I slutterklæringen fra Nato-toppmøtet står det fortsatt det samme som det sto i 2014. Det var da landene lovet å bevege seg mot to-prosent-målet – innen 2024.
Men midt i et møte om Ukraina og Georgia, tok Donald Trump på nytt opp byrdefordelingen i Nato. Han gikk til angrep på Tyskland og de andre landene som ikke bruker to prosent av BNP på forsvar, deriblant Norge. Det førte til et ekstraordinært møte – om nettopp byrdefordelingen.
USA bruker i dag 3,5 prosent, ifølge tall fra Nato. Tyskland bruker i overkant av 1,2. Norge er på 1,6.
– Debatten var heftig, sier den polske presidenten Andrzej Duda på en pressekonferanse.
– Vi fikk demonstrert forskjellene mellom USA og resten av Nato. Trump ønsker at alle Nato-land skal nå to prosent så snarlig som mulig.
– Polen setter pris på denne debatten for det betyr at dersom flere bruker mer på forsvar får vi bedre sikkerhet. Men vi forstår at det er vanskelig for mange land å øke forsvarsbudsjettene sine på kort sikt. Slikt må planlegges.
Polen er et av landene som nesten bruker 2 prosent og var også ett av landene som slapp kritikk fra den amerikanske presidenten.
– Ifølge Trump brukte vi 1,99 prosent. Det skyldes at BNP-en vår er blitt større. Men i 2019 skal vi være på 2,1. Vi må fortsatt øke for å styrke forsvaret vårt slik at vi får mer sikkerhet.
I 2019 skal vi være på 2,1. Vi må fortsatt øke for å styrke forsvaret vårt slik at vi får mer sikkerhet
– Etter to prosent, bør vi begynne å snakke om å gå høyere, sa USAs president Donald Trump på sin pressekonferanse – rett etter det ekstraordinære møtet.
– I fremtiden bør det bli fire prosent, jeg synes at fire prosent er et veldig bra tall, sa han.
– Nato er viktig for USA, men Nato hjelper Europa mer enn de hjelper USA.
Nato er viktig for USA, men Nato hjelper Europa mer enn de hjelper USA
– Jeg opplevde at det var en god diskusjon, sier Erna Solberg.
Ifølge statsministeren står slutterklæringen fortsatt.
– Flere land har sagt de vil øke raskere, men det er ingen endringer på løftet om å bevege seg mot to prosent innen 2024, sier hun.
– Over bordet er det gitt klare forpliktelser om å gjøre det man kan – så fort man kan – for å komme opp mot to prosent. Det gjelder spesielt land som ligger langt ned mot én prosent. De fikk det største trykket.
Over bordet er det gitt klare forpliktelser om å gjøre det man kan – så fort man kan – for å komme opp mot to prosent
Hun sier at det blir ingen endringer på de norske forsvarsplanene. Norge planlegger allerede å øke budsjettet med 24 prosent.
– Vi øker for å bevege oss mot to prosent. Siden BNP har økt mer, må vi også øke forsvarsbudsjettet mer.
– Jeg opplever at det har vært et møte som har levert på substans. Det er en felles forståelse for at vi må bruke mer på forsvar og at USA skal bruke mindre.
– Det landene har gjort, er å understreke at de står ved den forpliktelsen. Og det gjør dette vedtaket sterkere enn det vi hadde. Men vi kan ikke endre fra 1. januar 2019. Så enkelt er det ikke. Vi må bruke pengene på noe fornuftig. Vi må ha en plan og en strategi. Det er derfor vi har en langtidsplan når vi trapper opp, og vi skal ha en ny langtidsplan når vi trapper ytterligere opp.
Vi kan ikke endre fra 1. januar 2019. Så enkelt er det ikke. Vi må bruke pengene på noe fornuftig.
Generalsekretær Jens Stoltenberg sier at det har vært et toppmøte der landene har forstått alvoret når det gjelder det å
investere mer i forsvar.
– Landene forstår at det haster og at det er viktig å
levere, sier han.
– Det hadde vi åpne og ærlige diskusjoner om. Jeg mener det er en styrke når
29 land snakker åpent til hverandre. Vi hadde behov for en runde til om byrdedeling. Det skyldtes at vi ikke
var i mål. Men det å ha ulike meninger er ikke et uttrykk for svakhet så lenge
vi klarer å konkludere til slutt.
– President Trump har en direkte stil. Han sier hva han mener, det er
annerledes enn hva mange andre politiske ledere gjør, men det er ikke noe nytt
at USA presser på for at landene som bruker under to prosent av brutto
nasjonalprodukt skal investere mer. Den gode nyheten er at det er alle enige i.
Det er ikke noe nytt at USA presser på for at landene som bruker under to prosent av brutto nasjonalprodukt skal investere mer. Den gode nyheten er at det er alle enige i
Kort tid før norsk presse
fikk snakke med Stoltenberg i Brussel, holdt han en internasjonal pressekonferanse.
Der ga han Donald Trump store deler av æren for at flere land bruker mer på
forsvar.
– Vi forventet tøffe diskusjoner. Det fikk vi. Alle allierte har hørt
Trump klart og tydelig. Og mens vi på 90-tallet kuttet budsjettene, øker vi nå.
Det gjelder både europeiske Nato-land og Canada. Og etter at Donald Trump ble
president, har vi brukt 41 milliarder amerikanske dollar mer på forsvar, sier Stoltenberg.
Etter at Donald Trump ble president, har vi brukt 41 milliarder amerikanske dollar mer på forsvar
– Nato er viktig for Europa, men Nato er også viktig for Canada og USA. Husk at
vi bare har brukt artikkel fem én gang. Det var etter angrepene 11. september
2001. Siden den gang har flere hundre tusen europeiske og canadiske soldater
tjenestegjort i Afghanistan.
