Polarstasjoner bygges ned

​– Jan Mayen ligger i et område hvor det oppstår mange lavtrykk som når Norge, men behovet for dedikert meteorologisk personell oppleves ikke lenger like sterkt av MET. Det vil være mulig med en automatisert løsning hvis teknisk personell lokalt kan bistå ved behov, påpeker MET-direktør Roar Skålin.
På Jan Mayen er det i dag fire MET-stillinger og 14 stillinger som Forsvaret administrerer. Det er Cyberforsvaret som drifter Jan Mayen på vegne av Samferdselsdepartementet.

Ved årsskiftet overtar Klima & Miljødepartementet ansvaret for MET fra Kunnskapsdepartementet. Og begge disse departementene vurderer behovet for tilstedeværelse og bemanning på Jan Mayen som betraktelig redusert, mens øvrige berørte departementer støtter seg til en vurdering gjort i 2014 som konkluderte med uendret tilstedeværelse.

– Det som har endret seg siden 2014, er at vi har fått automatiske målesystemer som er mer pålitelige. Vi ser for oss å bruke autosonder der vi i dag slipper ballonger manuelt, sier MET-direktør Skålin.

I disse dager gjør nye folk seg klar til avreise til Jan Mayen, og om kuttene gjennomføres, vil det ikke skje før i 2019.

Forsvaret blir. – Vi har ingen planer om å bygge ned, og må beholde dagens bemanning. Forsvarets folk går turnus for å holde anlegget i drift. Hvis vi skal ta over noen av de oppgavene MET sine folk utfører i dag, kan det også bli aktuelt å øke bemanningen, sier seniorrådgiver Rune Nilsson i Cyberforsvaret.

Nilsson er også EBA-koordinator, og glad for at Regjeringen i neste års statsbudsjett foreslår å sette av 5 mill kroner til prosjektering av nybygg på Jan Mayen. Dagens bygningsmasse er svært nedslitt, med setningsskader og råte. Mange bygg skulle være midlertidig, satt opp rundt 1960. Det nedlagte Loran C-anlegget står ubrukt, og Nilsson tror det kan være mulig å nedskalere bygningsmassen noe. Men på en slik øde stasjon – 100 mil fra fastlandet – må det også tas høyde for perioder med overlapping av personell og ekstra vedlikehold.

Asbest-bombe. På grunn av fare for spredning av brann, inneholder bygningene på Jan Mayen mye asbest. Departementet har tidligere fått beskjed om at hvis tak eller vegger ramler sammen, vil asbest alene være grunn til at stasjonen blir evakuert. Bare for å sanere dagens bygningsmasse er det antydet kostnader på 120 millioner kroner. Og oppføring av ny stasjon vil tidligst kunne starte i 2020.

På vulkanøya er det også en feltflyplass som seks-åtte ganger i året anløpes av Hercules transportfly. De bringer forsyninger og personell som skiftes ut hvert år. Og nettopp de manuelle værobservasjonene på flyplassen ses på som kritiske av MET, fordi mennesker ser vesentlig mer enn hva instrumenter kan registrere. Men denne observasjonstjenesten vil kunne gjennomføres etter opplæring uten at meteorologisk personell er til stede, mener direktøren i MET.

For øvrig har Danmark negative erfaringer med automatiseringen av en stasjon på Grønland. Men det mener danskene selv har sin årsak i at de kjøpte utstyr med vekt på pris, og ikke kvalitet.

Sikkerhetspolitikk. – Vi må ikke glemme at norsk tilstedeværelse på Jan Mayen inngår som en viktig del av norsk suverenitetshevdelse i nordområdet. Jan Mayen er norsk, den militære stasjonssjefen ivaretar roller som politimyndighet, miljøvernmyndighet, og er statens øverste representant på Jan Mayen. Stasjon Jan Mayen har de senere årene fått flere nye systemer å drifte og Norge har dermed revitalisert og aktualisert Jan Mayen sine samfunnsleveranser. Selv om Loran C ble stengt i 2016 er fortsatt leveranser fra stasjonen vår minst like viktig for navigasjon gjennom våre Egnos og Galileo-stasjoner, sier stasjonssjefen på Jan Mayen, kommandørkaptein Kristian Weihe.

I tillegg driftes radioutstyr for Telenor, flere seismiske stasjoner og en vannstandmåler for Kartverket.

Hopen automatiseres? Også på Hopen og Bjørnøya – som begge ligger sør for Svalbard – vurderer MET-kutt. Hopen har fire ansatte, og kan bli helautomatisert, for der slippes ikke ballonger. På Bjørnøya kan det bli en reduksjon i bemanningen, som nå teller ni personer. Begge disse øyene omfattes av Svalbardtraktaten, og her er ingen militære.

– Vi utreder nå en automatisering. Før vi gjør endringer, skal vi vurdere konsekvensene for andre i området. Men sikkerhetspolitikk legger vi oss ikke borti, sier direktør Skålin.

Det er statlig effektivisering (ABE-reformen) som ligger bak vurderingene om å kutte, og på Hopen har MET regnet ut at fire millioner kroner kan spares ved automatisering.