Pappas dilemma

Sersjant Vegard Solheim Johnsen (29) er «eldgammel». Han er også drittlei. Forsvarets forum møter ham i en bås i kantina på Istindportalen i Målselv. Der sitter gamlingen og rister oppgitt på hodet.

Han er den eneste med barn i troppen og som en mann som pusher 30, er han i sin stilling nærmest som et fossil å regne. Men selv blir han gjerne værende i fem år til – så lenge det skjer en endring i arbeidstidsordningene.

– Det er døden for familiefolk. Det er for pendlere og ungkarer, de som har muligheten til å jobbe mye. Arbeidstidene går helt fint for dem uten forpliktelser utenfor jobben, sier Johnsen og legger til:

 – Jeg mener likevel at det er misbruk og utnyttelse av arbeidskraft.

Etter at flere kilder pekte på bruken av omfordelt arbeidstid i Hæren som et problem, har Forsvarets forum undersøkt saken. Kartleggingen viser at den omstridte arbeidstidskoden OA18 brukes i flere bataljoner, og periodevis mye. 

Fagforeningenes hovedtillitsvalgte, hovedverneombudet i Hæren og ansatte rapporterer det samme. De mener at bruken bryter med arbeidstidsreglene, noe vi skal vi komme tilbake til.

 – Utbredt og helt vanlig

OA18 innebærer at de ansatte jobber fra halv åtte på morgenen til seks på kvelden. Betalingen for én time OA er normalt én time avspasering. Det gir også et økonomisk tillegg, som flere kaller en symbolsk sum: 25 kroner utbetalt per time etter klokken 17. 

Halv åtte til halv fire er normal arbeidstid i Forsvaret, men ordinær arbeidstid kan likevel føres fra syv til fem. Ifølge fagforeningene burde arbeidstid utenfor dette tidsrommet blitt løst ved enten overtid, vakt eller øvelse. Det ville gitt mer penger i kassen for den ansatte. 

– Mange av våre medlemmer forteller at OA18 har blitt den nye normale arbeidstiden. 

Bruken er altså ganske utbredt og det er helt vanlig, sier Jan Helge Andersen, hovedtillitsvalgt for Hæren i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF). 

For noen oppleves avspaseringstimene som et gode, og muligheten for langhelger og lengre ferier er kanskje det som frister med en jobb i Hæren. For andre innebærer arbeidsdager til klokken 18 at de ikke rekker å hente i barnehagen. Småbarn skal helst i seng mellom klokken 18 og 20, så det blir knapt med familietid i hverdagen. 

For Vegard Johnsen føles det som at hver OA18-vakt er et steg på veien mot en skilsmisse, forteller han.

Etterlyser valg

Vegard Johnsens feltstøvel presser ned lyngen i skytefeltet Mauken i Indre Troms. Han har på seg refleksvest over uniformen og løper etter en bevæpnet soldat. Johnsen elsker jobben sin som gruppesjef i Sambandsbataljonens lettrelé-seksjon på Bardufoss. Ingen dager er like, oppgavene er varierte og han får tilbringe mye tid ute sammen med gode kollegaer.

29-åringen er en av dem Forsvaret aller helst vil beholde, faktisk så gjerne at de betaler over én million i bonus om han blir i fem år til. Han har erfaring og kompetanse i møte med yngre kolleger, som organisasjonen sårt trenger. Likevel må han hele tiden kjenne etter om smerteterskelen nå er nådd.

Så langt i år har sersjanten jobbet 269 timer omfordelt arbeidstid. Det viser timeføringssystemet hans. Timene tilsvarer mer enn syv normale arbeidsuker. Siden han fikk fast jobb i 2021 og frem til i dag, har han til sammen jobbet 1057 OA-timer. Det er i stor grad snakk om arbeidsdager fra 07.30-18.00. 

I stillingen som gruppesjef blir Johnsens hverdag tilrettelagt. Han kan gå hjem klokken 15.30 når det passer. Men han er den eneste som gjør dette – de andre jobber ofte til 18.00, sier han. Neste dag må Johnsen få kontroll på hvordan de siste timene dagen før gikk for seg, hva som ble gjort og hvor de kan begynne i dag. 

