– Norden må skjerpe cyberberedskapen

STOCKHOLM: I dag åpnet årets sesjon, Nordens «storting», i Stockholm. I morgen klubbes trolig en ny strategi for samfunnssikkerhet av et samlet Nordisk råd, fra ytterste høyre til ytterste venstre.  

Kravene til bedre samfunnssikkerhet fra parlamentarikerne, omfatter alt fra cybersikkerhet og et overgripende sikkerhets-og politisamarbeid, til helsesamarbeid, nødkommunikasjon og mat-og energiforsyning. 

Det er også tverrpolitisk enighet mellom stortingsrepresentanter og deres nordiske kolleger, om at landene må gjøre mer sammen for å bekjempe CBRNE-truslene – fellesbetegnelsen for kjemiske, biologiske, radioaktive og nukleære trusler.

REGJERINGENE PRESSES

Alle partigruppene står samlet om å be regjeringene i de fem nordiske landene om å skjerpe seg, og om å skru opp tempoet. I Nordisk råds presidium sitter Arbeiderpartiets Martin Kolberg, Høyres Michael Tetzschner og Senterpartiets Heidi Greni fra Norge – sammen med blant andre representanter for Sverigedemokraterna og Enhedslisten (danskenes Rødt). 

Alle hever pekefingeren mot landenes regjeringer – som organiseres i Nordisk Ministerråd – og har skrevet under på at «...det er behov for forbedringer og mer systematisert oppfølging.».

Det ligger foreløpig ikke i Nordisk ministerråds mandat å organisere det fellesnordiske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet

De nordiske landene har et utbredt samarbeid med Estland, Latvia og Litauen. Trusselvurderinger innenfor cyberfeltet må kontinuerlig deles mellom de nordiske og baltiske landene, krever Nordisk råd. Norge og Island står utenfor EU, mens Sverige og Finland ikke er medlem i Nato. 

Parlamentarikerne understreker at disse landene «så langt det er mulig» må få være med på samarbeidet om cybersikkerhet i både EU og Nato. Men cyberforsvar derimot, er ikke et aktuelt samarbeidsområde for de fem landene.

Cybersikkerhet skal også være en viktig del av den fellesnordiske transatlantiske dialogen om sikkerhetspolitikk, altså med USA og Canada.

Foreløpig ligger det likevel ikke i Nordisk ministerråds mandat å organisere det fellesnordiske utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet. Heller ikke for samarbeidet om beredskap, store ulykker og kriser. 

Parlamentarikerne kritiserer at ikke er noen «tydelig og overordnet plan for ministerrådets involvering», og mener det er på høy tid at Nordisk Ministerråd får et tydelig nordisk mandat.

FLASKEHALSER

Lederne for beredskapsmyndighetene møtes årlig til det såkalte nordiske generaldirektørmøtet. Norge er representert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Nordisk råd er «bekymret for om dette er hyppig nok, og om strukturen og mandatet er tilstrekkelig klart». Parlamentarikerne mener også det mangler avtaler og styringsdokumenter på flere områder innenfor samfunnssikkerhet i Norden.

Flaskehalser og grensehindringer skaper barrierer mot «et effektivt samarbeid innenfor samfunnssikkerhet og beredskap», uttaler Nordisk råds fremste tillitsvalgte. 

Derfor ber de regjeringene oppnevne en uavhengig kommisjon for å bedre samarbeidet om samfunnssikkerhet. Det kreves også at regjeringene «så snart som mulig» lager en konkret plan for å finne og fjerne grensehindre som står i veien for nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og kriseberedskap.

DANMARK MÅ MED...

Finland, Sverige og Norge har i enkelte sammenhenger et etablert samarbeid, men uten at Danmark og Island er med. Det rynker Nordisk råd på nesen av, og ber regjeringene sjekke den «nordiske nytten» bedre.

Et eksempel er at nødnettet i Norge bare er knyttet sammen med det finske og svenske. Nordisk råd krever nå at Danmark og Island så snart som mulig knyttes til det nordiske nødnettet. 

«Behovet for å kunne kommunisere sikkert for å utveksle informasjon er stort», heter det i den nye nordiske strategien for samfunnssikkerhet som nesten alle stemmer for i morgen.