Bloomberg: Dette er Tyrkias krav for Nato-utvidelse

Onsdag 18. mai delte Bloomberg en artikkel der tre anonyme kilder uttalte seg om hva den tyrkiske regjeringen krever for å støtte Nato-søknadene fra Sverige og Finland.

Les også: Stoltenberg: Svensk og finsk Nato-medlemskap vil styrke vår felles sikkerhet

Ifølge kildene til Bloomberg krever Tyrkia at Sverige og Finland offentlig fordømmer Det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). Det er ikke nok å beskrive PKK som en terrororganisasjon. Sverige og Finland må også gjøre mer for å slå ned på PKK-sympatisører innenfor sine grenser.

Den tyrkiske regjeringen vil også at Sverige og Finland skal oppheve restriksjonene på våpeneksporten til landet. Da Tyrkia gikk inn i Syria militært i 2019 for å presse den kurdiske militsen YPG tilbake fra grensen, innførte Sverige og Finland, i likhet med mange andre EU-land.

Flere krav

I artikkelen står det også at den tyrkiske regjeringen ønsker å kjøpe F-35 kampfly. Tyrkia ble utestengt fra F 35-programmet da de kjøpte missilforsvarssystemet S-400 fra Russland.

Erdogan står på sitt – vil ikke slippe Sverige og Finland inn i Nato

Tyrkia ønsker også å kjøpe flere titalls av F-16 krigsfly og oppgradere systemene i sin eksisterende flåte. I tillegg ønsker landet at USA skal oppheve sanksjoner som ble innført da Tyrkia kjøpte S-400-missilene.

Finlands president Sauli Niinisto sier til Bloomberg at han er optimistisk til at Tyrkias holdning kan «styres gjennom diskusjoner» uten å ta opp noen av regjeringens spesifikke krav.

I et intervju med YLE TV1 tirsdag sa den finske utenriksministeren Pekka Haavisto at den finske regjeringen var i daglig kontakt med tyrkiske diplomater, skriver Bloomberg.

– Tatt opp mange ganger

Han unnlot å svare på spørsmål om YPG, og sa at hvis Tyrkias bekymring var PKK, er den oppført som en terrororganisasjon og forbudt i Finland.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier i en artikkel til Nettavisen at temaene om støtte til de kurdiske gruppene og våpeneksport er velkjente. Det er heller ikke en problemstilling som begrenser seg til Sverige og Finland, legger han til.

– Dette er en problemstilling som er vanskelig og som har vært tatt opp mange ganger, så det er ikke en særegen problemstilling for Sverige og Finland. Vi har funnet måter å håndtere det på, og nå jobber vi med måter å bidra til at dette ikke hindrer en historisk mulighet til å få to nye medlemmer, Sverige og Finland, sier han i artikkelen.