Forsvarssjefen: – Kinas militære oppbygging er enestående

Kinas utvikling kan påvirke Norges sikkerhets- og forsvarsinteresser, både direkte og indirekte, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen til forsamlingen på Leangkollen.

Over to dager har eksperter fra inn- og utland diskutert Kinas fremvekst i og innflytelse på den internasjonale verdensorden. Hvis det er mulig å konkludere, må det være med følgende: Ingen vil gå upåvirket hen. 

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen holdt tirsdag tale der han tok opp styrkingen av Kinas forsvar – People’s Liberation Army (PLA) – og landets stadig mer tungtveiende sjømakt. 

– PLAs evne til å utøve makt forbedres stadig. Landbaserte missilstyrker har blitt en fjerde forsvarsavdeling og Kina bygger opp sine spesialstyrker betydelig. PLAs marine utvides med utrolig fart og Luftforsvaret anskaffer nye, moderne fly, sa Bruun-Hanssen. 


Ifølge forsvarssjefen har Kinas militære utgifter tredoblet seg de siste 15 årene, og landets militære oppbygging er enestående. Det Kina mangler av stridserfaring sammenlignet med USA og Russland, vil de kunne kompensere for med et tettere militært samarbeid med sistnevnte i fremtiden. Supermakten i øst introduserer dessuten ny teknologi og kunstig intelligens på en måte som vil kunne forandre strukturen på moderne krigføring, sa han i sitt innlegg. 

Arktis får en rolle i maktspillet 

Også kinesernes tilstedeværelse i de arktiske områdene har blitt påpekt som en utfordring for Norge og NATO ved flere anledninger. Sikkerhetskonferansen på Leangkollen var intet unntak. 

– Kina er svært interessert i Arktis, og de har uttrykt at de ønsker å ta del i aktiviteter der. Polar-regionene er definert som områder av nasjonal sikkerhetsinteresse i Kinas nasjonale sikkerhetslov, sa forsvarssjef Bruun-Hanssen. 

Spesielt er Kina interessert i å være med på aktiviteter knyttet til naturressurser, oseanografi, research og transport, mente han. 

Forsvarssjefen har deltatt i vår podcast Krig & sånn, der han snakket om nettopp Kina. 


Ifølge Camilla T. N. Sørensen, professor ved det Danske forsvarsinstituttet, har tilstedeværelse i nord en ikke uvesentlig geopolitiske betydning. 

– Arktisk politikk og sikkerhet blir stadig mer sammenvevd med stormaktspolitikk og USA og Kinas strategiske rivalisering. Det blir vanskelig for å Kina, som den eneste stormakten uten Arktisk territorium, å garantere tilgang til og innflytelse i regionen, sa Sørensen. 

Den siste tiden har kineserne tatt en mer selvsikker tilnærming til Arktis, forklarte forskeren, og samarbeidet med Russland i nordområdene har fått mange – inkludert forsvarssjefen – til å vende blikket nordover. 

Fikk du med deg denne? Slik vil Kina prege det 21. århundret

Russiske Igor Denisov ved Moscow State Institute of International Relations, derimot, slo fast at det ikke er noe militært samarbeid mellom Russland og Kina i regionen. 

 –Vårt fremtidige samarbeid vil hovedsakelig ligge i energisektoren, og ikke militære ressurser. Det vil heller ikke være noe samarbeid når det gjelder arktisk styring, sa han. 

Spår stormaktskrig 

Vi kan bruke Kinas vekst i vår egeninteresse, sa Denisov, men vi kan ikke stoppe den. Ikke alle ekspertene på sikkerhetskonferansen var like optimistiske.

Akkurat hvilke utfordringer som vil dominere det neste århundret, og til hvilken grad det vil innebære militære konfrontasjoner, kan bli spekulasjoner. Som Generalløytnant Ben Hodges så pent formulerte det – konkurranse mellom supermaktene kan begrense muligheten for konflikt mellom supermaktene. 

Hodges tror likevel det er mulig at Kinas fremvekst vil føre til full konfrontasjon: 

– Jeg mener det ikke er usannsynlig at USA kommer til å være i krig med Kina innen 10 år. Men jeg håper at jeg tar feil, sa han. 

