Norge støtter tysk Nato-initiativ

Tysklands forslag om å vurdere den politiske utviklingen i Nato ble godt mottatt på alliansens utenriksministermøte. Norge er positiv til forslaget.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas foreslo at det settes ned et utvalg ledet av generalsekretær Jens Stoltenberg. Det skal se på den politiske koordineringen og styrke det strategiske samarbeidet.

– Dette fikk støtte fra mange allierte, sa generalsekretær Jens Stoltenberg på sin pressekonferanse etter møtet.

– Vi vil se nærmere på det mens vi forbereder toppmøtet i London om to uker, sa Nato-sjefen.

– En god idé

– Dette er noe Norge synes er en god idé. Vi mener den politiske utviklingen er en viktig side av Nato å se på. Vi er ikke sterkere militært enn det vi klarer å bli enige om politisk, sa Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NTB rett før møtet i Brussel. 

Da hadde hun allerede diskutert det med Stoltenberg like før utenriksministrene samlet seg.

Forslaget kommer kort tid etter at Frankrikes president Emmanuel Macron beskrev Nato-alliansen som hjernedød. I et intervju med The Economist reagerte han på manglende koordinering av strategiske avgjørelser mellom alliansens medlemmer og viste konkret til Tyrkias invasjon av Nord-Syria. 

Gir ikke Macron rett

Eriksen Søreide mener likevel ikke at det tyske forslaget er noen erkjennelse av at det er noe i Macrons kritikk.

– Nei, det er det ikke. Macron har høstet betydelig kritikk i Nato, både for retorikken og for innholdet i det han sa, og det er det en grunn til. Derfor har både vi og andre sagt at fokuset må være på alliert solidaritet, det vi faktisk har oppnådd sammen og det vi skal oppnå i fremtiden.

Utvider til verdensrommet

Stoltenberg åpnet pressekonferansen med å si at var gode diskusjoner på møtet onsdag, og at alle medlemslandene er enige om at Nato er uunnværlig for sikkerheten.

Som ventet ble ministrene enige om å gjøre verdensrommet til et operativt domene for alliansen, på linje med land, sjø, luft og cyberrommet.

– Verdensrommet er en del av dagliglivet på jorden, og det kan brukes til fredelige formål eller med aggressive hensikter, sa Stoltenberg og viste blant annet til at satellitter er sårbare for hacking og våpen laget spesielt for å skade dem.

– Det er rundt 2.000 satellitter rundt jorden og halvparten av dem tilhører Nato-land, påpekte han, og gjentok samtidig at Nato ikke har planer om å plassere våpen i verdensrommet. 

– Dette handler om å erkjenne at verdensrommet er avgjørende for forsvar og avskrekking, tidlig varsling, kommunikasjon og navigasjon, forklarte generalsekretæren før møtet.

Seksuell vold

Han trakk også fram at de allierte er enige om et rammeverk for hvordan seksuell vold og misbruk skal forhindres og håndteres.

– Dette samler den beste praksisen på området og gjelder alt Nato-personell og understreker vår nulltoleranse. Det er en praktisk måte å vise at vi står for våre prinsipper og kjerneverdier, inkludert respekt for menneskerettighetene.

Toppmøte

Mye av onsdagens møte var viet forberedelser til toppmøtet om to uker. Da samles Nato-landenes stats- og regjeringssjefer i London. En av dem som kommer dit, er USAs president Donald Trump, som har kritisert de andre Nato-landene for ikke å ta sin del av byrden i det transatlantiske samarbeidet.

Selv om langt fra alle medlemslandene har nådd målet om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsbudsjettet, tar Stoltenberg med seg et positivt budskap til den britiske hovedstaden:

– For femte år på rad øker Canada og de europeiske landene sine budsjetter, og trenden er oppadgående.

Norge har foreløpig ikke nådd målet, men ligger på 1,8 prosent etter å ha økt forsvarsbudsjettet gradvis de siste årene.