Milliarddryss til Sveriges forsvar

​Både det svenske forsvaret og Nato kan smile bredt. I helgen ble det politisk enighet om at den årlige bevilgningen til forsvaret i vårt naboland skal trappes opp med fem milliarder kroner ekstra hvert år fra 2021.

Dermed skal forsvarsbevilgningen i 2025 være oppe i 84 milliarder svenske kroner. Det betyr samtidig at Forsvarets andel av det svenske statsbudsjettet det året skal være økt fra rundt 1 prosent i dag til 1,5 prosent.

Bak forsvarsløftet står den rødgrønne regjeringen med Socialdemokraterna og Miljöpartiet sammen med sine to borgerlige støttepartier, sentrumspartiene Centerpartiet og Liberalerna. Bankene skal tvinges med på spleiselaget.

DRAMATISK BRUDD

En slik økning lå det ikke an til da den svenske Försvarsberedningen i mai la fram sin rapport for innretningen av sikkerhetspolitikken og utformingen av det militære forsvaret for årene 2021-2025. Det vakte stor oppsikt at de fire borgerlige partiene Moderaterna, Centerpartiet, Kristdemokraterna og Liberalerna marsjerte høylytt ut fra maratonforhandlingene kun ett steg fra målsnøret.

Årsaken til bruddet var at regjeringen – les: finansminister Magdalena Andersson – ikke ville være med på å binde så store beløp fra statsbudsjettet for så mange år fremover. De sentrale riksdagsrepresentantene som sitter i Försvarsberedningen avklarer underveis med sine partiledere. Derfor har man hittil kunne lese svensk forsvarspolitikk i årene fremover gjennom nettopp den fremforhandlede Försvarsberedningen.

Den ellers så sterke og populære forsvarsministeren Peter Hultqvist kan ha tolket statsminister Stefan Löfven feil. Uansett hadde de borgerlige partiene fått et klart inntrykk av at også Socialdemokraterna ville gi fem milliarder kroner ekstra per år i fire år, og de hadde forsvarsministeren som kilde. Derfor var det dramatisk og forvirrende da en langtidsplan for Forsvaret for første gang ble presentert uten en blokkoverskridende enighet.

De fire borgerlige partiene kalte seg for Alliansen og regjerte Sverige under ledelse av statsminister Fredrik Reinfeldt fra 2006 til 2014. Siden har partiene hatt nok med seg selv, men viste i mai at det kunne bli bål av gamle glør i forsvarspolitikken.

Alle fire partiene ønsker svensk Nato-medlemskap. Derfor var de blant annet opptatt av å vise vilje til gigantsatsning overfor landene i den vestlige forsvarsalliansen som de stadig oftere øver sammen med og øker samarbeidet med.

Alle fire partiene ønsker svensk Nato-medlemskap. Derfor var de blant annet opptatt av å vise vilje til gigantsatsning overfor landene i den vestlige forsvarsalliansen 

LØSNING MED BANKSKATT

Nå får de det likevel som de vil, og det som et resultat av en pakkeløsning i det nye politiske landskapet i Sverige. Da den rødgrønne regjeringen til slutt fikk fortsette, var det fordi to av de fire i den tidligere Alliansen så det som et mindre onde enn at Sverigedemokraterna skulle få noen som helst innflytelse over en borgerlig regjering.

Det ble mye borgerlig politikk i enigheten mellom regjeringen, Centern og Liberalerna. Milliardsatsingen til forsvaret kan støttepartiene ta æren for. Men det har en pris.

Som alltid når det er snakk om store satsninger, kommer spørsmålet hvor pengene skal hentes fra. Det er ikke varslet kutt andre steder i statsbudsjettet fordi Forsvaret skal få mer. Derimot skal regjeringen, som takk for å gi til Forsvaret, få ta fra bankene, noe de borgerlige ikke liker.

Det er ikke varslet kutt andre steder i statsbudsjettet fordi Forsvaret skal få mer. Derimot skal regjeringen, som takk for å gi til Forsvaret, få ta fra bankene

Finansminister Magdalena Andersson sier derimot at ikke minst de store bankene godt kan bidra med mer til samfunnet. Konkret kan hun ha tenkt på at kvartetten SEB, Swedbank, Nordea og Handelsbanken i fjor hadde et samlet overskudd på over 100 milliarder svenske kroner.

– Vi må finne en finansiering av Forsvaret. Så for meg som sosialdemokrat var dette en del av våre valgløfter. Vi er kommet langt i Finansdepartementet med hvordan en slik bankskatt skal se ut, sier Andersson til SVT.

Noe av milliardsatsingen skal brukes til å øke antall ansatte i det svenske forsvaret fra 60 000 til 90 000, inklusiv heimevern og sivile. Og så vil debatten gå om det er bankene eller bankkundene som til syvende og sist må betale for kompromisset som skal gi ekstramilliardene til det svenske forsvaret.