Nyheter

OVERRASKENDE: Historiker og professor ved NTNU, Hans Otto Frøland, mener at tallene i den nye undersøkelsen er overraskende høye.

Stadig flere tyskere mener Russland ble tvunget til å gå til krig:
– Forventning om at de vil reagere, og at Nato ikke bør provosere

– Det er overraskende høyt, sier historiker om resultatene i en ny undersøkelse som tar for seg hvorvidt tyskere mener Russlands invasjon skyldes Natos utvidelse i Øst-Europa.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det har alltid vært stor forståelse for Russlands geopolitiske interesser i Tyskland, sier historiker og professor ved NTNU i Trondheim, Hans Otto Frøland.

Tips oss:

Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.

Undersøkelsen gjort av Center für Monitoring, Analyse und Strategie (CeMAS), viser at det er 19 prosent av den tyske befolkningen som støtter påstanden om at Natos utvidelse i Øst-Europa tvang Russland til å gå til krig i Ukraina, skriver NTB.

– Regjeringen i Tyskland var tilbakeholden da Nato og USA i 2008 signaliserte at Ukraina og Georgia var ønsket i Nato på sikt. Tyske myndigheter har frem til invasjonen av Ukraina vært opptatt av å ikke provosere Russland, selv om de deltok i sanksjonene etter anneksjonen av Krim i 2014. Samtidig har tyskerne støttet demokratiutviklingen i Ukraina, særlig etter regimeendringen i 2014, sier Frøland til Forsvarets forum.

Les også: Stoltenberg: – Nato står i solidaritet med Tyrkia

Økning siden april

Siden april har tyskernes holdning til krigen i Ukraina endret seg betydelig. Da var det 12 prosent av de spurte som mente at Russland ble tvunget til å gå til krig, 17 prosent var delvis enig i denne påstanden.

Undersøkelsen viser at det nå er 21 prosent av den tyske befolkningen som er delvis enig. Frøland sier at meningsmålingene er uttrykk for en forventning om at Russland vil reagere, og at Nato derfor ikke bør provosere landet.

– De 19 prosentene aksepterer den geopolitiske doktrinen om at geografisk nærhet innebærer legitime interessesfærer. I praksis betyr det at Nato og EU skal behandle land som ligger i Russlands interessesfære med forsiktighet, selv om de som folkerettslig suverene stater ønsker nærmere tilknytning til Nato og EU, begrunner han.

I det østlige Tyskland er det stadig flere som slutter opp om Russlands syn på bakgrunnen for krigen, ifølge undersøkelsen.

Flest i Øst-Tyskland

Hver tredje spurte øst i Tyskland gir Nato skylden for den russiske invasjonen av Ukraina, mens 16 prosent vest i Tyskland deler dette synet.

Det samme mønsteret gjør seg gjeldende på spørsmål om hvorvidt Russlands president Vladimir Putin nå har tatt opp kampen mot en global elite som driver et spill bak kulissene, slik russisk propaganda hevder. 27 prosent av østtyskerne mener dette stemmer, mens 16 prosent av vesttyskerne er av samme oppfatning.

– Uansett hvor et land er plassert, om det er i nærheten av stormakten, må de ha suverenitet til å velge sin tilknytning. Jeg mener at Russland ikke er tvunget i det hele tatt, men har tatt et valg, sier Frøland.

CeMAS mener resultatet av undersøkelsen gir grunn til bekymring og etterlyser en debatt i Tyskland om «hvordan man kan møte den økende flommen av desinformasjon».

– Det er ingen tvil om at motivet til Putin er å hindre ukrainsk Nato-medlemskap og kulturell vest-vending med demokrati. Flertallet i Ukraina står for en slik vestvending og det store flertallet bak den tyske meningsmålingen støtter den, fastslår historikeren.

Powered by Labrador CMS