Denne artikkelen er over seks år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fredag 9. februar sendte Statsministerens kontor ut pressemelding om at Norge har undertegnet en juridisk avtale med Niger. Avtalen tilrettelegger for at Forsvaret kan delta i kapasitetsbygging i landet. På et spørsmål fra stortingsrepresentant Gina Barstad (SV) svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen vurderer om «Forsvaret inneværende år skal delta i kapasitetsbyggingsaktiviteter i Niger».
Annonse
Han skriver videre «En eventuell kapasitetsbyggingsinnsats vil konkret gå ut på å trene, rådgi og mentorere nigerske sikkerhetsstyrker med en hensikt å styrke deres evne til å ivareta sikkerheten i eget land».
Morten Bøås NUPI
– Niger kan i dag ikke defineres som et land i konflikt. Men det er heller ikke et fredelig land. Jeg vil si at det er på vippepunktet. Det er ikke like hardt rammet av islamistiske grupper som nabolandet Mali, men grensene er porøse og det er flere terrorgrupper som operer på nigersk territorium. I oktober 2017 ble fire amerikanske spesialsoldater drept i et bakholdsangrep, forteller seniorforsker Bøås.
En soldat med norsk flagg på armen (til venstre i bildet) og en canadisk spesialsoldat driver skytetrening med soldater fra Niger. (Foto: CTV)
Militært. Flere vestlige land har allerede sendt soldater. I 2014 startet Frankrike «Operasjon Barkhane» som pågår i flere land i Sahel, deriblant Niger. Denne styrken får støtte av USA som har rundt 800 soldater i landet. I desember 2017 besluttet dessuten Italia å sende 470 soldater til Niger.
– Soldatene fra disse landene deltar både i kontraterror og i å hindre migrasjonsstrømmen mot Europa hvor Niger er et viktig transittland, ifølge Bøås.
Han mener Sahel-området og Niger er viktig for europeisk sikkerhet.
– Det er fare for at terrorgrupper med en global målsetning skal slå rot, men det er også potensiale for store flyktningstrømmer. Skal man lykkes med stabilisering og bidra til statsbygging så må man også benytte militære virkemidler. Men jeg etterlyser en bedre gjennomtenkt strategi, for hvordan de militære virkemidler støtter opp under humanitær innsats og utviklingshjelp. Det kan være gode grunner til et norsk militært bidrag i Niger. Men den eneste løsningen på lang sikt er velfungerende stater, mener Bøås.
Skarpt. På spørsmål om den norske tilstedeværelsen i Niger skriver Forsvarsdepartementet i en epost: «Personell fra Forsvaret bidrar periodevis til kapasitetsbygging i Sahel og Guineabukta. Denne avtalen regulerer forhold rundt at norsk personell oppholder seg i Niger».
Bøås tror avtalen kan ha kommet på plass som en følge av at Norge har blitt bedt om å bidra militært.
– Forespørselen kan være fra amerikanske, franske eller tyske myndigheter. Uansett så har norske soldater og særlig spesialstyrkene et svært godt rykte internasjonalt og kan ha blitt spurt om å delta i Niger.
– Det er ikke tatt en beslutning om å sende norske soldater enda. Tror du man ville fremforhandlet en slik juridisk avtale med mindre man har planer om å sende norske styrker?
– Jeg kan ikke skjønne at man ville tatt seg bryet, dersom man ikke har konkrete planer. Jeg tenker at det nok må være noe mer som ligger bak. Men man må være klar over at dette allerede er en skarp operasjon, som kan bli enda skarpere, avslutter Bøås.