– Det burde være flere valgmuligheter når du skal jobbe lange dager. Man burde få velge mellom å få overtidsbetalt, eller ta det ut i timer. Hvis man liker det er det greit, men man burde ha et valg, sier han. 

Hjemme til ferdigpussede tenner

Hjemme i en lys stue sitter Johnsens kone, Malin Birkestrand (37), med deres fire måneder gamle sønn i armene. Hun jobber som radiograf på Finnsnes og pendler vanligvis tre kvarter til og fra jobb. Akkurat nå er hun hjemme i foreldrepermisjon.

Deres tre år gamle datter løper rundt på gulvet. Birkestrands datter på tolv år, som hun har fra et tidligere forhold, er hos pappaen sin. Jenta bor halvparten av tiden hos Johnsen og Birkestrand. 

Med tre barn kommer mye kjærlighet og glede, men også en god del logistikk. Alt må passe inn i den travle hverdagskalenderen. 

Birkestrand er hjemme og står dermed i første rekke for å få gjort unna alle disse oppgavene, når Johnsen er så mye på jobb. Det kjenner han på. Forsvaret henger etter på likestilling, mener han. 

– Jeg gjør jo egentlig ingenting når jeg jobber til seks. Jeg kommer bare hjem til ferdigpussede tenner og sier god natt. Det er hun som henter og leverer i barnehagen, lager middag og følger opp leksene til det eldste barnet.

– Man må ha en veldig medgjørlig partner for å gjøre det bra i Forsvaret, sier Vegard. 

– En som går med på mye og som ikke står opp for seg selv. En som ikke gjør karriere, for hvis hun gjør det må du jo ha au pair. 

I fjor hadde Johnsen en jegerstilling i Artilleribataljonen. Det er jobben han egentlig kunne tenkt seg å fortsette i. Men da stod OA18-vaktene i kø, forteller han. 

Det kunne ikke fortsette. Ikke uten at det til slutt ville gått galt.

Lange vakter

Forsvarets forum har sett arbeidsplanene til 47 ansatte i Sambandsbataljonen i Brigade nord for en periode på seks uker i høst. Planene gir et øyeblikksbilde av hvordan omfordelt arbeidstid treffer de ansatte. De viser at mange ansatte jobber lange vakter med omfordelt arbeidstid i rekruttperioden, på dagsøvelser, i forbindelse med kurs, samt før og etter øvelser. 

Arbeidsplanene viser også at mengden omfordelt arbeidstid er høy hos flere, mens andre ikke jobber OA i det hele tatt. Flere av de ansatte har øvingsuker med 16,5 timers arbeidsdager, etterfulgt av to uker med OA-vakter frem til 18 fra mandag til onsdag eller torsdag. I løpet av perioden var det høstferie og da var 80 prosent av de ansatte borte, på grunn av ferie eller avspasering.

I løpet av de samme seks høstukene i fjor jobbet Hærens rundt 4000 ansatte til sammen 46.917 timer OA. Dette er timer jobbet utover normal arbeidstid på 7,5 timer hver dag. I samme periode ble det jobbet 11.719 overtidstimer. 

Omfordelt arbeidstid ble altså brukt fire ganger så mye som overtid i løpet av disse seks ukene.

Bekymret for at folk skal slutte

Hovedverneombud i Forsvaret Thomas Norman Hansen ser ikke blidt på bruken av OA18 i Hæren i dag.

– OA18 brukes hverdagslig og er vanlig i alle utdanningsavdelinger i Hæren. Det gjøres for at de skal rekke over alt det er krav til i løpet av førstegangstjenesten, sier han.

Alle som har vært i førstegangstjenesten, vet at dagene fort blir lange. Programmet er tett, særlig i rekruttperioden. Når rekruttene har lange dager, er det også befal eller offiserer som loser dem gjennom. Dagene blir da lange, også for dem. 

– Det er de soldatnære avdelingene som bruker OA18 mest, sier Thomas Norman Hansen. 

