Nyheter:

Norge i skvis i europeisk forsvarskrangel

​EU klarer ikke å bli enige om hvor åpent det nye forsvarssamarbeidet PESCO skal være for tredjeland som Norge. Diskusjonen er allerede et halvt år på overtid.

Opprinnelig var planen at regelverket skulle vedtas i god tid før jul. 

Men arbeidet med å finne formuleringer som er akseptable for alle, har vist seg å være vesentlig mer komplisert enn først antatt. Dermed er det fortsatt ikke avklart hvilke regler som skal gjelde for tredjeland og utenlandseide selskaper i det nye forsvarssamarbeidet PESCO. 

Tirsdag kom diskusjonen opp på nytt på EUs forsvarsministermøte i Brussel. 

Diskuteres på høyeste nivå 

Etter det NTB kjenner til, har medlemslandene i praksis møtt veggen på diplomatnivå. 

I stedet går diskusjonen nå mellom hovedstedene, og det antas at stats- og regjeringssjefene må involveres direkte for at det skal la seg gjøre å finne en løsning. 

Et vedtak i saken kan ifølge diplomatkilder tidligst ventes i juni. 

Men så langt har ingen av leirene vist vilje til å gi seg. Samtidig er tidspresset begrenset, spesielt fordi brexit nå er utsatt. 

Strenge krav 

Norge har for sin del vist interesse for bli trukket inn, men har så langt ikke gått ut med hvilke enkeltprosjekter det kan bli aktuelt for Norge å delta i. 

Det som foreløpig er bestemt fra EUs side, er at tredjeland bare «unntaksvis» skal kunne delta i PESCO-prosjekter. 

Forutsetningen er at tredjelandene da bidrar med «betydelig tilleggsverdi» til prosjektene. 

Det er også besluttet at tredjeland ikke får delta i styringen av PESCO. 

To leirer står mot hverandre i saken. Den ene leiren, ledet an av Nederland og Sverige, står for en inkluderende linje, mens den andre, ledet an av Frankrike, ønsker et mer restriktivt regelverk. 

Frankrikes tilnærming støttes også av Hellas og Kypros, som etter sigende er mest opptatt av sikre at Tyrkia holdes ute. 

Ønske om uavhengighet 

Helt konkret er det to spørsmål som gjenstår. Det ene er reglene for hvor lenge tredjeland skal kunne være med i PESCO-prosjekter. Det andre er reglene som skal gjelde for utenlandskeide selskaper. 

Men diskusjonene har både økonomiske og geopolitiske overtoner. 

Bakteppet er en situasjon der Donald Trumps oppførsel som president i USA ført til voksende krav om at Europa må gjøre seg mer uavhengig av amerikansk militær beskyttelse. 

Det er nettopp denne økte uavhengigheten PESCO skal sikre. 

Strid om eierskap 

Franskmennenes argument er at tredjeland og utenlandskeide selskaper må holdes på en armlengdes avstand for at uavhengigheten skal bli reell. 

Men beskyldningene sitter løst om at Frankrike i realiteten bare er ute etter å beskytte statseid forsvarsindustri mot konkurranse fra USA – og i framtida også fra Storbritannia. 

Nederland og Sverige har på sin side lite statlig eierskap. Deres frykt er tvert imot at private selskaper i hjemlandet vil kunne bli utestengt fordi de har utenlandske eiere – for eksempel norske. 

Frustrasjon 

På britisk side beskrives krangelen som frustrerende. Storbritannia ønsker tett forsvarssamarbeid med EU etter brexit og ser derfor med skuffelse på motstanden mot å åpne PESCO opp for partnere. 

Samtidig er EUs medlemsland under sterkt press fra USA, som mener skepsisen til samarbeid med allierte lukter av proteksjonisme.