Sjefssersjant Christian Aage Olsen vil at offiserer som ikke har krigsskole konverterer til spesialistkorpset. De som ikke gjør det, vil få begrensede karrieremuligheter, varsler Forsvarsstaben.
Denne artikkelen er over fem år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Å bytte grad for en som identifiserer seg som offiser, er utfordrende – uavhengig om du har krigsskoleutdanning eller ikke. Men vi er over på en ny ordning, og det er ingen vei tilbake.
Annonse
Det sier sersjantmajor Christian Aage Olsen (55). Olsen viser til at ingen offiserer uten grunnleggende offisersutdanning (GOU) konverteres uten samtykke før 2021. Ifølge Olsen bør de som har grad som offiserer i dag, men som mangler offisersutdanning, konvertere.
– Spesialistene er fagfolk. Det kommer ikke til å endre seg. Vår stolthet for jobben vi gjør har alltid vært koblet mot faget og å gjennomføre vårt oppdrag og våre arbeidsoppgaver, sier Olsen som er tekniker av utdanning.
– Etter 1. januar 2021 skal distinksjonene på uniformen vise hvilken profesjonssøyle du tilhører.
To korps
Trebarnsfaren fra Honningsvåg er den høyeste rangerte innenfor spesialistkorpset som sersjantmajor. Sersjantmajoren har stillingen som sjefssersjant i Luftforsvaret og er en del av sjef Luftforsvarets ledergruppe.
– Å bytte grad for en som identifiserer seg som offiser, er utfordrende – uavhengig om du har krigsskoleutdanning eller ikke.
I et såkalt «command team» med sjef Luftforsvaret er Olsen en rådgiver som skal bringe sitt og spesialistkorpsets syn inn i beslutningsprosessene, forteller han.
Sjefssersjanten forteller at noe av det viktigste for ham og resten av Luftforsvaret blir å forankre de militære ferdighetene og den militære profesjonen i organisasjonen. Det handler også om å få etablert Luftforsvaret med ett spesialistkorps og ett offiserskorps – som fungerer sammen.
– Vi går i retning av å bygge opp et invasjonsforsvar hvor det er viktig at alt personell er kvalifisert til å gjøre en innsats dersom det skulle bli nødvendig. Det betyr at vi må være i tilfredsstillende fysisk form og ha de grunnleggende militære ferdighetene på plass.
– Vi må være forberedt på kortere varslingstid, sier Olsen som oppfordrer flere til å konvertere til spesialistsøylen i tråd med ordning for militært tilsatte (OMT).
Nærmere 1500
Etter det Forsvarets forum erfarer utelukker ikke Forsvaret bruk av tvangsvirkemidler for å konvertere offiserer over til spesialistsøylen. Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) og Befalets fellesorganisasjon (BFO) advarer imidlertid mot konsekvensene ved bruk av tvang (se undersak).
Ifølge oberstløytnant Jostein Borkhus i Forsvarsstabens HR-avdeling, skal konverteringen være basert på frivillighet.
– Forsvaret fokuserer i denne forbindelse ikke på tvang, selv om vi registrerer at noen av våre ansatte kan oppleve det på den måten, skriver Borkhus.
Ifølge tall fra Forsvarsstaben er utgjør spesialister eller «Other ranks» 56, 6 prosent, mens offiserer utgjør 43,4 prosent av de militært tilsatte i Forsvaret. For å oppnå Forsvarets ønskede 70/30 fordeling der spesialister er flertallet, må det konverteres rundt 1500 av de som fungerer som offiserer i dag. Oberstløytnant Borkhus i Forsvarsstabens varsler at det er få muligheter å gjøre karriere for de som ikke frivillig konverterer til spesialistsøylen etter 2021.
– Det er nødvendig med økt ståtid for at personellet skal bli god i jobben sin.
– Forsvaret anbefaler at personell så snart som mulig konverterer til den søylen de hører hjemme i kompetansemessig. Personell som blir stående i feil kompetansesøyle, vil i liten grad kunne bygge nødvendig kompetanse og de vil ha svært få muligheter til å bygge en karriere, skriver Borkhus i en epost til Forsvarets forum.
Oberstløytnanten viser til at offiserer som har krigsskole og relevant erfaring i utgangspunktet skal fortsette som offiserer. Han tegner opp at Forsvaret i framtiden vil bestå av omtrent 4000 offiserer og 8000 i spesialistsøylen.
Må jobbe lenger
Ifølge oberstløytnant Borkhus vil det være en gevinst for Forsvaret dersom flere av dagens offiserer uten grunnleggende offisersutdanning konverterer. Borkhus skriver at OMT blant annet vil føre til:
* Lenger ståtid for spesialister i Forsvaret. * Lavere utdanningskostnader siden spesialister står lenger i jobben. Med andre ord: Forsvaret får mer igjen for pengene de investerer i utdanning. * Flere karrieremuligheter for spesialister og bedre utnyttelse av kompetansen til personellet.
– Den gamle enhetsbefalordningen, som ble supplert med avdelingsbefalsordningen, ga ikke den ønskede ståtid i stilling for personell – særlig på lavere gradsnivåer.