Han mener at bruken er problematisk på flere måter, blant annet fordi det ikke følger arbeidsavtalene. Det fører også til dårlig balanse mellom jobb og fritid, når de ansatte ofte jobber til klokken 18, mener Hansen. I tillegg hoper det seg opp med avspasering.

– Arbeidsgiver styrer avspaseringen og den må du ta når de vernepliktige er på perm, sier Hansen.

Hovedverneombudet er bekymret for at forsvarsansatte skal slutte når de blir eldre og stifter familie. Han mener at Forsvaret må tilrettelegge for alle livsfaser. Slik omfordelt arbeidstid brukes i dag, gjør man ikke det, mener han. 

– Jeg vil oppfordre Forsvaret til å være fremtidsrettet og prøve å finne gode arbeidstidsordninger som ivaretar alle delene av livet. Det er mulig å få til, men ikke om man har en rovdrift på personellet. 

Balansen mellom jobb, fritid og familie var faktisk én av de viktigste grunnene til at militært ansatte sluttet i jobben i 2021 og 2022. 17 prosent av dem som sluttet i løpet av disse to årene oppga at det var for vanskelig å kombinere jobb med fritid og familieliv, ifølge en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt. 

Hovedverneombud i Hæren, Torgrim Foshaug, er ikke enig i at det i dag foregår noen rovdrift på ansatte i Hæren. 

– Dette dreier seg først om fremst om hvilke vilkår som skal være gjeldende under gjennomføring av tjeneste. Det er jo under ingen omstendigheter snakk om gratisarbeid eller arbeid uten registrering, sier Forhaug. 

Rune Isvik, hovedtillitsvalgt for Hæren i Befalets fellesorganisasjon (BFO), tror ikke at OA18-vakter alene er en årsak til at folk slutter i Forsvaret. 

– Men det er helt klart en del av belastningen. Når man jobber så mye, la oss si til klokken 18 hver dag i lange perioder, som noen avdelinger har gjort, øker den totale belastningen, sier Isvik. 

– Bryter med arbeidstidsregler

Det er hovedtariffavtalen som legger rammene for de ansattes arbeidstider. Avtalen stiller krav til når arbeidsgiver har lov til å bruke omfordelt arbeidstid. Ifølge avtalen skal omfordelt arbeidstid ikke være en permanent ordning. Det skal kun brukes ved helt spesielle og tidsavgrensede forhold. 

Fagforeningene Befalets fellesorganisasjon (BFO) og Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) mener at OA18-vakter strider mot tariffavtalen, fordi de ansatte jobber omfordelt arbeidstid etter klokken 17. For at OA18 skal være lov, må det drøftes og lages en egen avtale. En slik avtale finnes ikke i Forsvaret i dag, sier foreningene.

De får støtte i sin forståelse fra flere hold. Tonje Liavaag er advokat, ekspert i arbeidsrett og partner i Dalan advokatfirma. Hun mener også Hærens bruk av omfordelt arbeidstid utover klokken syv til 17 synes å bryte med hovedtariffavtalen. 

Dette etter å ha vurdert 47 arbeidsplaner og en ansatts totale OA-oversikt over flere år, opp mot relevante avtaler og kontrakter. Hun sier det ser ut til at OA18 benyttes i betydelig grad, som fast praksis år etter år.

Liavaag poengterer at omfordelt arbeidstid kun skal benyttes i helt spesielle enkeltstående tilfeller - noe hun ikke synes er tilfellet ut fra dokumentasjonen hun har sett. 

– Det er alltid alvorlig når arbeidstidsreglene, som er verneregler for de ansatte, brytes, sier Liavaag.

Gir fleksibilitet

– Vi setter pris på generell debatt rundt arbeidsbelastningen for våre ansatte, skriver brigader Trond Nilsen i en e-post til Forsvarets forum. 

Nilsen er stabssjef i Hæren. Han er ikke enig i bildet som tegnes av omfordelt arbeidstid, eller at det nærmest er blitt den nye normalen for de ansatte. 

– Tallgrunnlag og forespørsel til Hærens avdelinger viser at det ikke er daglig praksis, eller regelen for Hærens 4000 ansatte med OA fra halv åtte til seks. Det brukes unntaks- og periodevis i enkelte avdelinger, og i større grad i et knippe avdelinger. Det siste må vi se nærmere på.

