Norsk undersøkelse i Ukraina: Store ødeleggelser – og stor optimisme

– Telefonlinjene er åpne, og vi ble overbevist om at det går an å gjennomføre en undersøkelse, sier forsker Aadne Aasland ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR hos Oslo Met til NTB.

Sammen med sin ukrainske partner Operatyvna Sotsiologija har de undersøkt hvordan situasjonen nå er for folk i Ukraina.

Partneren har samlet inn svar fra drøyt 3.000 ukrainere, mens de norske forskerne har bidratt i utforming av spørreskjemaet og analysen av svarene.

Store ødeleggelser

De ville blant annet finne ut hvilke hjelpebehov som er mest akutt og hvilke tanker ukrainere gjør seg om framtida.

– Det er et stort flertall som er direkte berørt av krigen, sier Aadne.

Han viser til at 66 prosent har hørt flyalarmen der de bor, at nesten en tredel har opplevd luftangrep, og at 4 prosent forteller om skader på egen bolig. Antallet som opplyser at slekt og venner har fått skader på bolig, er 13 prosent.

– Samtidig er det mye optimisme, og det store flertallet tror Ukraina vil vinne krigen, sier Aadne som viser til et tall på 80 prosent, mot 0,5 prosent som tror Russland vil vinne.

Måtte gå en ekstra runde

Instituttet ved Oslo Met har jobbet med det ukrainske meningsmålingsinstituttet flere ganger tidligere, og Aadne sier de har stor tiltro til dataene, som er hentet inn i perioden 13. til 23. mars.

Partneren henvendte seg til de norske forskerne om undersøkelsen en uke etter at Russland invaderte Ukraina den 24. februar.

– I begynnelsen lurte vi på om det var riktig å belaste folk med å måtte svare på en spørreundersøkelse midt i en krig, men så ble vi betrygget. Meningsmålingsselskapet sier at de aldri har fått så mange positive tilbakemeldinger, sier Aadne.

– Ukrainerne vil formidle til verden hvordan det går. Det oppleves som veldig meningsfullt, legger han til.

Manko på medisiner

Ifølge undersøkelsen har de fleste tilgang på mat og vann, men 12 prosent sier de mangler medisiner.

– Den største urfordringen er mangel på medisiner, sier Aadne.

Les også:

Bilder av døde i Butsja sjokkerer – iscenesatt, sier russerne

I hardt rammede byer som for eksempel Mariupol har det vært mye skrevet om mangel på vann og mat, i tillegg til medisiner. Aadne påpeker at undersøkelsen viser store geografiske forskjeller.

– Alle er berørt, men de er ikke like berørt. Bakgrunnsinfo viser at det særlig er områder der den russiskspråklige delen av befolkningen bor som har vært hardest rammet, sier Aadne.

Står på kravene

Til tross for forholdene er det få ukrainere som vil gi etter for Russlands krav, påpeker Aadne.

– Over tre fjerdedeler sier at Russland må returnere Krim og de selverklærte republikkene i øst, i tillegg til at Russland må være med å gjenbygge Ukraina, sier han.

Det var i 2014 at Russland invaderte og annekterte Krim-halvøya. Noen dager før invasjonen av Ukraina i februar anerkjente president Vladimir Putin de to utbryterregioner i Øst-Ukraina som uavhengige.

Undersøkelsen fra Oslo Met spres nå til frivillige organisasjoner som jobber i Ukraina. Forskerne skal fortsette å overvåke forholdene for ukrainere og følge opp med flere studier, noe det vil være stort behov for framover uavhengig av når krigen tar slutt.