Nordmann skaper optimisme i Gaza

En nordmanns iherdige diplomatiske innsats spiller en vesentlig rolle i det som kan bli et vendepunkt for kyststripen langs Middelhavet, som Hamas siden 2007 har vanstyrt og brakt stor ulykke over sivilbefolkningen. Gaza er i dag mest kjent for enorme menneskelige lidelser, hyppige krigshandlinger, terror og daglig frykt for konsekvenser av jerngrepet Israel har holdt befolkningen i.

Da veteran-diplomaten Tor Wennesland i 2021 fikk i oppdrag av FNs generalsekretær, Antonio Guterres å holde fredsprosessen i Midtøsten i live, og skape ny energi i en region der ønsketenkning trumfet virkeligheten på bakken, så den presteutdannede sørlendingen umiddelbart mot Gaza.

I det krigsherjede og utbombede 360 kvadratkilometer store området ved Middelhavet og drøye to millioner mennesker presset sammen, mente Wennesland at det måtte kunne gjøres noe.

Ond sirkel

Og at det var det FN- og verdenssamfunnets fordømte plikt å gjøre ting annerledes for å hindre enda en negativ utvikling, der krig og væpnet konflikt avløste den andre. Hamas-raketter inn i Israel, og den israelske krigsmaskinens totaldominans med bomber fra luften, artilleriskyts og tusener av døde. Denne onde sirkelen var det sørlendingens utfordrende FN-jobb å sørge for at ble brutt. I disse dager ser vi hvor vanskelig denne oppgaven er.

Uten krig og konflikt er potensialet i Gaza stort. Tidligere israelsk president, statsminister og utenriksminister, Shimon Peres, så for seg Gaza som en nytt Hongkong, da optimismen rundt Osloprosessen var på sitt høyeste i 1993.

– Det FN gjorde var umiddelbart å se på hvordan vi kunne bidra til å øke den internasjonale aktiviteten inne i Gaza, og gjøre det med veldig klare og definerte prosjekter, forteller Wennesland.

Han tar imot Forsvarets forum hjemme i huset i Nablus Road, noen lange steinkast fra Gamlebyen i Jerusalem. En kreativ diplomat med et enormt nettverk og en stor tilgang til de rette folkene i regionen, setter seg ned, lener seg tilbake og begynner å fortelle:

– Det gjelder å ringe folk som du vet tar telefonen, har han tidligere sagt. Og det er ikke få israelere og palestinere i de høyere politiske sirkler som har fått noen telefoner fra nordmannen. Og han blir til stadighet ringt opp av de samme folkene.

– Jobben er altoppslukende og Midtøsten stort. Men la oss snakke om Gaza igjen, sier han.

Det første vi gjorde var å få satt opp sosiale støtteprogram finansiert av Qatar. Denne ordningen sørger for månedlige utbetalinger til 100.000 familier i Gaza.

Deretter sørget vi for at det kom inn mer drivstoff til kraftproduksjon ved Gazas eneste kraftverk. Behovet for strømproduksjon blir da dekket opp til et nivå hvor innbyggerne har strøm i åtte til ti timer, og ikke to-tre timer slik det tidligere var, sier han.

Siden Tor Wennesland begynte i utenrikstjenesten i 1983 har 70-åringen bekledd en rekke poster i Midtøsten for norsk UD. Han har vært ambassadør i Egypt og Libya fra 2012 til 2015, han ledet Norges representasjonskontor til den palestinske selvstyremyndigheten, PA fra 2007 til 2011. Og han var UDs spesialutsending til Midtøsten før han ble kalt til sin nåværende jobb for FN. Sjefene hans spenner fra Jonas Gahr Støre, til Børge Brende og Ine Eriksen Søreide.

Vannglassene fylles opp og vi er tilbake på Gaza-sporet.

Ifølge FN-diplomaten var det ingen enkel affære å få igjennom pengeoverføringer til Gaza i et internasjonalt banksystem.

Man må være helt sikker på at midler ikke havner i hendene på og blir et subsidiert bidrag til myndighetene som styrer området, sier han, uten å nevne de som styrer Gaza ved navn.

Tre advokat-team

– For å sikre oss at alt var i orden og gjennomførbart, måtte vi i hvert fall ha tre advokat-team som var inne og så på opplegget. Det ene satt i Roma, for World Food Program, de andre var i New York fra de bankene vi bruker der, og det tredje var våre egne advokater i FN, sier nordmannen, som tidvis går i skytteltrafikk mellom Gulf-land, sikkerhetsrådet i New York og hovedkvarteret i Jerusalem.