Ifølge stabssjefen har Hæren det siste året jobbet systematisk for å redusere soldatenes arbeidsbelastning. Arbeidet har gitt noen helt konkrete resultater, ifølge ham. Bruddene på arbeidsmiljøloven er redusert med 57 prosent fra i fjor til i år. Mengden avspaseringstimer som de ansatte sitter igjen med på slutten av hvert kvartal, har gått ned med 15 prosent i samme periode, sier Nilsen. Høsten 2023 var sykefraværet i Hæren nede på 1,67 prosent. 

Omfordelt arbeidstid gir Hæren fleksibilitet, mener Nilsen. Dette er viktig og tjener både arbeidsgiver og ansatt, skriver han. Mange liker muligheten til avspasering.

– Jeg opplever at dette er spesielt ønskelig blant yngre ansatte som ønsker å lengre perioder «hjemme» når de først reiser sør eller nord. Samtidig gir denne fleksibiliteten oss som arbeidsgivere en mulighet for å planlegge aktivitet utover normal arbeidstid når vi for eksempel er på skytebanen. 

Samtidig er medbestemmelse viktig, fordi de ansatte har ulike ønsker og behov, skriver Nilsen. Ansatte skal ha noe å si i saker som er viktige for deres arbeidshverdag. Derfor er det viktig at arbeidsplanene drøftes i bataljonen og i kompaniet, slik at de ansatte kan ha en finger med i spillet. Hæren ønsker å tilrettelegge, særlig for barnefamilier, skriver han.

Den totale arbeidsbelastningen er også et argument for å bruke omfordelt arbeidstid, nettopp fordi de ansatte får timene tilbake i form av avspasering. 

– Omfordelt arbeidstid er således bedre enn bruk av overtid, fordi det gir fritid heller enn utbetaling, skriver Nilsen. 

– Men hva med dem som ønsker utbetaling?

– Det blir opp til den enkelte avdelingssjef å vurdere sammen med den ansatte hva som er mest hensiktsmessig. Her vurderes både samlet arbeidsbelastning, budsjettmessig handlingsrom, avdelingens behov og hva den ansatte selv ønsker, skriver Nilsen.

Vegard Johnsen mener at det ville vært mer motiverende å jobbe lange dager, dersom det var bedre betalt. 

– Omfordelt arbeidstid betaler hverken melk eller lån, sier han. 

Venter på avklaring

I snart 20 år har det pågått en konflikt om hvordan omfordelt arbeidstid faktisk kan brukes. Fagforeningene har bedt ledelsen i Hæren og Forsvaret om en avklaring på hva de mener er riktig og feil bruk, slik at alle avdelinger har en tydelig ordre å rette seg etter. Den har så langt ikke kommet.

– Vi opplever at Forsvaret ikke er villige til å presisere forvaltningen, sier Rune Isvik, hovedtillitsvalgt for Hæren i Befalets fellesorganisasjon. I praksis betyr dette at Forsvaret tillater underavdelingene å jobbe mer enn rammene tillater, sier han. 

I 2008 var fagforeningene og Forsvaret uenige om det var riktig at Luftforsvaret planla med omfordelt arbeidstid ved nattflyging. NOF og BFO mente at nattflygning burde sees på som øving, ikke omfordelt arbeidstid. Øving gir som sagt mer lønn til de ansatte. Etter ti år fikk fagforeningene medhold i sin foreståelse av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som la til en generell presisering i hovedtariffavtalen. Luftforsvaret måtte legge opp sin praksis og i dag løses nattflyging med turnusordninger.

Fagforeningene mener at presiseringen fra KMD gjelder for aktivitet i hele Forsvaret, ikke bare for Luftforsvarets nattflyging. NOF sier de opplever at Forsvaret er enige i dette.

– Det kan imidlertid virke som om praksisen med å bryte hovedtariffavtalen vedvarer, noe vi selvsagt er svært skuffet over, sier Tor Egil Vangstad, nestleder i NOF.

