Nyheter:
Denne Global Hawken landet på Sigonella-basen i Italia sist torsdag. Foto: Nato
Nordmenn med i utviklingen av Natos dronekapasitet
Flere nordmenn og norske bedrifter har vært og er fremdeles med når Nato nå mottar ubemannede overvåkingsfly.
Sist torsdag landet Natos første ubemannede overvåkingsfly på Nato-basen i Sigonella i Italia. Flyet som er på størrelse med et passasjerfly i vingespenn, er det første av fem av typen Global Hawk RQ-4D som forsvarsalliansen har kjøpt inn. Flyet er basert på Global Hawk block 40.
Situasjonsbilder
Overvåkingsflyet og mannskapene på Sigonella-basen skal gi Nato et bedre situasjonsbilde av både krig og kriser, når flyene settes inn over områder av betydning og sender data fra ulike sensorer til alliansens operasjonssentre. Det som skal leveres er nær sagt levende situasjonsbilder av bakkebevegelser. Siden flyet er ubemannet vil det være styrt av operatører som for det meste sitter på den italienske basen.
Systemet er kalt for AGS, Alliance Ground Surveillance, og blir med tiden en del av Natos mest moderne bakkeovervåkningssystem, der flyet kombinerer sensorer på bakken og på sjøen med sensorer i lufta og nasjonenes andre sensorer for å få frem operasjonsbilder og situasjonsforståelse.
Forsinket med to år
Ikke alle land i Nato har vært med på å finansiere prosjektet, av alle medlemslandene er det 15 som er med og Norge er ett av dem. De 15 har signert å bli med i Nato AGS Management Agency (NAGSMA), avdelingen i Nato som er ansvarlig for anskaffelsen.
Planene om innkjøpet ble signert under Natos møte i Chicago i 2012, og skulle i utgangspunktet være levert etter 60 måneder, i mai 2017. På grunn av forsinkelser med sertifiseringen av flyene ble ikke den første leveransen klar for i år.
Neste fly er på plass kommende måned eller rett over nyttår
Nordmenn er med
Flere norske offiserer har jobbet med AGS-prosjektet i Nato siden oppstarten, blant andre oberst Arle Brustad og major Vidar Legreid.
– Videre plan er at neste fly er på plass kommende måned eller rett over nyttår, forteller Brustad. Han var sjef for operasjoner på Sigonella fra 2015 til 2018, og før det arbeidet han med AGS-prosjektet i Brussel. Nå er på NAGSMAs kontor i den belgiske hovedstaden.
De ubemannede overvåkingsflyene skal nå testes mot systemene som er laget og operasjonell status forventes ikke før basen er står klart i 2022. Den første hangaren står klar til sommeren, så frem til den tid står flyene i midlertidige hangarer.
– Norge har i dag personell på Sigonella som både bekler operative-, tekniske- og forvaltningsmessige stillinger, forteller major Vidar Legreid i Forsvarsmateriell. Han har selv jobbet på basen og med AGS-prosjekter i Brussel, i tett samarbeid med blant annet Brustad og andre nasjoners offiserer.
– I Norge har Forsvaret etablert en nasjonal implementeringsplan for felles etterretning overvåkning og rekognosering med Nato, på fagspråket Joint Intelligence Surveillance and Reconnaisance (JISR). Programmet skal etablere en helhetlig, forbedret understøttelse av JISR-prosessen nasjonalt og i samvirke med Nato og andre allierte.
I Norge har Forsvaret etablert en nasjonal implementeringsplan for felles etterretning overvåkning og rekognosering med Nato
Da Nato selv omtalte landingen på Sigonella i en pressemelding, ble forsvarsbedriften Kongsberg trukket frem som en viktig leverandør til prosjektet. Men også flere norske bedrifter har vært med på leveransesiden, blant andre datafirmaene Galleon og Hiddn.
I midten av januar vil det være en seremoni på Sigonella. Det er ventet at Nato-sjef Jens Stoltenberg vil være tilstede.
Alliance Ground Surveillance (AGS)
* Nato skal ha totalt fem Global Hawk RQ-4D block 40. Flyene skal kunne være i lufta i 30 timer.
* Foruten flyene skal bakkestasjoner, transportenheter og annet utstyr brukes i systemet.
* 15 land, herunder Norge, deler på kostnadene til fem Global Hawk som i 2015 var beregnet til å koste 1,2 milliarder euro i investeringer. Norges andel av dette var beregnet til 40 millioner euro for fire år siden.* Investeringene på basen i Sigonella, Italia er anslått å koste om lag 105 millioner euro. Norges andel av dette er om lag 1,6 millioner euro.
* Årlige driftskostnader er anslått til 76 millioner euro Norges andel av dette er om lag1,5 millioner euro.
Kilde: NAGSMA/Forsvarets forum