Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å forbedre brukeropplevelsen og optimalisere vår nettside. Ved å bruke nettstedet godtar du vår bruk av denne informasjonen. Les mer om dette i vår personvernerklæring

 

 

forum_2094_natoforventermeravnoforum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9629Nato forventer mer av NorgeNato krever mer, og Russland er blitt farligere. Det må Haakon Bruun-Hanssen ta høyde for når han legger frem et nytt fagmilitært råd./forum-media/PubImages/Bruun-Hanssen_005.jpgNato krever mer, og Russland er blitt farligere. Det må Haakon Bruun-Hanssen ta høyde for når han legger frem et nytt fagmilitært råd.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen er langt mer usikker enn den var forrige gang vi lagde et fagmilitært råd. 

– Derfor er også presset på de militære strukturene i Nato-landene stort.

Forrige gang var i 2015. Året etter kom langtidsplanen, som i stor grad var bygget på rådet. I april 2019 fikk admiral Haakon Bruun-Hanssen oppdraget om å lage et nytt fagmilitært råd. Det skal legges frem 8. oktober 2019. Forsvarssjefen selv mener at det som skiller dette rådet fra tidligere fagmilitære råd, er sikkerhetssituasjonen. Den har nemlig endret seg drastisk, forklarer han. 

– Russland bygger opp militærmakten sin, og vi har sett i Krim, Ukraina og Syria at de bruker den. Det er betydelig indre uro i Europa og Midtøsten. Og Kina bruker kombinasjonen av militærmakt og økonomi for å skaffe seg innflytelse rundt i verden. Vi ser en forskyving i den globale maktbalansen og økt konkurranse mellom stormaktene.

 

 

forum_2094_natoforventermeravnoFagmilitært råd<p class="forsvaretElement-p">​Oppdraget ble gitt 5. april 2019. <br>Fagmilitært råd skal legges frem 8. oktober 2019. <br>En ny langtidsplan for forsvarssektoren skal etter planen legges frem våren 2020. <br><span style="font-family:proximanova, arial, helvetica, sans-serif;font-size:16px;">Oppdraget kommer i lys av <a href="https://forsvaretsforum.no/ffi-rapport-dagens-forsvarsplan-har-%C2%ABalvorlige-operative-mangler%C2%BB">en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)</a> med innspill til neste langtidsplan for Forsvaret. I rapporten kom det fram at gjeldende langtidsplan har store operative mangler.</span><br>I <a href="https://forsvaret.no/aktuelt_/ForsvaretDocuments/Mandat%20FMR%202019.pdf">mandatet</a> til det fagmilitære rådet er det definert seks hovedtemaer: <br>* Et forsvar med økt robusthet og reaksjonsevne og med tilstrekkelig utholdenhet og beskyttelse. sivil-militært samarbeid. <br>* Et alliansetilpasset forsvar. <br>* Fortsette utviklingen mot et moderne og relevant forsvar. <br>* Forbedret effekt gjennom samarbeid mellom Forsvaret og sivil sektor. <br>* Tilrettelegge for rett kompetanse og en balansert personellsammensetning. <br>* Tilrettelegge for en kostnadseffektiv og bærekraftig forsvarsstruktur. <br>I tillegget skal rådet se på helheten og den strukturelle innrettingen av Forsvaret.<br>Rådet skal se på Forsvaret frem til 2028. <br>Rådet blir skalerbart, med utgangspunkt i ulike ambisjonsnivåer. <br>Rådet ledes av brigader Øyvind Kvalvik.<br></p>forum_2094_natoforventermeravno


Trusselen fra øst

Derfor mener forsvarssjefen at alle Nato-land er under betydelig press – også Norge. 

