Troppssersjant Joakim ble skadet under trening: – Følte at Nav hadde ammunisjon 

Joakim Røgeberg er vant til å trene. Han har spilt håndball i 22 år og liker å bruke tid på golf, ballspill og fysisk aktivitet på fritida. Kanskje var det derfor han ikke reagerte med én gang, da han kjente at skuldra svikta for to år siden. 

I 2021 var han troppssersjant i Sambandsbataljonen da han bestemte seg for å få inn en treningsøkt sammen med noen av kollegene og sjefen. Benk, brystpress og militærpress stod på planen. 

– Jeg kjente plutselig at jeg fikk en svikt i høyre skulder, som både jeg og sjefen min la merke til, men jeg tenkte at det sikkert skjedde fordi jeg hadde mista futtet litt. 

– Så jeg tar noen curls på slutten av økta. Jeg har trent såpass lenge at det ikke er uvant å ha litt vondt og føle på litt stølhet, sier han til Forsvarets forum.

Svette og skjelvinger

Det var ikke før etter at han hadde lagt seg at Røgeberg skjønte at noe var veldig galt. Han våkna ganske sent, og satt seg rett i bilen for å komme seg til legevakta. 

– Der ble jeg fortalt at jeg mest sannsynlig hadde en skulder ute av ledd, og legen sendte meg i en taxi til Narvik. Der ga de meg en nerveblokade og sendte meg tilbake til Bardufoss. 

Nerveblokader varer, lik andre bedøvelsesformer, ikke for alltid. Da bedøvelsen gikk ut skjøt smerten i været. Ti av ti på smerteskalaen, forklarer Røgeberg. 

– Jeg svetta, skalv og klarte så vidt å prate. Etter et raskt besøk på legevakta gikk turen rett tilbake til sykehuset, og jeg hadde vel alle spesialistene de hadde der innom. 

– Konklusjonen var at det var en rift i labrum, som holder skuldra på plass. Så hver gang jeg slappa av skjøt det smerter nedover hele kroppen, sier Røgeberg. 

Avvist

Etter litt over en uke gikk turen tilbake til Bardufoss, og administrative oppgaver med armen i fatle, etter en ukes sykemelding. Røgeberg kunne ikke løfte armen over 90 grader, forteller han. 

– Jeg begynte å gjøre klar dokumentene til Nav, og ble litt nervøs for om dette ble godkjent eller ikke. Så jeg skrev, som sant er, at det som skjedde var i henhold til Militær fysisk trening (MFT) og arbeidstid. Jeg følte at jeg hadde en ganske god sak, sier han. 

Det ble avvisning. Tre ganger. På forhånd hadde Røgeberg fått tips fra kolleger om at han burde lyve og si at skaden skjedde mens han var ute i felt. Det er en kjent sak at treningsrelaterte skader «aldri» blir godkjent, hevder han.  

– Jeg følte at de hadde ammunisjon. At dette var en sak de hadde behandla før og avvist mange ganger. Den første grunnen til avslag var helt useriøs – de hadde gjort en diagnose av meg uten min lege til stede, sier Røgeberg. 

Forsvarets forum har sett avslagene fra Nav. 

I det første avslaget heter det at skaden må skje som følge av en uventet eller ytre hendelse i forbindelse med arbeidet, for at det skal være en yrkesskade. Også en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en usedvanlig påkjenning eller belastning, i forhold til det som er normalt i arbeidet, regnes som en yrkesskade. 

Dette henviser også Nav til i sitt svar, som du kan lese lenger ned i saken. 

I Røgebergs avslag står det videre at «belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.»

Røgeberg klødde seg i hodet av konklusjonen, og spør: 

– Hvordan kan de konkludere med at jeg har fått en belastningsskade uten å ha snakka med legen min i Narvik, og når det heller ikke står noe om det i noen av mine journaler? 

Hva om jeg blir ufør? 

Det Røgeberg fryktet mest var å bli ufør, uten å få økonomisk støtte til spesialist eller yrkesskadeerstatning. Røgeberg gikk alle rundene med Nav som ikke innebærer rettssak, forteller han. 

– For meg var det litt kost-nytte. Jeg skjønte at jeg ikke kom til å bli arbeidsinvalid, og hadde forsona meg med at skulderstivhet kom til å bli en del av livet. Jeg har vært med på bedre saker som har blitt avvist også, og var ikke motivert for å ta den kampen i retten der og da. 

