Ny-gammelt-våpen

Russlands forsøk på destabilisering må møtes med demokratisk bevissthet, kritisk sans og fordomsfri debatt.


Et åpenbart forsvar mot de digitale truslene er å ha gode sikkerhetstjenester med oppdaterte verktøy, stor nok kapasitet og tilstrekkelig handlingsrom. Samtidig vet vi at kapasiteten og handlingsrommet aldri vil bli stort nok til at alle digitale trusler blir stanset.

Historien har også lært oss at enorme sikkerhetstjenester med for stort og uklart handlingsrom kan true rettsstaten og det demokratiet de i utgangspunktet er satt til å forsvare. 

Derfor er det nødvendig å tenke totalforsvar – i ordets aller retteste forstand. Befolkningen må gjøres mest mulig resistent mot påvirkning. Hver og en av oss må trenes til å vurdere om en nyhet er gammel eller ny, riktig eller usann, relevant eller irrelevant. 

Vi må også tenke bedre igjennom vår egen bruk av sosiale medier: hvor mye skal vi fortelle, hva skal vi spre og hvem skal vi være venner med? 

Viktigst av alt: Vi må fornye troen på demokratiske institusjoner og gjøre de offentlige ordskiftene mer åpne og mindre fordomsfulle. Debatten om digitalt grenseforsvar (E-tjenestens tilgang til datatrafikk over landegrensene) er illustrerende: Sjefen for E-tjenesten har advart om at negative krefter vil «søke å dominere» den offentlige debatten om grenseforsvaret. 

Advarselen er kanskje betimelig, men den er også sterkt mistenkeliggjørende. 

De som argumenterer mot grenseforsvaret, kan bli beskyldt for å løpe russernes ærend. I dagens debattklima er det også klare tendenser til at forskere og politikere som forsøker å se verden fra Putins ståsted får svekket troverdighet og autoritet. Slik kan det ikke forbli. I et motstandsdyktig samfunn er det argumentene, ikke mulige motiver, som skal vurderes og debatteres. 

Aslak Bonde er spaltist i Forsvarets forum. 
Aslak Bonde er spaltist i Forsvarets forum.