Motløshet i Myanmar 100 dager etter kuppet

Tirsdag er en dyster merkedag for de mange unge menneskene som har fylt gatene i Myanmar siden kuppet 1. februar. Med livet som innsats har de protestert kraftig mot militærjuntaen som nå styrer landet.

Men fortsatt sitter landets avsatte sivile leder Aung San Suu Kyi i husarrest, og omverdenens kritikk ser ut til å prelle av på generalene.

Det gjorde den også forrige gang landet ble styrt av militæret, og da overlevde juntaen i 50 år.

Håpløshet

– Som følge av covid-pandemien og de brutale handlingene til militæret kjenner flere mennesker seg deprimert og vil ta sitt eget liv, sier nonnen Ann Rose Nu Tawng til nyhetsbyrået AFP.

– Folk lever i frykt, og de føler ikke noe håp, sier hun.

I mars gikk et bilde av 45-åringen verden rundt i sosiale medier. Det viser henne sittende på kne midt i gaten, med armene utslått og mens hun bønnfaller politiet om ikke å skyte mot «barna».

I dag jobber hun på en klinikk i delstaten Kachin helt nord i landet, der hun tar vare på pasienter som er blitt skutt av sikkerhetsstyrker, eller som er blitt syke av stresset og har forsøkt å ta sitt eget liv.

Raid om natten

Den 45 år gamle nonnen sier at hun tenker på ungdommene som fortsatt kjemper.

– De ofrer livet for framtiden sin, sier hun.

I de over tre månedene som har gått siden kuppet, har om lag 780 sivile blitt drept, ifølge en lokal overvåkingsgruppe.

Natt etter natt har soldater og politiet gjennomsøkt private hjem på jakt etter aktivister, både de som protesterer og de som deltar i sivil ulydighet. I fengslene sitter det nå hundrevis av demokratiforkjempere.

Til tross for risikoen fortsetter protestbevegelsen å vise sin motstand. I spissen står en ung generasjon som har vokst opp under landets overgang til et skjørt demokrati.

– Vi ønsker å stå på den riktige siden av historien. Det kommer ikke til å roe seg ned, sier en demonstrant i Yangon, landets største by.

Juntaens argument er at landet trenger stabilitet, og at valget i november var preget av fusk. Aung San Suu Kyi er samtidig anklaget for seks ulike forhold, og mandag 24. mai skal hun for første gang møte fysisk i retten etter at hun tidligere kun har deltatt digitalt.

Anklagene går på alt fra ulovlig import av walkietalkier, massiv korrupsjon til å ha brutt en lov som skal beskytte statshemmeligheter, og som kan gi opp til 15 års fengsel.

Kamper blusser opp

De siste ukene har protestene avtatt. Demonstrantene har i stedet endret taktikk for å unngå å bli skutt. Aksjonene skjer plutselig, og deltakerne forsvinner før politiet rekker å reagere.

Men samtidig som færre marsjerer i bygatene, har kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere i avsidesliggende områder med etniske minoriteter blusset opp.

Heller ikke disse kampene kommer til å avta, ifølge analytikeren Khin Zaw Win.

– Regimet tror at alt vil være bra til juni, men det er en vrangforestilling, sier han.

I Karenstaten øst i landet har opprørere tatt kontroll over flere militærposter, noe som har fått myndighetene til å svare med luftangrep. Flere dissidenter skjuler seg i området.

Også i Kachin har kampene blitt mer intense, og i forrige uke viste opprørsstyrkene som kjemper for uavhengighet, at de var i stand til å skyte ned ett av militærets helikoptre.

Ingen «føderal hær»

Flere grupper har uttrykt støtte til bevegelsen som kjemper mot juntaen, og unge aktivister får nå opplæring av etniske opprørsgrupper. Men så langt har opprørsgruppene avvist forslaget om å samle seg til en «føderal hær».

Til gjengjeld har en gruppe tidligere parlamentarikere fra Suu Kyis parti NLD etablert en nasjonal samlingsregjering (NUG) og kunngjort at de har opprettet «folkets forsvarsstyrke» for å beskytte sivile mot militæret.

NUGs medlemmer ligger i skjul, og til nå har den ikke greid å skaffe seg særlig innflytelse. Samtidig har juntaen svart med å stemple skyggeregjeringen som en terrorgruppe og anklaget den for bombeangrep, ildspåsettelser, drap og aksjoner mot statsapparatet.

Både USA, EU og Storbritannia har innført nye sanksjoner mot Myanmar etter kuppet, men uten at generalene viker.

Skuffelsen i Myanmar var også stor da den sørasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean lot juntalederen Min Aung Hlaing delta på et toppmøte i april. Lederne ble enige om å kreve både slutt på volden og dialog, men få dager senere meldte juntaen at kravene må vente til situasjonen i landet er stabilisert.

Kastes ut i fattigdom

I FNs sikkerhetsråd har Kina og Russland sagt nei til nye FN-sanksjoner, som de hevder vil virke mot sin hensikt.

Situasjonen er likevel i ferd med å ramme Myanmars økonomi hardt, som i år trolig vil få en nedgang på 10 prosent, ifølge Verdensbanken.

Utsiktene for sivilbefolkningen er dermed svært dystre også når det gjelder levekår. Halvparten av befolkningen risikerer å ha havnet i fattigdom innen neste år, både som følge av kuppet og koronapandemien, advarer FNs utviklingsfond.

– Militæret har valgt å kuppe makten og risikere borgerkrig på feil tidspunkt, mener analytikeren Khun Zaw Win.

Han tror juntaen har mistet all lokal støtte.

– Folket valgte ikke dette. Det er generalene som gjorde det, og de kommer til å betale prisen, sier han.