Torsdag holder Russlands president, Vladimir Putin, sin årlige spørsmålsrunde. Spørretimen(e) ble direktesendt, og videreformidlet av en rekke internasjonale medier.
Annonse
Putin startet med å si at den russiske økonomien er stabil, samtidig som han vedgår problemer.
– Vi gjør fremskritt, til tross for at vi møter motstand og sanksjoner. Vi har noen problemer med inflasjon og økonomien er litt overopphetet, innrømmer Putin.
Tips oss!
Har du tips eller innspill til denne eller andre saker? Send oss en e-post på: tips@fofo.no eller ta direkte kontakt med en av journalistene.
1,4 millioner spørsmål ble meldt inn via internett og personer som ringte inn, sa programlederne før utspørringen begynte.
Ukraina som hovedtema
Spørsmålene gikk raskt fra å omhandle den russiske økonomien til å handle om krigen i Ukraina, eller «den militære spesialoperasjonen» i Ukraina, som russerne kaller krigen.
Før Putin besvarte spørsmålet fikk han bragt opp et flagg han fikk i gave av en stillehavsbrigade som kjemper i Ukraina. Putin sier at dette flagget representerer alle russere som kjemper i Ukraina.
– Situasjonen endrer seg drastisk hele tiden og vi ser bevegelser hver dag. Først påfører vi fienden tap, og så rykker vi fremover. Krigføring er komplisert, men vi nærmer oss målene vi satte oss før starten på spesial-militæroperasjonen, svarer presidenten omsider.
Samme morgen som Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022, holdt Putin en tale. I denne talen antydet han fire målsetninger:
Demilitarisere Ukraina.
Denazifisere Ukraina - noe som ofte tolkes som et ønske om å styrte den ukrainske, folkevalgte regjeringen.
Beskytte den russisktalende befolkningen i Ukraina. Områdene med størst andel russisktalende befolkning er blant de hardest rammede av krigen.
Stoppe østlig Nato-utvidelse. Sverige og Finland er nå Nato-medlemmer.
Ingen Kursk-dato
6. august kom de første meldingene om at Ukraina hadde innledet en offensiv inn i den russiske grenseregionen Kursk. Putin har tidligere beordret at ukrainske styrker skal være kastet ut av Kursk-regionen innen 1. oktober.
I november sa hans ukrainske motpart, Volodymyr Zelenskyj, at Russland har som mål å rive ukrainerne ut av Russland før 20. januar når Trump overtar som USAs president.
En russisk kvinne, som sa hun var fra Kursk, stilte Putin spørsmål om når ukrainerne vil bli fjernet fra hjemstedet sitt.
– Jeg kan ikke oppgi en spesifikk dato, men jeg har fått en slik dato fra militæret vårt. Men hvis jeg sier den, kommer soldatene til å høre det og gjøre alt de kan for å oppfylle det, uten å tenke på sitt eget liv. En dag fra eller til betyr ingenting, svarer Putin.
Putin blir så spurt om hvorfor soldatene i Kursk ikke regnes som soldater som kjemper «den militære spesialoperasjonen» .
Programledere antyder at dette er fordi Russland har stemplet det ukrainske angrepet som et terrorangrep. Dermed får soldatene der heller ikke i nærheten av samme betaling som en soldat i Ukraina
– Det er synd at forsvarsdepartementet har oversett dette, fordi det er deres ansvarsområde. Alle skal få det de har krav på. Vi skal rekalkulere alt. Jeg vil at militære og deres familier skal være trygge på at de får alt de har krav på, sier Putin.
Utfordrer til missil-duell
Spørsmålene dreier seg deretter over mot den russiske mellomdistanse-ballistiske-raketten Oresjnik. Russerne angrep den ukrainske byen Dnipro med denne typen missil 21. november.
Putin fikk spørsmål om det stemmer at vestlige luftvernsystemer «enkelt kan skyte ned dette missilet » .
Den russiske presidenten svarte med å trekke frem Natos antiballistiske luftvernbaser i Polen og Romania. Begge er utstyrt med det amerikanske SM-3-missilet. Han la deretter opp til en test mot Kyiv.
– Hvis ekspertene mener dette, foreslår jeg en test. De (Vesten og USA, journ.anm) kan plassere alt sitt luftvern i Kyiv og så kan vi avfyre Oresjnik mot byen. Vi er villige til å gjennomføre en slik « test» , sier Putin, og legger til:
– La oss gjennomføre dette eksperimentet. Det vil være nyttig både for oss og amerikanerne.