– Forsvaret har vært, og er fortsatt i en storstilt utvikling der satsingen på moderne våpensystemer og teknologi står sentralt. Dette gjør også at kompetansekravene øker. Det er nødvendig med økt ståtid for at personellet skal bli god i jobben sin, skriver Borkhus.
– Ikke klasseskille
Sjefssersjant Olsen sier de har gjort en grundig jobb for å kartlegge hvilke stillinger i Luftforsvaret som hører under de to ulike søylene; spesialist eller offiser. Han mener mange har tegnet et skremmebilde av ordning for militær tilsatte.
Å konvertere militært tilsatte fra offiserer til spesialister handler ikke om å frata enkelte autoritet eller betydning, ifølge sjefssersjanten.
– Vi kommer ikke til å akseptere et klasseskille i det likestilte Norge. Forholdet mellom offiserer og spesialister skal være bygget på gjensidig tillit og respekt, sier Olsen.
Han mener forsvarsansatte må se mulighetene ved at Forsvaret rendyrker roller innenfor to profesjonssøyler.
– Vi skal anerkjenne de som tilhører og identifiserer seg som spesialist og tilhører spesialistkorpset, sier Olsen.
Etter innføringen av OMT har det blitt flere og bedre muligheter for å gjøre karriere for de som ikke har grunnleggende offisersutdanning, ifølge Olsen.
– Vi kommer ikke til å akseptere et klasseskille i det likestilte Norge.
Det gjelder også for de som søker lederroller.
– Vi kommer til å ha behov for mange dyktige ledere i spesialistkorpset i tiden fremover. Disse lederne skal vi tilføre kompetanse for å styrke Luftforsvarets operative evne.
– Ivaretar personellet
Finnmarkingen forteller at det er viktig å forankre beslutninger. Politiske og fagmilitære beslutninger må likevel gjennomføres, enten det gjelder konvertering av offiserer eller framtidige basevalg, ifølge Olsen.
Han viser blant annet til den forestående nedleggelsen av Andøya, skolesenteret på Kjevik og flyttingen av Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge.
– Jeg har selv opplevd å bli lagt ned i Bodø, sier Olsen og sikter til valget av Ørland flystasjon som hovedbase for Luftforsvaret.
– Å stå i det vet jeg hva handler om. Situasjonen for Bodø og Andøya er selvfølgelig forskjellige. Det vil treffe et samfunn som Andøya hardere enn for Bodø.
– Hvordan synes du Luftforsvaret har håndtert personellet – i forbindelse av valget av Evenes på bekostning av Andøya?
– Vi forholder oss til de overordnede beslutningene og jeg mener vi har ivaretatt personellet på en god måte. Men det kunne sikkert vært gjort mer. Det som er imponerende, er hvordan fokus på oppdragsløsningen har vært i denne perioden.
– Omstillingen har påvirket produksjonen og operasjonene (i Luftforsvaret, journ. anm) i svært liten grad.
***
– Nei til tvang
Forsvaret må ikke tvinge sine ansatte til å bli spesialister, sier ledere i to av Forsvarets yrkesforbund for militært tilsatte.
– I min dialog med Forsvarsledelsen opplever jeg de som pragmatiske i forbindelse til å se på gode overganger, og at de ikke ser på tvang som det mest hensiktsmessige. Selv om ikke den enkelte vil få dårligere betingelser ved konvertering til spesialistsøylen, handler det for mange om yrkesidentiteten.
Det sier leder i Befalets fellesorganisasjon (BFO) Jens Jahren. Han viser til at de som konverterer fra offiser- til spesialistsøylen, ikke vil få en lavere grad eller dårligere økonomiske betingelser. Likevel har flere av medlemmene i BFO utrykt bekymring for en eventuell tvangskonvertering. Mye handler om den identiteten den enkelte har etter et langt yrkesliv som offiser i Forsvaret.
– Flere av de som ikke har gått krigsskole eller tilsvarende, har fungert lenge som offiser. Enkelte opplever et press fra sine lokale ledere om å konvertere til spesialistkorpset. – Jeg tror ikke på tvang eller en hard overgang for de som ikke kan vise til krigsskole. Vi blir nødt til å tilrettelegge for en god overgang, sier Jahren.
– Mister kompetanse
Tobjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF), sier at flere av deres medlemmer har varslet at de vurderer å slutte hvis de blir nødt til å konvertere.
Bongo sier at forbundet vil vurdere å stille med juridisk bistand hvis de som ikke ønsker, blir tvunget til å konvertere.
– Fra Kystvakta og på teknisk side i Luftforsvaret er det flere som allerede har sluttet som følge av dette.
Bongo sier han er enig med sjefssersjant Christian Aage Olsen i at det kan finnes bedre yrkesmuligheter under ny militær ordning for spesialister. Han har også forståelse for at sjefssersjanten ønsker å få fart på konverteringen.
– Likevel bør det brukes mer tid på å snakke om mulighetene innenfor spesialistkorpset, og ikke true med tvang. Hvis det i 2021 er slik at 95 prosent av de som Forsvaret ønsker å konvertere har gjort det, er det lite hensiktsmessig å tvinge de siste prosentene, sier Bongo