– USA er særlig tydelige på at det må være en større byrdefordeling. Forventningen er at alle i Nato skal bevege seg mot to prosent i 2024. Det presset merker også vi. Det så vi konturene av i 2015, men utviklingen har gått raskere og situasjonen er mer alvorlig i dag. Vi som har Russland som nærmeste nabo, ser at aktiviteten øker og at relasjonene mellom Russland og USA og Russland og Nato er tilspisset. Vi ser også at den russiske aktiviteten i noen sammenhenger har vært mer tilspisset mot oss. 

Vi ser også at den russiske aktiviteten i noen sammenhenger har vært mer tilspisset mot oss


– På hvilke måter har russisk aktivitet vært mer tilspisset mot Norge?

– Det vi har gått ut offentlig med, er simulerte angrep mot infrastruktur i Norge og alliert aktivitet i Norge og norske nærområder. Det er særlig de to siste årene det har vært en økning her. 

 

 

forum_2094_natoforventermeravnoforum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9630Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal se på Forsvaret frem til 2028. Spørsmålet blir hva som må styrkes på kort sikt, mener han. /forum-media/PubImages/fsj1.jpgForsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal se på Forsvaret frem til 2028. Spørsmålet blir hva som må styrkes på kort sikt, mener han.


Varslingstid ned, reaksjonstid opp

Forsvarssjefen mener at økt trussel fra Russland og mer press fra Nato er tegn på det han kaller endringer i de sikkerhetspolitiske relasjonene. Derfor mener han også det er et stort behov for et nytt fagmilitært råd.

– Vi må vurdere hvilken evne vi har til å håndtere en konflikt på den lavere delen av konfliktskalaen, og hvilken evne vi har til å møte større utfordringer – alene i første omgang, og så sammen med Nato.

– Så hva er svaret? Hvilken evne har vi egentlig? 

– I 2015 la vi vekt på å styrke reaksjonsevnen og øke kampkraften. Vi har gjort en god del siden den gang. Vi har tatt inn etterslep på vedlikehold og økt lagerbeholdning av reservedeler og annet militært materiell. Og vi har oppbemannet på en del avdelinger og har økt øvings- og treningsnivået vårt. Det har vi gjort for å bedre reaksjonsevnen. Det blir viktig også i fremtiden. Med mer moderne våpensystemer hvor missiler får lengre rekkevidde, går varslingstiden ned. Da må reaksjonsevnen ytterligere opp. Sjefen for Hæren pleier å si at vi må være klare i kveld. Det er veldig riktig. 

Sjefen for Hæren pleier å si at vi må være klare i kveld. Det er veldig riktig

– Og så satser vi på en rekke nye våpensystemer. F-35 er på vei inn. Den har en formidabel kampkraft. Vi skal anskaffe nye overvåkingsfly. Og vi får nye ubåter. Vi har tatt beslutninger som er riktige med tanke på utviklingen, men det vi har gjort, er ikke tilstrekkelig. Vi må gjøre mer. 

– Hvorfor er ikke grepene som er gjort, tilstrekkelige? 

– Fordi kravet til reaksjonstid og kravene som Nato stiller gjør at dagens forsvar er for lite. Husk at utgangspunktet var et minimumsforsvar basert på det sikkerhetsbildet vi hadde i 2015. 

For lite maritimt nærvær

– Så det er snakk om å bygge videre på det man har. Hvor er da behovene størst? Du har tidligere trukket frem maritim styrking og Hæren i nord?

– For å ta maritim styrking først: Aktivitetsnivået til vår nabo i øst og de prioriteringene som Russland gjør med sine våpensystemer, øker behovet for maritimt nærvær i nord. Det betyr også flere marinefartøyer.

– Vi skal avskaffe mineryddefartøyer til fordel for autonome systemer. Det går helt fint når det gjelder minerydding, men vi får færre fartøy som kan være til stede. Vi har besluttet å avskaffe korvettene fra omtrent 2025. Resultatet er at vi får veldig få plattformer som kan vise nærvær. Det må vi gjøre noe med. Det vi også ser, er at noen av plattformene vi har prioritert, har antiubåtkapasitet, men at dette ikke er nok. Vi må ha mer antiubåtkapasitet. Det er den potensielle trusselen som øker mest. 