Innimellom tar han seg også tid til å lade batteriene i et personlig prosjekt, hytta på Geilo.

– Det er altfor sjeldent, sukker han.

– Men det er en part i dette opplegget som FN og du har satt igang i Gaza, som ikke har så rent lite å si for at dere skal lykkes?

– Min oppfatning er at Israel ser positivt på det som nå skjer og som vi startet opp i juni i 2021. Ta fiskerigrensen for eksempel. Tidligere var det slik at kom det eneste rakett fra Gaza inn i Israel, så ble fiskerigrensen umiddelbart stengt. Nå er den utvidet fra 3-4 nautiske mil til mer enn det tredobbelte. En fiskerisektor som var død, gir i dag store muligheter og ikke minst arbeidsplasser i Gaza, peker FN-utsendingen på og fortsetter:

Det var et grunnleggende premiss fra min side i de samtalene jeg hadde med Israels daværende forsvarsminister, Benny Ganz, at vi kunne ikke mobilisere internasjonale givere, med mindre han kunne gi meg en garanti for at vi kunne kjøre last med fersk fisk inn på Vestbredden dagen etter, uten å risikere at bilene ble stoppet.

– Dette fikk vi til, så nå settes det i stand båter i Gaza i stor målestokk. Det ligger mye i dette prosjektet som ikke er gjort før, og FN er på ingen måte ferdig med dette. Vi er i en oppstartsfase, men nå har vi lykkes med å få forankret og finansiert. Noe som er helt avgjørende, sier Wennesland.

Han trekker fram Israels viktige rolle når det gjelder å skape arbeidsplasser for Gaza-palestinerne.

Det har vært veldig viktig og positivt at Israel har vært villig til å åpne arbeidsmarkedet for palestinere fra Gaza. Det dreier seg om rundt 17.000 i dag, et tall som øker. For FN har det vært viktig at den tenkningen som startet med daværende statsminister Benjamin Netanyahu, ble videreført under Lapid-regjeringen og fortsetter med den nåværende israelske regjeringen, sier verdensorganisasjonens utsending til Midtøsten og legger til:

– Det vi prøver å få til, er å bygge opp elementer av bærekraftige initiativ i Gaza, som gjør at samfunnet der får stadig flere bein å stå på, sier Wennesland og trekker fram ett av de initiativene som ligger hans hjerte nær:

Det er å bygge opp og styrke behandling av kreftpasienter i Gaza og etablere strålebehandling, fordi altfor mange dør av kreft helt unødvendig på grunn av sen diagnostisering og problemer med å få pasientene til behandling. De behandles i dag på Augusta-Victoria sykehuset i Øst-Jerusalem, men også ved andre sykehus på Vestbredden, og ved israelske sykehus.

Tunge støttespillere

– Det å ikke kunne behandle kreftpasienter i Gaza, betyr at tjenestene må kjøpes. Det igjen utgjør en betydelig kostnad for de palestinske selvstyremyndighetene, PA . Målet er å få opp kapasiteten på kreftbehandling inne i Gaza. Viktig er det også at dette er en del av en strategi på israelske side.

Jeg har stor tro på at vi skal få det til fordi vi har tunge institusjonelle støttespillere som Islamic Development Bank, Verdensbanken og også norske myndigheter er involvert, sier Wennesland.

Det er mye entusiasme og optimisme i Tor Wennesland fortelling, men samtidig er den også preget av jordnærhet. Sin presteutdannelse og vandring i religiøse miljøer til tross, sørlendingen tror ikke på mirakler.

– Vi må ikke være naive. Det å få satt igang og lykkes med det vi har snakket om nå, er uhyre komplisert. Det er ikke gjort i en håndvending å få satt opp, og deretter få gjennom beslutninger som har en stabiliserende effekt. Gaza har en befolkningsøkning på over fire prosent årlig, og det blir født like i underkant av 60.000 barn.

Han sier at det er noen tusen over årlig antall fødsler i Norge, også i rekordåret 2021.

– Dette er jo et planmessig og politisk mareritt, hvor demografien løper mye raskere enn politikken. På et tidspunkt må vi finne løsninger som kan håndtere denne virkeligheten, sier FNs utsending og koordinator.