Generalløytnanten, som nå jobber ved Center for European Policy Analysis, begrunnet uroen med blant annet det kommunistiske partiets retorikk og Kinas voksende sjømakt: De bygger skip i samme hastighet som USA gjorde i 1944, ifølge Hodges. 

– Hvis det er tilfellet, trenger USA sine allierte mer enn noen gang før, sa han. 


I tidligere intervjuer har Hodges forklart at Europeiske allierte må gjøre mer for å sikre sitt eget forsvar mot Russland dersom USA må fokusere på sine interesser i Stillehavet. Tirsdag forklarte han videre at alliansen må være beredt på konflikt. 

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen mente derimot at forebygging av en potensiell supermakt stand-off vil være vel så viktig som å forberede seg på den. Han sa det er viktig at Nato holder sammen og støtter USA, samtidig som vi forsøker å skape mer dialog med Kina. 

– Vår rolle er å forebygge at noe skjer. Hvis vi adresserer Kina som en trussel og fokuserer på faren for en potensiell krig, er sannsynligheten større for at det faktisk blir krig, sa Bruun-Hanssen. 

Teknologi og infrastruktur

Den fremtidige verdensorden vil ikke være kinesisk. Men den vil være preget av kinesiske egenskaper, sa foredragsholder og professor Xing Li ved Aalborg Universitet.  

Også utover sine militære kapasiteter utmerker Kina seg stadig i det geopolitiske landskapet. Kina har flere diplomatiske oppdrag i utlandet enn USA, sa Li. Andre sikkerhetseksperter trakk frem hvordan Kina markerer seg om en økonomisk premissleverandør, blant annet gjennom Belt and Road Initiative (BRI) – et infrastrukturprosjekt som ofte kalles «Den nye silkeveien». Inkludert i BRI er blant annet et nettverk av veier, jernbaner, rørledninger for olje og gass, samt havner om maritim infrastruktur som omfatter minst 65 land i Asia, Øst-Afrika, Middelhavet og Europa. Mange frykter at det økonomiske prosjektet vil kunne generere betydelig politisk makt. 

– Det bipolare systemet i det 21. århundret vil kjennetegnes av andre ting enn det i forrige århundret.

Teknologisk har Kina markert seg med blant annet Telecom og 5G, høyhastighetstransport, og internettinfrastruktur. Som foredragsholder Julia Voo nevnte i sitt innlegg, har flere kinesiske selskaper befestet seg i fremvoksende og utviklende markeder, noe som vil kunne gi supermakten flere teknologiske og diplomatiske fordeler. 

Kinas økonomiske, militære, kulturelle og teknologiske fremvekst tvinger frem et viktig sikkerhetspolitisk spørsmål på Leangkollen sikkerhetskonferanse: 

Blir det en ny kald krig? 

Nei, mener Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier. Men systemet vil ligne litt. Den kalde krigen beskrives gjerne som et bipolart system, der to supermakter definerte verdensorden - USA og Sovjetunionen. De siste 30 årene har vært kjennetegnet av unipolaritet med USA i spissen, forklarer Tunsjø. Nå vil vi kunne inngå i et nytt bipolart system, med en ny supermaktrivalisering - der USA og Kina vil legge premissene for internasjonal politikk. 

For samtidig som gapet mellom USA og Kina stadig krymper, vokser gapet mellom Kina og resten av verden seg større, forklarer han.  

– Det bipolare systemet i det 21. århundret vil kjennetegnes av andre ting enn det i forrige århundret, sier Tunsjø. 

Kina kan sende krigsskip til Arktis: Nå har de flere krigsskip enn USA

Det nye systemet kjennetegnes av en relativt høyere risiko for krig mellom supermaktene, ifølge Tunsjø, men en som til mindre grad vil utkjempes mellom tredjeparter. Slagmarken blir til sjøs, og ikke til land, spår han.

I tillegg har de internasjonale betingelsene og forholdene endret seg vesentlig de siste 30 årene, noe som gjør et «kald krig»-scenario mindre sannsynlig. For eksempel trekkes gjerne gjensidig økonomisk avhengighet og viktigheten av multilaterale organisasjoner frem som begrensende når det kommer til nytteverdien av internasjonal konflikt. 

Samtidig vil et bipolart system kunne skape en ideologisk spenning – der vi vil kunne bli nødt til å velge om vi støtter det amerikanske tankegodset, eller det kinesiske.