Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2862_nystoltenbergrapportforum_2862_nystoltenbergrapporthttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=10622Den svenske moderatpolitikeren Hans Wallmark – president i Nordisk råd – holder pressetreff under årets samling i Stockholm. Foto: Fredrik Sandberg/TT/forum-media/PubImages/kXJuJQkCjVo.jpgDen svenske moderatpolitikeren Hans Wallmark – president i Nordisk råd – holder pressetreff under årets samling i Stockholm. Foto: Fredrik Sandberg/TT

Ny «Stoltenberg-rapport» i 2020

Island skal lede arbeidet med en ny nordisk rapport om utenriks-og sikkerhetspolitikken.
STOCKHOLM: Under Nordisk råds møte i Stockholm i dag, ble de nordiske utenriksministrene enige om at det skal lages en «Stoltenberg II» – en oppfølger til rapporten Norges tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg sto bak i 2009.
Den nye rapporten skal, som den gamle, stake ut det framtidige nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Thorvald Stoltenbergs rapport inneholdt 13 forslag for det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. 

Denne gangen er det den tidligere islandske statsråden Björn Bjarnason, som skal overta stafettpinnen etter Stoltenberg. Det er foreløpig lite konkret om hva Bjarnason-rapporten skal inneholde, men samfunnssikkerhet kan bli ett sentralt tema. Både tradisjonell trussel mot sikkerheten og cyberutfordringen er også sannsynlige stikkord.

Presidenten i Nordisk råd, den svenske moderatpolitikeren Hans Wallmark, sier at han regner med å få en redegjørelse fra Bjarnason med det første, og trolig senest i januar. Flere nordiske parlamentarikere har presset på for en «Stoltenberg II». Nye utfordringer på den globale arena er alene en av grunnene til at det er blitt behov for en ny utredning, ti år etter Stoltenberg.

FINSK SKEPSIS

Alle var imidlertid ikke like begeistret for Stoltenberg-rapporten når den kom. Finnene kritiserte den for å være for fokusert på det vestlige Norden, på bekostning av Østersjøområdet. 

 

 

forum_2862_nystoltenbergrapportDette var Thorvald Stoltenbergs 13 forslag:<ol><li>Innsatsenhet for militær og sivil stabilisering: Det etableres en nordisk innsatsenhet for militær og sivil stabilisering som kan settes inn i stater preget av stor indre uro eller andre kritiske situasjoner som gjør internasjonal innsats ønskelig. Enheten får i oppgave å stabilisere situasjonen og deretter legge forholdene til rette for at de politiske prosessene og staten kan fungere. Enheten skal omfatte både sivilt og militært personell. Enheten vil bestå av fire komponenter: en militær komponent, en humanitær komponent, en statsbyggende komponent (politi, dommere, fengselsbetjenter, valgobservatører m.m.) og en bistandskomponent.</li><li>Nordisk samarbeid om luftovervåking over Island: De nordiske landene bør ta et ansvar for luftovervåkingen og luftpatruljeringen over Island. I første omgang kan nordiske land sende personell til basen på Keflavik og delta i de faste «Northern Viking»-øvelsene, som organiseres av islandske myndigheter. I neste omgang kan de ta ansvar for deler av luftpatruljeringen som organiseres av NATO. Et nordisk samarbeid om luftpatruljering vil dermed kunne bli et eksempel på samarbeid mellom NATOs medlemsland og partnerland innenfor Partnerskap for fred-avtalen (PfP).</li><li>Et nordisk havovervåkingssystem: Det etableres et nordisk system for overvåking og varsling i de nordiske havområdene. Systemet skal som utgangspunkt være sivilt og rettet mot overvåking av havmiljø, forurensning og sivil trafikk. Dette er oppgaver som kun i mindre grad dekkes av eksisterende militære havovervåkingssystemer. Et nordisk system for havovervåking kan bygges på to pilarer, én for overvåking av Østersjøen («BalticWatch») og én for overvåking av det nordlige Atlanterhavet, deler av Polhavet og Barentshavet («BarentsWatch»), med et felles overordnet system.</li><li>En maritim innsatsenhet: Når et nordisk system for havovervåking er på plass bør det etableres en nordisk maritim innsatsenhet bestående av elementer fra de nordiske landenes kystvakter og redningstjenester. Enheten bør patruljere jevnlig i de nordiske havområdene og ha søk og redning som et viktig ansvarsområde.</li><li>Et satellittsystem for overvåking og kommunikasjon: Som et ledd i utviklingen av det nordiske havovervåkingssystemet etableres det et nordisk satellittsystem i polar bane innen år 2020. Et slikt satellittsystem vil kunne gi et hyppig oppdatert sanntidsbilde av situasjonen i havområdene, noe som er en forutsetning for en effektiv havovervåking og håndtering av kriser.</li><li>Nordisk samarbeid om arktiske spørsmål: De nordiske landene, som alle er med i Arktisk råd, bør utvikle et mer praktisk rettet samarbeid om arktiske spørsmål. Naturlige samarbeidsområder her vil være miljø, klima, sikkerhet og redning.</li><li>Et kompetansenettverk mot digitale angrep: Det etableres et nordisk kompetansenettverk til forsvar mot digitale angrep mot det nordiske området. Hovedoppgaven blir å utveksle erfaringer og samkjøre de nasjonale innsatsene samt å gi råd til nordiske land som er i ferd med å bygge opp kapasitet på feltet. På lengre sikt kan dette kompetansenettverket videreutvikle og samordne varslingen av digitale trusler mot det nordiske området.</li><li>En katastrofeenhet: Det etableres en nordisk katastrofeenhet med tanke på større katastrofer og ulykker i Norden og andre land. Enhetens hovedoppgave vil være å legge til rette for en samordnet nordisk innsats ved behov. Enheten vil holde oversikt over tilgjengelig materiell og personell og etablere nettverk mellom de mange offentlige og private organisasjonene som er aktive på dette feltet. Enheten vil utvikle nordiske grupper/lag for å dekke spesielle behov, blant annet innenfor avansert søk og redning.</li><li>En etterforskningsenhet for krigsforbrytelser: Det etableres en etterforskningsenhet som kan samordne nordisk etterforskning av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått av personer som oppholder seg i de nordiske landene.</li><li>Samarbeid om utenrikstjenesten: I land og områder der de nordiske landene ikke har ambassader eller generalkonsulater, kan landene drive felles stasjoner.</li><li>Militært samarbeid om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt: De nordiske landene bør styrke det militære samarbeidet om transport, sanitet, utdanning, materiell og øvingsfelt. Flere av disse områdene er også omtalt i rapporten til de finske, norske og svenske forsvarssjefene.</li><li>En amfibisk enhet: Det etableres en nordisk amfibisk enhet med utgangspunkt i eksisterende enheter og dagens svensk-finske samarbeid. Enheten vil kunne settes inn i internasjonale operasjoner. På lengre sikt bør den utvikle en egen arktisk kompetanse.</li><li>En nordisk solidaritetserklæring: Nordiske regjeringer bør utstede en gjensidig sikkerhetspolitisk solidaritetserklæring der de på en forpliktende måte klargjør hvordan de vil reagere dersom et nordisk land blir utsatt for et ytre angrep eller for utilbørlig press.</li></ol><p class="forsvaretElement-p">Forslagene ble deretter behandlet i ulike nordiske fora, inklusive Nordisk Råd, og ble fordelt for utredning mellom landene. De forsvarsrelaterte forslagene ble fulgt opp innenfor rammen av Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO).<br></p><p><br></p>forum_2862_nystoltenbergrapport

