Ny «Stoltenberg-rapport» i 2020

Island skal lede arbeidet med en ny nordisk rapport om utenriks-og sikkerhetspolitikken.

STOCKHOLM: Under Nordisk råds møte i Stockholm i dag, ble de nordiske utenriksministrene enige om at det skal lages en «Stoltenberg II» – en oppfølger til rapporten Norges tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg sto bak i 2009.
Den nye rapporten skal, som den gamle, stake ut det framtidige nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Thorvald Stoltenbergs rapport inneholdt 13 forslag for det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. 

Denne gangen er det den tidligere islandske statsråden Björn Bjarnason, som skal overta stafettpinnen etter Stoltenberg. Det er foreløpig lite konkret om hva Bjarnason-rapporten skal inneholde, men samfunnssikkerhet kan bli ett sentralt tema. Både tradisjonell trussel mot sikkerheten og cyberutfordringen er også sannsynlige stikkord.

Presidenten i Nordisk råd, den svenske moderatpolitikeren Hans Wallmark, sier at han regner med å få en redegjørelse fra Bjarnason med det første, og trolig senest i januar. Flere nordiske parlamentarikere har presset på for en «Stoltenberg II». Nye utfordringer på den globale arena er alene en av grunnene til at det er blitt behov for en ny utredning, ti år etter Stoltenberg.

FINSK SKEPSIS

Alle var imidlertid ikke like begeistret for Stoltenberg-rapporten når den kom. Finnene kritiserte den for å være for fokusert på det vestlige Norden, på bekostning av Østersjøområdet. 

Tidligere utenriksminister Erkki Tuomioja sier til Forsvarets forum at han syntes Stoltenberg la for mye vekt på vest-norden og Arktis.

– Jeg håper Björn Bjarnason får beskjed om å lage en balansert analyse av situasjonen i både Arktis og i Østersjøen, sier Tuomioja, som nå leder Finlands delegasjon til Nordisk Råd.

ARKTIS OG ØSTERSJØEN

Hans Wallmark er enig i at islendingen gjerne bør se ekstra på Østersjøen i et nordisk perspektiv. 

– Samtidig er Arktis og Østersjøen de siste årene blitt knyttet tettere sammen i den utenriks-og sikkerhetspolitiske utfordringen vi står overfor. Vi skal ikke dømme Bjarnason ut på forhånd. Det viktigste er at arbeidet føres videre, sier Wallmark, som kaller Stoltenberg-rapporten en nyttig sjekkliste.

– Er det en ny sjekkliste dere trenger?

– Ja, det er det beste. Med en ny rapport får vi en ny dynamikk i arbeidet. Vi har brukt den første Stoltenberg-rapporten, ikke bare som en sjekklisten, men også som et trafikklys, der vi har hatt rødt, gult og grønt lys. Hvis vi kan få noen forslag på områder hvor vi bør gjøre noe nå, ville det vært bra. 

SAMFUNNSSIKKERHET

– Hva blir den viktigste enkeltsaken Bjarnason griper fatt i?

– Det viktigste er at en ny Stoltenberg-rapport faktisk blir noe av. Det er bra at utenriksministrene stiller seg bak og at en respektert person er utpekt til å lede arbeidet, sier Wallmark, som likevel trekker frem ett område, som årets Nordisk Råd-sesjon i Stockholm har behandlet: samfunnssikkerhet.

– Bjarnason kan jo starte med å lese den rapporten. Der har vi pekt ut et antall områder, alt fra cybertrussel til beredskap mot skogbranner, sier Hans Wallmark, president i Nordisk råd. 

Bjarnason-rapporten skal etter planen være klar sommeren 2020.