Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_3405_nyetterretningslovteforum_3405_nyetterretningslovtehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=11405Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix/forum-media/PubImages/5TxdgLvJ07o.jpgForsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, sjef for Etterretningstjenesten, generalløytnant Morten Haga Lunde, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Foto: Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Venter ny E-lov: – Diskusjon som må tas og som vil innebære dilemmaer

Påvirkning, terror og klassiske militære trusler må veies opp mot personvern når ny etterretningslov skal fremmes i løpet av året.

​Sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, la mandag fram sin årlige vurdering av de aktuelle sikkerhetsutfordringene Norge står overfor. Han la vekt på Kina og Russland som to stater som beveger seg i stadig mer autoritær retning, styrker sine militære kapabiliteter og samarbeider tettere. 

Truslene i dag er mer komplekse og sammensatte enn tidligere, sa både Haga Lunde og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Spørsmål om evne og vilje til å Planlegge

– Man må også ta inn over seg vår egen sårbarhet. Dette kommer tydelig fram når vi ser hvordan autoritære stater bruker erfaring og læring i utvikling av stadig mer raffinerte virkemidler i etteretnings- og påvirkningsoperasjoner, sa Haga Lunde under fremleggelsen, og fortsatte:

– Spørsmålet blir på mange måter om Norge evner, og har vilje til, å planlegge helhetlig for å beskytte seg mot disse truslene. Det er en diskusjon som må tas og som vil innebære en rekke dilemmaer i dagens sikkerhetspolitiske kontekst.

I etterkant utdypet han overfor Forsvarets forum at han siktet til debatten rundt forslag til ny etterretningslov, som han sier er ventet i løpet av 2020.

– Inkludert noe omstridt tilrettelagt innsamling, som var en stor diskusjon i fjor. Men det er jo en dimensjon jeg mener vi trenger her i landet for å beskytte oss mot de nye truslene vi ser, sa E-tjeneste-sjefen. 

– Opplever du at det er vilje og evne til det?

– Det har jeg ikke noen formening om, men det er egentlig en oppfordring til våre politikere og den lovgivende forsamlingen at de tar dette på alvor og har en nyansert debatt rundt dette.

Omstridt lovforslag

Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten ble sendt ut på høring i november 2018. Den er en revisjon av etterretningstjenesteloven fra 1998, der det er tatt høyde for utvikling i trusselbildet, styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett og digitaliseringen av samfunnet. Etterretningstjenestens samfunnsoppdrag kategoriseres i tre grupper: Varsle om ytre trusler mot Norge og norske interesser, gi etterretningsstøtte til Forsvarets operasjoner hjemme og utenlands og å understøtte viktige politiske beslutningsprosesser med relevant informasjon om fokusområder for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. 

 Et lovverk og kontrollregime som gjør at folk har tillit til at dette ikke misbrukes. 

Forsvarsdepartementet opplyser til Forsvarets forum at lovforslaget legges fram i løpet av 2020, men at det ikke er fastsatt noen dato for dette.

Lovutkastet foreslår at metadata fra all digital trafikk som krysser grensen, blir lagret av E-tjenesten. Det er møtt med skepsis fra Datatilsynet, som mener at den formen for overvåkning er så omfattende at den ikke burde gjennomføres. Det mente også at en konsekvens av overvåkning er en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.

– Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sa direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet til NTB i februar i fjor. 

I sitt høringssvar i februar i fjor, skrev daværende PST-sjef Benedicte Bjørnland at forslaget innebærer en overlapping av E-tjenestens og PSTs mandat i Norge, ifølge NTB. 

E-tjenesten på sin side argumenterte for at loven ville gi dem muligheten til å fange opp digital aktivitet fra terrororganisasjoner og etterretningsstormakter som Kina og Russland. 

 

 

forum_3405_nyetterretningslovteforum_3405_nyetterretningslovtehttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=11409Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mottok E-tjenestens rapport. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix/forum-media/PubImages/ZX-4xBlqOuQ.jpgForsvarsminister Frank Bakke-Jensen mottok E-tjenestens rapport. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix


Ønsker nytt lovverk for å sikre tillit

Bakke-Jensen påpekte overfor Forsvarets forum under fremleggelsen av E-tjenestens 2020-rapport at trusselen nå er kompleks: Det er ikke bare en klassisk militær trussel, men elektroniske trusler, påvirkningsoperasjoner og destabiliseringsoperasjoner. 

– Det å forsvare seg mot det, det gjør også at du må stille deg spørsmålet  «Hva gjør vi nå med personvernhensynene og retten til individet?»  Hele begrunnelsen for å komme med ny e-lov er at teknologien har utviklet seg sånn nå at vi lett kan gå på akkord med de liberale verdiene våre, sa statsråden, og la til: 

– Da er du nødt til å ha et lovverk som gir E-tjenesten mulighet til å avdekke sårbarheter og trusler mot Norge, samtidig som vi har et lovverk og kontrollregime som gjør at folk har tillit til at dette ikke misbrukes. 

Publisert 11. februar 2020 07:31.. Sist oppdatert 11. februar 2020 15:26.