Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_3049_rakettartilleriskullforum_3049_rakettartilleriskullhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10832Julekalender dag 7: «Hærens storslegge» på lagerRakettartilleri til halvannen milliard kroner står på lager i Bjerkvik./forum-media/PubImages/mlrs 1 1331.tiff.jpgVELLAGRET: I likhet med god vin har MLRS vært lagret lenge. – Rakettartilleriet kom hit før meg, sier Clas Gøran Holmberg, som begynte på Elvegårdsmoen i 2006.

​Denne saken ble opprinnelig publisert ​i papirutgaven av Forsvarets forum (mars 2015). Nå publiseres den for første gang på nett, i anledning Forsvarets forums Julekalender 2019.

De står parkert i en lang rekke med bare noen centimeters mellomrom. Rådyre våpensystemer dekket av et tynt lag støv. Fra taket henger en stor slange som blåser tørrluft inn gjennom vinduet. Nå er det nemlig rusten som er den største fienden for det kraftige artillerisystemet.

– For ett år siden var det bestilt transport for å sende vognene til opphogging. Men så kom det kontrabeskjed. Inntil videre står våpensystemet her fortsatt, forteller Clas Gøran Holmberg.

Han er daglig leder for strukturlager Nord.

Slegge

Det ble kalt «Hærens storslegge» da det ble vist frem i 1998. Multiple Launch Rocket System (MLRS) består av et beltegående kjøretøy med plass til tolv raketter. Hver vogn kunne skyte med dobbelt så lang rekkevidde som kanoner med konvensjonell ammunisjon.

Men allerede i 2005 ble systemet tatt ut av oppsetningen. Den høyteknologiske «slegga» var blitt avleggs etter bare noen få år i aktiv tjeneste.

Vi spoler ti år frem i tid. På Bjerkvik står MLRS fortsatt på lager. Nå vurderer Forsvarsstaben om artillerisystemet likevel kan ha en fremtid i Hæren.

Archer

– Vi har stoppet avhendingsprosessen av MLRS i påvente av utredningen om nytt artilleri til Hæren, bekrefter oberst Anders Lundesgaard i Forsvarsstaben.

I desember 2013 ble samarbeidet med svenskene om nytt artillerisystem avsluttet. I kjølvannet av det begynte man å se på alternativer til Archer.

– Hæren trenger nytt artilleri ettersom de eksisterende M109-vognene går ut på teknisk levealder innen kort tid. I den sammenheng vil vi at MLRS skal vurderes på nytt, sier Lundesgaard, sjef for materiellseksjonen i organisasjonsavdelingen.

Ammunisjon

Hæren og Forsvarets logistikkorganisasjon samarbeider om å utrede en fremskaffelsesløsning på nytt artilleri. I den sammenheng skal de også vurdere hva slags rolle MLRS kan ha i artillerioppsetningen til Hæren.

– Dette er et arbeid som pågår frem til våren 2016. Om det kommer en anbefaling om å gjenoppta bruken, gjenstår å se. Det er en ren hær- og logistikkfaglig vurdering. Å ha forskjellige typer artillerisystem medfører både utdannings- og logistikkmessige konsekvenser. Det har også en driftskostnadsdimensjon. Samtidig har utviklingen på ammunisjonssiden gjort at MLRS kan være et aktuelt supplement til nytt rørartilleri, sier Lundesgaard.

Rekkevidde

På Forsvarets høgskole i Oslo jobber oberstløytnant Tore Ketil Stårvik. Han er hovedlærer for landoperasjoner og mener det er på tide å ta i bruk MLRS igjen.

– Da man anskaffet rakettartilleriet, ble det bare kjøpt inn cargo-granater med bomblets eller klaseammunisjon. Da dette ble forbudt, ble systemet satt på lager. Nå har man utviklet langtrekkende ammunisjonstyper med større rekkevidde, ildkraft og presisjon som ikke bryter med konvensjonen om klasevåpen. Dersom systemet kan oppgraderes, bør man ta det i bruk igjen, mener Stårvik.

Han har tidligere vært nestkommanderende i Artilleribataljonen.

Rekkevidde, presisjon, hurtighet og Natointeroperabilitet er stikkordene han ramser opp.

– Rakettartilleriet kan treffe mål som ligger opp mot 90 kilometer unna. Det er mer enn det dobbelte av rørartilleriet og en avstand hvor man normalt må bruke fly eller spesialstyrker for å påføre effekt. Vi ser gjennom øvelser i Nato, hvor vi trener artikkel 5-scenario, at systemet har stor betydning. MLRS kan være systemet som løser den gordiske knuten når man for eksempel mangler luftherredømme og evne til å påvirke viktige mål på dypet med luftkomponenten, sier han.

