Menig Flaten starter dagen med hodepine, toast og en åtte etasjers lang tårntrapp

I spalten «På stedet smil» stiller Soldatnytt de samme spørsmålene til jenter og gutter som er inne til førstegangstjeneste.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg er så heldig at jeg får operere med tolv timers døgn. Åltså er jeg tilsvarende heldig, og får starte dagen hele to ganger! Første gang klokken 02:30, hvor jeg blir usympatisk skuflet ut av senga da kabeltelefonen på soverommet ringer fra oppe i tårnet og orkestralt ringer inn det som skal bli dagens første tårnvakt, og tilsvarende 12 timer senere for runde nummer to.

– Hvordan starter du tjenestedagen din?

– Hodepine, toast, og tårntrapp. Det er få ting som sparker igang dagen som en nystekt toast. Med den i magen blir det ganske mye lettere å klatre opp den åtte etasjers trappa. Men når du kombinerer toasten med den enestående følelsen av at du skal opp og se til at riket kan gå inn i nok en dag som et stolt og selvstendig land, føles de åtte etasjene plutselig som en eneste lang trampoline.

– Hva er det beste hodeplagget og hvorfor?

– Dette er selvfølgelig sesongbasert. Men ikke som du tror: Om vinteren er utvilsomt bereten go-to, for å bruse fjær på januarskontigenten. Men når vinterkontigenten selv får bruke den, er den ikke lenger like gøy. Da blir det fort balaklava, hjelmlue, og vindlue under scooterhjelmen for å prøve å redde inn ørene igjen.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Prøvde meg en gang på et halvmaraton. Det var akkurat et halvt for mye. Heldigvis er jeg scooteropptatt, så jernpumping kommer gratis i form av å få den opp og frem.

– Must-have i felt?

– Skje fra messa og syv par sokker. Begge deler redder liv, men ikke fortell noen om det med messa :)

– Hvem identifiserer du deg med i NRK-serien «Førstegangstjenesten»?

– Det må bli presten. «Velferd er mitt fagfelt». I tillegg synes jeg presten virker som en innmari fin fyr. Han er stort sett blid og prøver å dra de rundt seg med på gledens sti, men det er ikke alltid vitsene hans er helt på skiva. Der kjenner jeg meg dessverre spesielt godt igjen.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR med?

– Astrid S.

– Hva er det beste og det verste med tjenesten din?

– Det beste med tjenesten min er den selvstendigheten og viktigheten jeg og patruljen min kjenner på hver dag. Å få lov til å bo, spise, sove og løse oppdrag som vi selv ser er hensiktsmessig, mens det jevnt og trutt tikker inn noen kroner på kontoen, er noe helt unikt jeg ikke tror noen andre avdelinger kan tilby på samme måten i løpet av førstegangstjenesten.

– Å bo fire stykker i et tårn dypt inne i en nasjonalpark, med kanskje Norges rikeste dyreliv, og tre mil til nærmeste nordmann, er en helt unik erfaring jeg setter vanvittig stor pris på.

– Det verste med tjenesten må faktisk være hvor innmari fort den har gått. Jeg føler at vi tok over oppdraget for bare en liten måned siden, og nå sitter vi her med kun én perm igjen før dim. Det er ganske skremmende.

– Hva ville du gjort hvis du fikk være forsvarssjef for en dag?

– Flydd jagerfly. Er det en som må være i posisjon til å få fly jagerfly på kommando, må det være han.

– Hva er den ene tingen du har lært i Forsvaret, som du garantert kommer til å ta med deg videre i livet?

– For meg må det være viktigheten av å ta initiativ. Dørstokkmila er ingen myte, og er det noe jeg kommer til å ta med meg videre herfra så er det nettopp det å ta initativ.