Rapport: Kystvakten bruker mindre tid på fiskerikontroll

​– Kystvakten brukte om lag 34 prosent av tiden til ressurskontroll i 2018. De har ikke registrert tidsbruk til fiskerikontroll systematisk tidligere, men opplyser i sitt innspill til utvalget at anslagsvis 70 prosent av tidsressursene gikk til ressurskontroll for ti år siden, heter det i den Nasjonale offentlige utgreiinga (NOU) "Framtidens fiskerikontroll", som ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet fredag. 

Sjef for Kystvakten, Ottar Haugen sier til Forsvarets forum at han ikke kan gå god for tallene til utvalget, men at det stemmer at de har mindre tid til rådighet til ressurskontroll.

Utvalget skriver at nedgangen skyldes at Kystvakten må bruke kapasitet på andre oppdrag, som militære oppdrag, søk- og redningsoppdrag og økt turistaktivitet i havområdene rundt Svalbard, samt innfasing av helikopteret NH90.

– Tidligere hadde Kystvakten egne helikopter som ble brukt i ressurskontrollarbeidet. Denne kapasiteten skulle erstattes av nye NH90-helikopter. Innfasingen har hittil ikke resultert i økt kapasitet hos Kystvakten, heller tvert imot, står det i rapporten. Videre påpekes behovet for å teste, videreutvikle og styrke kompetansen for bruk av droner i årene som kommer.

Haugen forklarer at de ikke har like mye tid til ressurskontroll på grunn av andre oppgaver Kystvakten har i henhold til Kystvaktloven, dessuten har de hull i besetningene fordi mannskapene er på kompetansebyggende kurs og opplæring. 

– Det er økte krav til mannskapene som følge av kystvaktloven. Det er også høyere krav til at kompetansen skal være formalisert, og at de derfor må dokumentere den. Vi bruker mye tid på å få folk inn og ut fra kurs, forklarer Haugen.

Leste du denne? Det går så lang tid mellom hver gang de får tilgang på helikopter, at Kystvakten har bestemt at noen skip ikke skal bruke det lenger.

Færre fiskebåter, men mer spredning

Kystvakten, som ble opprettet i 1977 som en følge av at Norges økonomiske sone ble etablert, har som hovedfunksjon i fredstid å hevde norsk suverenitet og utøve myndighet i norske farvann. 

Organisatorisk ligger Kystvakten under Sjøforsvaret, og ledes av sjef Kystvakt fra hovedkvarteret på Sortland. Høsten 2019 hadde de 13 fartøy, hvordan åtte brukes av ytre kystvakt, mens fem brukes av indre kystvakt. 

Til neste år mottar Kystvakten to nye fartøy. De er nå i ferd med å utrustes med nødvendig utstyr, opplyser Haugen i Kystvakten.

Tester arktisk drone fra Kystvakten: Utfordrer dronen med store avstander, færre kommunikasjonsmuligheter og økende trafikk

Antall aktive fartøy i norske farvann er redusert vesentlig de siste tiårene, men Kystvakten har registrert en økt geografisk utbredelse de siste årene, står det i rapporten. I de mest intensive periodene av året fiskes det i alle deler av norsk farvann samtidig.

– For Kystvakten er det å være tilstede der fiskeriene foregår helt avgjørende. Økt utbredelse av fiskeriaktiviteten gjør det utfordrende for Kystvakten å være tilstede der hvor hovedfiskeriene pågår, står det i NOU'en. Skagerrak og Nordsjøen nevnes som spesielt utfordrende. Det pekes også på at disse områdene kan oppleve et økt press som følge av Brexit, når EU-fartøy får begrenset tilgang til britisk sektor.

Kystvakt-sjefen opplyser at når de to nye fartøyene ankommer på nyåret, vil det bli satt to fartøyer i Nordsjøen. 

Mangelfull tilstedeværelse i høyrisikoområder

Det mangler ofte tilstedeværelse i fiskerier som er vurdert som høyrisiko, slår rapporten fast. Videre heter det:

– Kystvakten har i sine siste årsrapporter uttrykt bekymring for kapasiteten til ressurskontroll. Det kan stilles spørsmål ved om dagens organisering sikrer at Kystvakten kan ivareta sine oppgaver etter kystvaktloven og havressursloven på en god nok måte.

Mellom 2005 og 2018 har antall inspeksjoner Kystvakten har gjennomført, gått ned 40 prosent, heter det i rapporten. Likevel er antall reaksjoner relativt stabilt. Utvalget skriver at det tilskrives en mer risikobasert kontroll - at de er mer treffsikre i kontrollene.