Aldri før har så få fått refs

Det var altså 35 prosent færre refselser i 2022 enn snittet de siste fem årene. Til sammenligning ble det gitt over 10.000 disiplinære refselser hvert år på slutten av 80-tallet, står det i rapporten.

En refs er en disiplinær reaksjon for brudd på militære tjenesteplikter, brudd på militær skikk og orden og mindre alvorlige straffbare forhold.

I rapporten gjør generaladvokaten seg noen tanker om hvorfor tallet har gått så kraftig ned. En årsak kan være mer motiverte soldater, en annen kan være at det yngre befalet ikke har like god kjennskap til disiplinærinstituttet. Det er også en teori om at synet på refs som ledelsesverktøy har endret seg, og at ledere mener at andre virkemidler kan være like relevante.

Fem seksualrelaterte forhold

Med den store oppmerksomheten rundt seksuell trakassering i Forsvaret det siste året, er refs pekt på som én mulighet til å reagere på mindre alvorlige seksualrelaterte forhold. I 2022 ble det gitt refs i fem slike saker.

Embedtet skriver i årsrapporten at de i forbindelse med den store oppmerksomheten rundt varslingssaker, har opplevd en økning i antall henvendelser fra militære sjefer og varslingsmottakene i Forsvaret. Forsvaret har besluttet at alle seksualrelaterte varslingssaker skal innom krigsadvokatene eller generaladvokaten. Generaladvokaten gir deretter råd om saken skal være en straffesak eller håndteres som en disiplinærsak.

Samme år ble det avsagt tre dommer, samtlige tilståelsesdommer. To av dem handlet om militærnektersaker.

Den siste saken handlet om brudd på militær tjenesteplikt, der domtfelte hadde filmet en kollega i dusjen i Lituaen og Latvia. Denne saken fikk stor oppmerksomhet etter at kvinnen som var fornærmet i saken, fortalte om sine opplevelser i et større intervju i VG.

Få saker med befal

Det er aller flest vernepliktige som får refs. Andelen befal blant de som blir refset ligger på omtrent 5 prosent. I 2022 utgjorde det tolv saker.

Totalt ble elleve personer refset for fravær, 63 personer refset for saker som gjaldt påvirkning, bruk eller oppbevaring av alkohol, 23 saker gjaldt våpen og ammunisjon.

36 saker gjaldt militær underordning, som skal verne om respekten for den militære kommandomyndigheten. I 2021 utgjorde den til sammenligning 168 saker. Årsaken til at kategorien hadde så mange saker, var fordi den favnet om brudd på ordrer gitt for å redusere smitterisikoen for koronaviruset.

45 saker gjeldt brudd på militære tjenesteplikter, mens 42 saker handlet om straffeloven og militær skikk og orden. Den største underkategorien gjalt seksuell handling med samtykke (17 saker).

Nesten ni av ti refselser innebar bot med subsidiær arrest, 5 prosent fikk frihetsinnskrenkning og 8 prosent fikk irrettesetting.

I 2022 fikk generaladvokaten 658 saker til kontroll fra militære sjefer, mot 998 saker i 2021. I 2020 var tallet 912. I rapporten står det at de to foregående året var preget av korona.