Avskrekkende

Stårvik mener det nå er et mulighetsvindu for å gjenoppta bruken av rakettartilleriet – også fordi fokuset flyttet seg mer over på våre egne nærområder.

– Har situasjonen i Øst-Europa gjort MLRS mer aktuelt?

– Det tror jeg man kan si. Kravet til presisjon og rekkevidde har ikke blitt noe mindre, også fordi vi ser at kampene ofte foregår i områder med sivile. MLRS kan ta ut mål på dypet som kommando- og kontrollsentre, luftvernsystemer, artilleri og logistikk. Det virker derfor både på taktisk og operasjonelt nivå. Dersom man investerer i konvensjonell sprengammunisjon til systemet, kan dette være et fullgodt alternativ til rørartilleri, også på taktisk nivå i støtte til brigaden. Men andre får avgjøre om det finnes rom for begge systemer. Men dersom jeg måtte velge, hadde det blitt MLRS.

Bjerkvik

Tilbake på lageret er rakettartilleriet plassert ved siden av en eldre slektning. Selv M109-kanonene ser små ut i kontrast til den ruvende silhuetten til MLRS. «Mosjonert», står det skrevet med kritt på bakluka av kanonen. 

 

 

forum_3049_rakettartilleriskullforum_3049_rakettartilleriskullhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10833MLRS: Multiple Launch Rocket System (MLRS) består av et belte- gående kjøretøy med plass til tolv raketter./forum-media/PubImages/mlrs vogn 1348.tiff.jpgMLRS: Multiple Launch Rocket System (MLRS) består av et belte- gående kjøretøy med plass til tolv raketter.
forum_3049_rakettartilleriskullforum_3049_rakettartilleriskullhttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10834MLRS: Multiple Launch Rocket System (MLRS) består av et belte- gående kjøretøy med plass til tolv raketter./forum-media/PubImages/mlrs vogn 2 1349.tiff.jpgMLRS: Multiple Launch Rocket System (MLRS) består av et belte- gående kjøretøy med plass til tolv raketter.

Ettersom våpensystemet fortsatt er i bruk, så starter man regelmessig motorene og sjekker at alt fungerer. Det yngre rakettartilleriet derimot har nærmest stått på stedet hvil siden 2005. Neste stopp kan enten bli skytefeltet eller skraphandleren.

– Det blir ikke kostnadsfritt å oppgradere systemet. Men man må se dette opp mot kostnadene ved å kjøpe nytt rørartilleri. Dersom det viser seg at MLRS er for gammelt, har vi mistet en mulighet til å ivareta og videreføre en stor investering, avslutter Stårvik.

– En skandale

Pål Nygaard mener det er på tide å børste støv av rakettartilleriet. Nygaard er tillitsvalgt for Norges Offisersforbund i Troms og Finnmark og kaller førtidspensjoneringen av MLRS en av de største skandalene i nyere forsvarshistorie.

– Med tanke på størrelsen på Hæren så er vi under den kritiske massen. Langtrekkende ildkraft, som MLRS, kan til en viss grad kompensere for dette. Men når man verken har volum eller ildkraft så blir det en dobbel ubalanse, utdyper han.

Et av problemene mener han er materiell som nærmest er klart for å settes på museum. Han mener derfor at rakettartilleriet på Bjerkvik etter en oppgradering representerer en enorm beredskap for det nasjonale forsvaret.

– Det er klokt at man ikke har hugget opp vognene. Forsvaret bør absolutt oppgradere systemet og starte utdanningen av personell. Vi trenger et «fregattprosjekt» for Hæren med betydelige investeringer i materiell. Da er MLRS er naturlig sted å starte, sier Nygaard.

– Ikke mulig

– Rakett- og rørartilleri utgjør forskjellige kapasiteter som utfyller hverandre. Det er derfor ikke mulig å erstatte sistnevnte med MLRS, mener oberst Lars Huse.

Han er fagsjef artilleri og understreker at rørartilleri er det som gir størst grad av fleksibilitet. Det kan fungere som nærstøtte til en infanteri- eller pansret kavaleriavdeling. Foreta kontrabeskytning av fiendtlig artilleri, treffe punktmål eller avgi områdevirkende ild. Ammunisjonskostnadene er dessuten helt andre per enhet i forhold til MLRS.

– Rørartilleri er bedre på nærstøtte til manøverstrid. I en ideell verden hvor man ikke tenker på begrensinger, så vil man ha en mest mulig velfylt verktøyboks. Men hva gir oss mest fleksibilitet og bredde for de ressurser vi rår over? Da blir svaret rørartilleri, sier Huse.


Publisert 7. desember 2019 07:00.. Sist oppdatert 9. desember 2019 07:52.