Røgeberg legger til at han føler seg heldig som fortsatt kan være i jobb, men at han mener det er et problem at han opplever at staten ikke tar ansvar og at regelverket ikke gir forsvarsansatte nødvendige rettigheter etter at skader oppstår.

Forsvarets forum har tidligere skrevet om Eirik Lundby, som fikk rabdomyolyse under trening med U. S. Marines i 2018. Treningsøkten som ga Lundby rabdomyolyse har i retten blitt beskrevet som «overdreven machotrening». 

100 knebøy, 90 armhevinger, 80 hang-ups, 70 burpees, 60 rygghev og 50 sit-ups var opplegget den dagen, med 90 sekunders ferdigstilling mellom øvelsene. 

– Vil ikke ta på deg med en pinne

Forskjellen på Røgeberg og Lundbys saker er at Røgeberg ikke trente i en organisert fellesøkt, men at han dro på trening i arbeidstiden med kolleger, og trente på en måte man nok kan regne som normal belastning, ifølge ham selv. 

– Ifølge staten er jeg ikke skadet på jobb, men Forsvaret pålegger deg å trene. I Forsvaret er det et helt reglement som beskriver hvordan man kan sies opp om man ikke møter de fysiske kravene, men staten velger altså å ikke være ansvarlig for det statlige organet som Forsvaret er, sier han. 

Røgeberg understreker at det går fint nå, og at han fikk mye støtte og tilrettelegging i avdelinga etter skaden til å dra til fysioterapeut og ta pauser om nødvendig.

– Men det hjelper lite når staten i form av Nav ikke vil ta på deg med en pinne engang. Jeg er veldig utsatt for senskader i skulderen min, og har betalt for rehabiliteringen min selv, sier han oppgitt. 

Han trekker fram den nye erstatningsordningen politiet fikk innvilga i fjor, som går ut på at ansatte og andre som gjør tjeneste for politiet får rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt organisert trening.

Uvanlig påkjenning eller belastning

Fagansvarlig Tord Anders Eliassen i Nav Familie og Pensjon skriver på en e-post til Forsvarets forum at det at en skade skjer på arbeidsplassen ikke er nok til å få den godkjent som yrkesskade. 

– Skaden må oppstå som følge av en arbeidsulykke, og i hans tilfelle kom vi fram til at det ikke hadde skjedd en arbeidsulykke. Vår vurdering er basert på Røgeberg sin skadeforklaring. 

– Han har ikke angitt et konkret tidspunkt for når skaden oppsto, og han har heller ikke forklart at det forelå en konkret hendelse som medførte en påkjenning eller belastning som er usedvanlig sammenlignet med hva som er normalt i hans arbeid, skriver Eliassen. 

Videre står det at siden Navs vurdering var at det ikke hadde skjedd en arbeidsulykke, var det ikke nødvendig å innhente ytterligere medisinske opplysninger.

På spørsmål om at Navs avslag kom med «ferdig ammunisjon», skriver Eliassen at Nav vurderer hver enkelt sak konkret opp mot vilkårene i loven, og at ingen saker avslås automatisk.

– En konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid kan godkjennes som yrkesskade etter folketrygdloven, skriver han og fortsetter: 

– Vanlige styrkeøvelser utført av personer som har trening som en del av sitt arbeid vil normalt ikke kunne godkjennes som yrkesskade selv om omfanget av øvelsene og intensiteten er høyere enn normalt. 

Grunnen til dette er at styrkeøvelsene i seg selv ikke vil medføre en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er vanlig i arbeidet, forklarer Eliassen. 

Nekter å svare

Forsvarsdepartementet har, etter gjentatte henvendelser, valgt å ikke svare på noen av Forsvarets forums spørsmål. I stedet skriver pressevakt Lars Gjemble følgende på e-post: 

– Forsvarsdepartementet mottok i september 2022 en utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Forsvarsstaben hvor det ble anbefalt å opprette en ordning for Forsvarets personell som tilsvarer den nye erstatningsordningen for politiet. Det pågår i dag et arbeid i departementet hvor denne utredningen gjennomgås.

– Vi har stor medfølelse med personell som skader seg under tjeneste i Forsvaret. Vi undersøker nå om de erstatnings- og forsikringsordninger vi har er gode nok, eller om det bør etableres en ny erstatningsordning også for Forsvarets personell.