Hæren har ikke gitt en egen presisering for når OA kan brukes. Ifølge stabssjef Nilsen, er det Forsvarsstaben som må avklare hva som er riktig og feil bruk av omfordelt arbeidstid, ikke Hæren. 

Forsvarets forum har spurt Forsvarsstaben hvordan de forstår rammene for bruk av omfordelt arbeidstid. Til det svarer Jørn Kristian Johansen, avdelingsdirektør i Forsvarsstabens HR-avdeling følgende: 

– Forsvaret og de sentrale arbeidstakerorganisasjonene har gjennom arbeidstidsavtalen for Forsvaret blitt enige om en utvidelse av alminnelig arbeidstid inntil ti timer ved gjennomsnittsberegning av arbeidstiden over en periode på 52 uker, skriver Johansen i en e-post til Forsvarets forum.

Svarer ikke

Forsvarets forum har også spurt Forsvarsstaben om de mener at bruken av OA18 er i tråd med tariffavtalen. Det har de ikke svart på.

Omfordelt arbeidstid må avtales og arbeidsplanleggingen gjøres lokalt, skriver Johansen i Forsvarsstaben. 

Han gir ikke konkrete tidspunkter for når Forsvarsstaben mener at ansatte kan jobbe omfordelt arbeidstid. Forsvarsstaben mener at OA i utgangspunktet kan brukes til all planlagt aktivitet og føres når det foreligger en drøftet arbeidsplan, skriver han videre.

Men så lenge det ikke er enighet, kan ikke Forsvarsstaben presisere ytterligere, skriver Johansen.

– OA kan ikke brukes når det planlegges med unntaksaktivitet, øving, vakt og så videre, skriver avdelingsdirektøren.

Tor Egil Vangstad, nestleder i NOF er oppgitt over nivåenes manglende avklaring: 

– Hvis det faktisk er slik at arbeidsgiver i for eksempel Hæren har henvendt seg til Forsvarsstaben for å høre om de forvalter regelverket riktig når de systematisk programmerer arbeidstid ut over 07-17, men får et tvetydig eller avventende svar, så forstår vi bedre hvorfor dette ikke blir løst, sier Vangstad.

Valgte familie over jobb

Paret Fredrik (31) og Karina (32) Marstrander så begge for seg lange karrierer i grønn uniform. Solide vennskap med andre forsvarsfolk, nylig familieforøkelse og nybygget bolig. Alt lå til rette for å slå varige røtter i Bardufoss.

Men i fjor hadde begge to fått nok.

– Jeg følte meg ikke som en god mor og ikke som en god arbeidstaker, sier Karina.

Paret er venner med Vegard Johnsen og har også kjent på kroppen hvor vanskelig det er å kombinere familielivet med lange dager på jobb. Både Karina og Fredrik måtte ofte jobbe omfordelt arbeidstid til klokken 18.00 – gjerne tre eller fire ganger i uka, forteller de.

Hun jobbet i staben i Sanitetsbataljonen på Setermoen og han var troppsersjant i Sambandsbataljonen på Bardufoss. Lange arbeidsdager med lang reisevei, passet dårlig med en barnehage som åpnet like før arbeidsstart og stengte før endt tjeneste. 

Kabalen gikk bare ikke opp.

– Barnehagen bryr seg ikke om du jobber OA, sier Karina, mens hun leker med deres ett år gamle sønn på gulvet.

Karina understreker at hun hadde en fantastisk sjef som strakk seg langt for å tilrettelegge for familielivet. Særlig i perioden da Fredrik var utstasjonert i Litauen i EFP-styrkene. 

– Men det hjalp ikke for selvfølelsen. Jeg måtte alltid dra tidlig for å hente, mens de andre satt igjen og måtte jobbe, sier hun.

Fredrik brygger kaffe på parets blåmalte kjøkken i utkanten av Bodø, mens han forteller om sin tid som troppssersjant. Han tok ikke lett på ansvaret for rundt 18 ansatte og 40 vernepliktige. 

Som en del av jobben bidro han til å sette opp arbeidsplaner. Fredrik ville gjerne unngå mye omfordelt arbeidstid og lange dager. Han ville ha uthvilte og motiverte ansatte. Han ville også sørge for at det ikke alltid var folk borte på avspasering, noe som er en naturlig konsekvens av mange OA-timer.