Vi må ha mer antiubåtkapasitet. Det er den potensielle trusselen som øker mest

Flere landstyrker til Nato

På landsiden trekker Bruun-Hanssen frem Nato-bidraget i Litauen. Der er også Norge tungt inne. Han peker på at Nato øker sitt militære nærvær i store deler av Europa. Det stiller krav til Norge om flere landstyrker.

– I dag har vi en minimumshær. Vi har tre bataljoner eller en brigade. Vi klarer ikke å være til stede i nordområdene og bidra internasjonalt og i Nato-operasjoner. Skal vi bidra, og det forventer jeg at vi gjør, så må vi øke Hæren.

– Maritim styrking og styrking av landmakten blir veldig viktig i dette fagmilitære rådet. Og det vil få konsekvenser for hvordan vi innretter oss.

– Hvordan da?

– Skal vi øke volumet i Hæren, må vi se på infrastruktur og hvor vi plasserer avdelingene. Og vi må ha kampsystemer som er relevante med tanke på det vi trenger hjemme, men som også svarer til noe av det Nato har behov for. 

Vi må ha kampsystemer som er relevante med tanke på det vi trenger hjemme, men som også svarer til noe av det Nato har behov for


– Hær-sjefen har foreslått en brigade i Sør-Norge. Er det realistisk?

– Om det er realistisk, er én ting. Men vi kommer helt klart til å vurdere den tilnærmingen. Det avhenger av hvor høyt ambisjonsnivå vi ønsker å ha for å bidra internasjonalt.

– Hvor sterkt er presset fra Nato om å delta mer?

– Det er betydelig. Nato vil at Norge skal bidra mer. Jeg opplever forventingene til oss som nasjon som økende, fordi vi er en rik nasjon og fordi vi har god kvalitet på soldatene våre og materiellet vårt. Vi har vært dyktige og blir anerkjent for å være dyktige. Flere vil ha oss med.

– Men per dags dato innfrir ikke Norge forventningene?

– Nei. Vi klarer ikke innfri forventningene fra Nato eller andre allierte som ønsker å samarbeide med oss. 

 

 

forum_2094_natoforventermeravnoforum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedMedia/DispForm.aspx?ID=9631I 2016 ble langtidsplanen for Forsvaret presentert. Det er den som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nå skal bygge videre på. /forum-media/PubImages/tb2e8eed.jpgI 2016 ble langtidsplanen for Forsvaret presentert. Det er den som forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen nå skal bygge videre på.


Mens vi venter på Ingstad

– Når det gjelder maritim styrking: Hva betyr forliset med KNM Helge Ingstad?

– Vi mistet en av fem fregatter. Det er en betydelig reduksjon og en betydelig svekkelse av den operative evnen. 

– Nå er det vel enda ikke bestemt hva som skal skje med Ingstad. Hva betyr den usikkerheten for arbeidet med nytt fagmilitært råd? 

Da Forsvarsmateriell presenterte sin vurdering av hva det ville koste å sette fregatten i stand, var min klare reaksjon og anbefaling til statsråden at det ikke er regningssvarende å reparere den. Alternativet er å skaffe en ny kapasitet. Vi vil i det fagmilitære rådet begynne å se på dette – mens vi venter på at regjeringen skal ta en beslutning. Så håper vi at vi får et svar før rådet legges frem. Da skal vi i så fall ha anbefalingen klar. 

Da Forsvarsmateriell presenterte sin vurdering av hva det ville koste å sette fregatten i stand, var min klare reaksjon og anbefaling til statsråden at det ikke er regningssvarende å reparere den

Til minst to prosent

– Det har vært rettet kritikk mot at oppdraget i det nye fagmilitære rådet ikke er tydelig nok. Forrige gang hadde du ulike økonomiske baner du skulle følge, denne gangen fremstår oppdraget åpent. Hva tenker du om den kritikken? 

