– Det viktigste er sikkerhet, sier bataljonssjef Stein Grongstad.
– Vi har ikke råd til å tape folk mens vi øver.
Han skal holde det han kaller ordrebrif i kommandoteltet på Glomås, et lite stykke nord for Røros. Der holder bataljonen til. Krigen er snart over. Nå handler det om å få styrker, kjøretøy og installasjoner hjem til Indre Troms. Styrkene er over store deler av Hedmark og Sør-Trøndelag. Alt må samles. Mange av lastebilsjåførene er unge, vernepliktige, forklarer oberstløytnant Grongstad. De er 20-åringer som skal frakte mer enn 100 tonn og som allerede har gjort det i 20 dager i strekk. Enormt krevende, kaller han det. Og de er ikke ferdig enda.
Han er opptatt av at tempoet må ned og kjetting må på – dersom vær og føre tilsier det. Uansett.
– Vi har vært heldige hittil, sier han og roser soldatene.
– Hvordan selve øvelsen har gått? I henhold til avtalen. En side skulle vinne. Det viktigste for oss har vært at vi har nådd øvingsmålene våre.
Skarp operasjon
Litt senere gir han ordren. Det pågår fortsatt kamper lenger sør. Men nå skal materiell og utstyr flyttes ut av krigssonen. Store deler av kjøretøyene og materiellet skal på skip, noe kjøres på vogntog. Soldatene skal flys hjem. Alt må skje i løpet av få dager. Men først skal utstyr vaskes.
«Lekekrigen er over», sier Grongstad på ordrebrifen. Nå skal de over på en skarp operasjon. De skal redeployere.
– Det er ikke tid for å koble av. Hvis vi ikke når de tidsrammene vi er tildelt, går det utover en hel bråte andre. Marsj nordover!
Hvis vi ikke når de tidsrammene vi er tildelt, går det utover en hel bråte andre
– Å operere i Sør-Trøndelag og Hedmark er ikke så forskjellig fra å være i Indre Troms, sier planoffiser Lars Pedersen.
– Vi må fortsatt gjennom dalfører. Det er der veiene er. Det gjør at det er en del restriksjoner på hvor vi kan kjøre.
De vernepliktige som er med til øvelsen, er 18-månederssoldater. De nye soldatene, som kom inn i august er igjen i Nord-Norge.
– De er ikke ferdig utdannet til å kjøre militær lastebil, sier kommandersersjant Kjell Åge Fossland.
– Vi tok en test i fjor: Om vi rakk å utdanne soldater til tidspunktet for når Trident Juncture skulle starte. Det vi lærte da, var at det ikke ble bra nok.
Vi tok en test i fjor: Om vi rakk å utdanne soldater til tidspunktet for når Trident Juncture skulle starte. Det vi lærte da, var at det ikke ble bra nok
Derfor tok de i stedet en håndsopprekning blant dem som var vernepliktige i våres. Kunne 30 soldater tenke seg å bli seks måneder til – for å få med seg Trident Juncture? 30 hender gikk i været.
Pakker sammen på Tynset
Drøyt seks mil lenger sør har troppssjef Malin Solberg Skogen laget en modell av øvingsområdet, med greiner, steiner og treningsutstyr. Glomma er et tau. Magasinene er kolonner. Det er midt på dagen. Kompani tre holder til på en skytebane utenfor Tynset. Frontlinja under øvelsen er to mil lenger sør. I forrige uke var det 18 minus og snø her. Nå er det plussgrader og gjørme. Løyntant Solberg Skogen er troppssjef for vedlikeholdsdelen av kompani tre. Hun forteller soldatene sine hva de skal gjøre: De skal ut av krigssonen.
– Vi skal kjøre kolonne herfra – gjennom Tynset til Tolga. Så skal vi til Røros og Glåmos, sier hun og peker på modellen med en stokk.
– Vi kjører klokka tolv.
Forflytningen er taktisk frem til Tolga, forklarer hun. Små enheter fra fienden skal være infiltrert langs veien. Etter det er forflyttingen administrativ. Planen er å flytte det aller meste til Glåmos. Noe skal til Røros.
– Hva skjer hvis dere treffer på fienden?
– Vi rapporterer. Så kjører vi gjennom. Hensikten til de fiendtlige enhetene er ikke å gå i strid, men å forstyrre.
– Hva er det mest krevende med denne operasjonen?
– Det uforutsette: Når kjøretøy bryter ned og hvis det går utover sivil trafikk. Det må vi prøve å unngå. Om natten er det så lite trafikk at da er heldigvis ikke det et problem.
Solberg Skogen beskriver Trident Juncture som en god øvelse. De har fått trene på forflytninger. Og de har klart å gi alle vognførerne nok søvn.
– Det gikk noen varsellamper da det var så mange ulykker i begynnelsen av øvelsen. En av beltevognene våre havarerte. Selv om det var amerikanerne som kjørte den.
Det gikk noen varsellamper da det var så mange ulykker i begynnelsen av øvelsen
– Hva er en god øvingsdag for deg?
– Når vi får meldinger om behov for reparasjoner på kjøretøy. Da blomstrer soldatene og mekanikerne. Da får de masse å gjøre, og det er noe de liker veldig godt.
– Har det vært nok å gjøre?
– Jeg hadde håpet det skulle være mer. Vi er bare oppsatt med 50 prosent av det vi skal være, men vi hadde likevel klart flere oppdrag.
Testskyter med 12,7
Nå skal de pakke sammen, før de forlater Tynset. Men først må de kontrollere noe av utstyret. Derfor skal de testskyte med 12,7 mitraljøse.
– Det gjør vi som regel to ganger. Vi gjorde det også da vi kom hit og satte opp leiren, sier hun.
– Fiende klokka en.
Er det en som roper. Jonas Eitran skyter.
Ny ordre: Kjøretøyer fra venstre mot høyre. Ild!
Eitran skyter igjen.
– Kjempekult, sier han etterpå.
– Å skyte med 12,7 er et skikkelig adrenalinrush.
Han satt der dagen før også. Da var det reelt. Et helikopter fra sørstyrken var meldt på vei nordover. Øvingsordren: Skyt. Men helikoptret kom aldri.
Oppdrag utført
Deler av kompani tre drar mot frontlinja for å gjennomføre en siste forsyning. Resten pakker sammen. Noen timer senere er skytefeltet på Tynset tømt. Kompani tre kjører kolonne opp gjennom Rendalen. Det eneste som er igjen på Ty er en gjørmete og oppkjørt gressplen.
***