Tidligere utenriksminister Erkki Tuomioja sier til Forsvarets forum at han syntes Stoltenberg la for mye vekt på vest-norden og Arktis.

– Jeg håper Björn Bjarnason får beskjed om å lage en balansert analyse av situasjonen i både Arktis og i Østersjøen, sier Tuomioja, som nå leder Finlands delegasjon til Nordisk Råd.

ARKTIS OG ØSTERSJØEN

Hans Wallmark er enig i at islendingen gjerne bør se ekstra på Østersjøen i et nordisk perspektiv. 

– Samtidig er Arktis og Østersjøen de siste årene blitt knyttet tettere sammen i den utenriks-og sikkerhetspolitiske utfordringen vi står overfor. Vi skal ikke dømme Bjarnason ut på forhånd. Det viktigste er at arbeidet føres videre, sier Wallmark, som kaller Stoltenberg-rapporten en nyttig sjekkliste.

– Er det en ny sjekkliste dere trenger?

– Ja, det er det beste. Med en ny rapport får vi en ny dynamikk i arbeidet. Vi har brukt den første Stoltenberg-rapporten, ikke bare som en sjekklisten, men også som et trafikklys, der vi har hatt rødt, gult og grønt lys. Hvis vi kan få noen forslag på områder hvor vi bør gjøre noe nå, ville det vært bra. 

 

 

forum_2862_nystoltenbergrapportDette er Nordisk råd<p class="forsvaretElement-p">​Det offisielle nordiske samarbeidet foregår innenfor rammene av Nordisk ministerråd og Nordisk råd.</p><p class="forsvaretElement-p"> Nordisk råd ble dannet i 1952, og består av medlemmer fra parlamentene i de nordiske land.</p><p class="forsvaretElement-p">Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland har hver som helhet 20 medlemmer. De lokale parlamentene i de danske selvstyrte områdene Færøyene og Grønland, og det finske selvstyrte området Åland, velger to representanter hver innenfor disse 20.<br></p><p class="forsvaretElement-p">Nordisk råd møtes en gang hvert år i plenum om høsten. Sekretariatet har sitt sete i København. Foruten plenumsmøtet har parlamentarikerne temamøter.<br></p><p class="forsvaretElement-p">I 1971 ble Nordisk ministerråd dannet. Dette er regjeringenes samarbeidsorgan for de nordiske landene.<br></p>forum_2862_nystoltenbergrapport

SAMFUNNSSIKKERHET

– Hva blir den viktigste enkeltsaken Bjarnason griper fatt i?

– Det viktigste er at en ny Stoltenberg-rapport faktisk blir noe av. Det er bra at utenriksministrene stiller seg bak og at en respektert person er utpekt til å lede arbeidet, sier Wallmark, som likevel trekker frem ett område, som årets Nordisk Råd-sesjon i Stockholm har behandlet: samfunnssikkerhet.

– Bjarnason kan jo starte med å lese den rapporten. Der har vi pekt ut et antall områder, alt fra cybertrussel til beredskap mot skogbranner, sier Hans Wallmark, president i Nordisk råd. 

Bjarnason-rapporten skal etter planen være klar sommeren 2020.
Publisert 30. oktober 2019 19:31.. Sist oppdatert 31. oktober 2019 10:40.