– At oppdraget gir et stort handlingsrom. Utgangspunktet er langtidsplanen vi er i. Vi skal videreføre den. Så er oppdraget å styrke Forsvaret. Da tar jeg det for gitt at jeg må levere en plan som går til to prosent. Hvor mye penger som skal brukes på forsvar, bestemmer regjeringen. Derfor skal anbefalingen være skalerbar for ulike ambisjonsnivåer. Det vil også gi regjeringen handlingsrom. De ambisjonsnivåene vil være satt ut i fra militærfaglige vurderinger, ikke penger. Men det er selvfølgelig penger knyttet til dem.  

Jeg tar det for gitt at jeg må levere en plan som går til to prosent

– Hvor realistisk blir et råd som ikke er satt ut i fra økonomiske rammer? 

– Vi må lage en plan som er realistisk å gjennomføre. Så er det politikerne som beslutter.

Forventer Andøya-debatt

Haakon Bruun-Hanssen foreslo i 2015 å legge ned Andøya og flytte overvåkingsflyene til Evenes. Det ble vedtatt i langtidsplanen. Men debatten rundt hva som skjer på Andøya, pågår fortsatt. Nå har regjeringen besluttet at Andøya skal være beredskapsbase for alliert mottak. Forsvarssjefen er forberedt på mer debatt, men sier at de ikke har noen planer om å endre på vedtaket om flytting til Evenes. 

Vi pleide å ha Evenes som beredskapsbase, mens Andøya var base for overvåkingsfly og beredskapsbase for jagerfly. Nå skal vi gjøre det motsatte. Vi skal operere på Evenes, derfor flytter vi overvåkingsflyene dit, sier han. 

– Vi ønsker å beholde Andøya som beredskapsbase for jagerfly. 

– Men da beholder Forsvaret begge basene? 

– Vi får færre steder å drifte i fredstid. Lokalisering er alltid et diskusjonstema. Det regner jeg med at det blir denne gangen også. Men det er ingenting som tilsier at vi skal legge ned eller redusere baser. Snarere så kan det heller komme noe i motsatt retning – hvis vi får aksept for å øke antall avdelinger. Så vil det bli et spørsmål om hvor vi plasserer de avdelingene. 

– Hva slags råd ønsker du å legge frem i oktober?

– Et råd som svarer på det politikerne ber om, og som gir dem et stort handlingsrom og sjansen til å styrke Forsvaret. Det er vi nødt til. Spørsmålet er bare hvor mye.

***

Publisert 31. mai 2019 14:01.. Sist oppdatert 3. juni 2019 08:49.

 

 

forum_2094_natoforventermeravnoforum_663_detjegsadaerlikerett/det-jeg-sa-da-er-like-rett-i-dag/forum-media/PubImages/forslag%20dialogmøte%20robert%20og%20kjetil%204.jpg– Det jeg sa, er like rett i dag– I et tradisjonelt scenario vil dagens hær være tilnærmet uten betydning, sier tidligere hærsjef Robert Mood. forum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5697
forum_2094_natoforventermeravnoforum_1827_demokratirettssikker/demokrati-rettssikkerhet-og-menneskerettigheter-under-press-i-nato-land/forum-media/PubImages/KetilOlsen2.jpg– Plutselig en dag lå det et brev på pulten min, og sjefen var borteDemokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter under press i Nato-land. forum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5700
forum_2094_natoforventermeravnoforum_1845_girforsvarssjefeniop/gir-forsvarssjefen-i-oppdrag-å-lage-nytt-militært-råd/forum-media/PubImages/Presse-05.04-4.jpgFikk oppdraget: Lag en plan for Forsvaret– Nå har jeg nok å gjøre de neste seks månedene, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Fredag 5. april fikk han oppdraget om å lage nytt fagmilitært råd. forum_2094_natoforventermeravnohttp://forsvaretsforum.no/Lists/RelatedPages/DispForm.aspx?ID=5699