– Å aldri være fulltallige og kunne øve på å fungere sammen, påvirker den operative evnen, sier Fredrik.

Sammen med troppssjefen foreslo han derfor å sette ansatte opp på vanlige arbeidsdager, sier han. Halv åtte til halv fire. Fredrik forteller at han ofte opplevde at det ble stilt spørsmål til forslagene han satte opp, dersom det ikke var satt opp arbeidstid til 18.00.

Han følte på et press om å sette de ansatte opp på lange arbeidsdager. Fredrik mener at dette presset kommer fra et behov for å få driften i Hæren til å gå rundt.

Selv anslår han at han i Forsvaret jobbet mellom 150 og 200 OA-timer i året. Siden han ikke lenger jobber der, har han ikke tilgang til timeføringssystemet. Uansett ble han preget av lange dager på jobb. Julen, påsken, vinter- og sommerferien startet som regel med feber og sykdom, forteller han. Det var fastlegen som påpekte den mulige sammenhengen mellom helse og en stressfylt jobb. 

– Etter jobb var han en død mann på sofaen som hadde veldig lyst til å bidra hjemme, men som var helt brukt opp, sier kona Karina.

Paret tok til slutt et drastisk valg. Oppsigelsene ble sendt til arbeidsgiver og de solgte drømmehuset. De tok det vanskelige steget ut av Forsvaret og ble en del av statistikken over dem som slutter for å bedre kunne kombinere jobb og familieliv. Et nytt liv i Bodø sto nå for tur. 

Siden da har livene deres endret seg merkbart. Karina opplever å ha fått en helt annen partner, med mindre sykdom og med overskudd til husarbeid og lek med barna. 

– Vi har fått tilbake en pappa og en ektemann, sier hun.

Karina jobber som avdelingsleder i ambulansetjenesten ved Nordlandssykehuset og Fredrik som adjutant i Sivilforsvaret. Ifølge Karina krever den nye jobben mer av henne enn den hun hadde i Forsvaret. Forskjellen er at hun nå har mer fleksibilitet og at hun får betalt for lange dager. Likevel ville hun vurdert å søke seg tilbake til Forsvaret, dersom det var mer forenelig med et godt familieliv, sier hun. 

Både hun og Fredrik er bekymret for hvilke konsekvenser OA-bruken kan få for Hæren på sikt. 

– Jeg vet om flere som har sluttet av samme årsak. Og flere som nå sitter på vippen og vurderer å slutte fordi de balanserer på eggen og snart må ta et valg, sier hun.

Pansersjefen tok valget selv

Selv om Forsvaret sentralt eller Hæren ikke har gitt noen tydelige signaler for bruken av omfordelt arbeidstid, er det noen som har valgt å innføre egne restriksjoner.

Panserbataljonen i Brigade nord har tatt grep. Det har tidligere vært en utbredt oppfatning om at man kan sette ansatte til å jobbe OA fra 07.30 til 18.00, sier bataljonssjef Petter Bakkejord. 

Fra september i år har bataljonens ansatte bare jobbet omfordelt arbeidstid frem til klokken 17. Pansersjefen har fått med seg at fagforeningene og Forsvaret er uenige om når og hvordan arbeidskoden skal brukes.

– Vi ønsker derfor å være sikre på at vi ikke gjør noe vi ikke burde. Siden det er en pågående sak rundt definisjonen av OA har vi i Panserbataljonen valgt å legge oss på en restriktiv linje, sier Bakkejord. 

Han påpeker at begrensningen også er satt for å ta vare på de ansatte og unngå for høy belastning. Enkelte har nemlig tatt opp at trykket blir for høyt i perioder, sier Bakkejord.

– Det viktigste for min del er at vi ikke brenner ut personellet vårt, sier han. 

Bakkejords inntrykk er at de fleste i bataljonen ønsker å ha muligheten til å jobbe lengre dager. Men etter perioder med lange dager, følger perioder med avspasering hakk i hæl.

