USA lokker med statsborgerskap hvis utlendinger verver seg til militæret

Verken hæren eller luftforsvaret kommer til å nå rekrutteringsmålene sine for i år, skriver nyhetsbyrået AP. Ei heller for det amerikanske sjøforsvaret ser det lyst ut. I 2023 er det bare US Marine Corps som ser ut til å nå de planlagte tallene.

Årsaken til de store utfordringene med å rekruttere personell er sammensatte. Militæret sliter i konkurranse med jobber i det private som ofte er bedre betalt og mindre risikofylte. Militære ledere opplyser dessuten at det bare er rett over 20 prosent som innfrir de fysiske, mentale og andre kravene til militærtjeneste.

Det er bakteppet for det siste av en rekke grep USA gjør for å få flere folk inn i de væpnede styrkene, nemlig å tilby statsborgerskap for den som verver seg.

– Vi har et stort antall mennesker med lovlig oppholdstillatelse i USA som er eksepsjonelt patriotiske. De er eksepsjonelt takknemlige for de mulighetene dette landet har gitt dem, sier generalmajor Ed Thomas i det amerikanske luftforsvaret, som leder avdelingen for verving til forsvarsgrenen.

Hæren innførte muligheten for statsborgerskap i fjor, mens det amerikanske luftforsvaret åpnet opp for den samme muligheten i år. I april avsluttet de første 14 kandidatene sin grunnleggende soldatutdanning i luftforsvaret, og mottok med det sitt statsborgerskap. Det var blant annet personer fra Kamerun, Jamaica, Kenya, Filippinene, Russland og Sør-Afrika.

Les også:

Nå blir tatoveringer i nakke og på hender lov i USAs luftforsvar

Thomas påpeker at det er en relativt omfattende prosess for å klarere kandidatene, og dette gjøres i tett samarbeid med migrasjonsmyndighetene.

Når det gjelder hæren har nærmere 2900 personer med oppholdstillatelse vervet seg siden 1. oktober. Den største gruppen kommer fra Jamaica, og utgjør 385 personer. Den nest største gruppen er fra Mexico, fulgt av Filippinene og Haiti.