Debatt:

Privatiseringens pris

Hva skjer om vi bare fortsetter å gi bedrifter ansvar for fellesskapet?

Publisert Sist oppdatert

Den nordiske modellen er hyllet verden rundt og bygger på særlig to grunnpilarer: Høy likhetsgrad og skattefinansiert velferd. Privatisering bidrar til å undergrave begge. Penger og makt flyttes lenger unna fellesskapet. Tilbake får vi mer ulikheter og mindre fellesskap.

Velferdsaktører gjør en viktig jobb og er oftest seriøse, men opererer kun der de kan tjene penger. Sånn tøyes forskjellene på hva slags tjenester som tilbys hvor. Ikke sjelden settes pensjoner i spill. I Fagforbundet har helsearbeidere, barnehageansatte og renholdere mistet AFP når arbeidsplassen har blitt privatisert. Det svekker den ene av pilarene i modellen. Yrker med overvekt av kvinner rammes. Lavtlønte taper, mens rike eiere blir rikere.

Hver gang en ny tjeneste privatiseres, så starter en ny pengestrøm ut av felleskassa og inn i et bedriftsregnskap. I boka Velferdsprofitørene (2015) følger forfatteren Linn Herning pengene. De sluses gjerne gjennom et innfløkt nettverk av selskaper. Alt med ett formål: Å unndra skatt og få økt profitt. Noen ganger havner også pengene i skatteparadiser. Da svekkes pilar nummer to og fellesskapet tappes. I det siste rikelig illustrert i VGs dokumentar Fosterhjemskongen. Der har en forretningsmann mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet.

Privatisering pulveriserer også ansvar. Nylig så vi at utenlandske IT-arbeidere hadde tilgang til norske pasientjournaler og nødnettet vårt. 

I Forsvaret har vektere måtte fotfølge innleide renholdere fordi de fast ansatte er privatisert bort. 

Privatisering gir også mer byråkrati for anbud og kontrakthåndtering.

Norge er som sterkest når fellesskapets ressurser brukes på oss alle og er under demokratisk kontroll. Samtidig må samfunnet ha mest mulig bærekraft. Da bør svaret være mer omstilling og effektivisering, ikke privatisering. Der lojaliteten ligger i fellesskapet og ikke i aksjeselskapet.

I dag øker de økonomiske forskjellene i Norge. Bare fra 2013 til 2015 har de økt med 9,7 prosent, ifølge Det tekniske beregningsutvalget (TBU). I regjeringens perspektivmelding varsles det mer utgifter og mindre inntekter. 

Hvordan sikre velferd for alle og en sterk nordisk modell?

Privatiseringen av velferdsstaten representerer den viktigste ideologiske endringen i Norge i nyere tid.

 Vi bør alle spørre oss til hvilken pris.