– Dersom vi unngår OA18, kjøper vi oss heller ikke avspaseringsutfordringer i like stor grad. Vi får en jevnere arbeidsbelastning og unngår ufordelaktig belastning på personellet, sier pansersjefen.

– Hvorfor har dere valgt å innføre egne begrensninger, fremfor å be Hærstaben gi en avklaring på riktig bruk av OA? Og har dere bedt om en slik avklaring?

– Vi vil fortsette med å bruke OA18 til aktivitet som krever lengre sammenhengende arbeidstid, men ønsker en restriktiv bruk av dette i tråd med hovedtariffavtalen.

– Panserbataljonen innførte en restriktiv bruk av OA før jeg ble klar over at organisasjonene ikke var enig i Hærens bruk av arbeidstidskoden. Vi har derfor ikke sett behov for å be om en avklaring fra Hærstaben, sier Bakkejord.

Føler seg oppbrukt

Tall fra Forsvarets egne undersøkelser viser at Bakkejords frykt for å brenne ut personellet, er helt reell. Ansatte i Forsvaret opplever betydelig mer arbeidsbelastning enn tidligere, viser en medarbeiderundersøkelse fra 2023. 

Deler av undersøkelsen maler et dystert bilde:

• Det er en betydelig økning i opplevd arbeidsbelastning for de ansatte. 

• Nesten halvparten følte seg oppbrukt på slutten av arbeidsdagen én eller flere dager i uken. 

• 14 prosent føler seg utbrent av arbeidet sitt. 

• Én av fire ønsker å slutte i Forsvaret av andre årsaker enn pensjon og at kontrakten går ut. 

Andelen menn i Forsvaret som har sluttet eller ønsker å slutte på grunn av utfordringer knyttet til omsorgsoppgaver øker, skriver Forsvaret i sin handlingsplan for mangfold og likestilling. Behov for tilrettelegging for familielivet angår alle, skriver de.

Familielivet er ikke noe som kun pågår på kveldstid, etter klokken 18. I alle fall ikke for Vegard Johnsen. Ei heller for Karina og Fredrik Marstrander.

– Vi erkjenner at vi har aktivitet og oppgaver som gjør at personellet vårt ikke alltid kan gå fra jobb klokken 15.30, skriver Johansen, avdelingsdirektør i Forsvarsstabens HR-avdeling i en e-post. Han forteller at Forsvaret forsøker å legge opp til ordninger som gir forutsigbarhet for de ansatte, men samtidig gir fleksibilitet for avdelingene som skal løse oppdrag. 

– Personellet, på alle nivå, er vår viktigste ressurs. Det håper vi at det ikke er noe tvil om, skriver han. 

Går alltid først

Det er ikke enkelt å stå i en spagat mellom jobben man elsker og familien man elsker. Det kan være vondt å føle det slik som Karina gjorde, at man hverken strekker til hjemme eller på jobb. 

Vegard Johnsen representerer en gruppe som Forsvaret trenger. Han er ansatt på kontrakt til han fyller 35, han er ung nok og frisk nok til å gjøre de tunge soldatoppgavene. Han har erfaring som grensejeger i Kirkenes, som nestlagfører, lagfører og gruppesjef. 

Som gruppesjef får han jobbe normal arbeidstid. Han har valgt familien fremfor drømmejobben. Han har behov for tilrettelegging og han har fått det til en viss grad. Han kan nå delta i familielivet og være til stede for samboer og barn på en helt annen måte enn tidligere. 

Det er han glad for, men det har også gjort ham til kollegaen som alltid må dra hjem før de andre.

– Det er jo også grunnen til at jeg ikke står i den stillingen jeg egentlig har mest lyst til å stå i, for jeg måtte velge familie over jobb, sier han. 

Kona følger opp:

 – Det er også noe som gnager litt på ham. Jeg har aldri nektet ham å være i stillingen, og jeg har sagt at han vil klare det. 

Han nikker bekreftende. 

– Ja, men jeg har jo også lyst til å se ungene mine. Det blir en tosidig greie hvor jeg føler at jeg skuffer litt på hver side, svarer han. 

Har du tips eller innspill i denne saken? Kontakt oss på tips@fofo.no, eller en av våre journalister direkte her.