Panserbataljonens nye sjef skulle gjerne delt en feltrasjon med sin oldefar, som mente at beltegående kjøretøy aldri ville erstatte hester i Forsvaret

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Normalt ringer ringeklokka 05.15. Jeg slumrer en gang før jeg står opp. I det siste har det vært en del hjemmekontor som har gjort at jeg kan ligge en time ekstra, mens gjøremålene er de samme.

– Hva er det første du gjør?

– Jeg tar meg en kopp kaffe mens jeg lager matpakker til barna. Deretter er det en tur med hunden før må løpe til bussen.

– Når starter arbeidet?

– Jeg er på plass på kontoret rundt 07.00. Da har jeg en halvtime til å forberede meg til dagen frem til første møte begynner kl 07.30.

– Pensko eller feltstøvler?

– I min nåværende jobb som militærassistent for sjef Forsvarsstab er det stort sett bare kontorantrekk og pensko. Hvis ting ikke har endret seg veldig i Hæren de siste to årene så håper jeg at jeg kan henge servicen i skapet igjen og finne frem arbeidsuniform og feltstøvler når jeg kommer til Panserbataljonen i løpet av forsommeren.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Helt klart løping. Jeg følger Eggens «godfot-teori» og gjør mest av det jeg trives med. Hvert år når det er tid for årlig styrketest så tenker jeg at jeg skal legge inn noen jevnlige styrkeøkter det kommende året, men så langt har det blitt med tanken.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Den beste velferden på øvelser er når tempoet på øvelsen plutselig går ned, og man får tid til å sette seg ned med de nærmeste kollegaene for å oppsummere erfaringer og dele skrøner. Hvis det i tillegg plutselig dukker opp wienerbrød, så kan det ikke bli mye bedre.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg var ansvarlig for å planlegge en skarpskyting for et mekanisert kompani fra Telemark bataljon når de skulle på øvelse i Polen i 2015. Når jeg dro ned første gang, trodde jeg de skulle ha et lemfeldig forhold til sikkerhetsregler og at vi skulle få gjøre akkurat det vi hadde lyst til.

Det skulle vise seg at det motsatte var tilfelle, og det var ikke lov å forflytte under skyting før alle våpen var tømt. Det krevde to uker med diplomati, godsnakking og diskusjoner i et forsøk på å skape forståelse for norsk sikkerhetskultur slik at vi kunne få skyte med norske sikkerhetsregler.

Når vi endelig kom til skarpskytingen var det så tørt at vi holdt på å brenne ned hele skytefeltet.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg skulle gjerne ha delt den med oldefaren min, Bjart Ording, som jeg dessverre aldri fikk møtt. I etterkrigstiden var han inderlig opptatt av hester i Forsvaret, og var blant annet kompanisjef i Kløvkompaniet på Skjold. Når man på 70-tallet begynte å snakke om å avvikle hestetjenesten i Forsvaret skrev han flammende innlegg i avisene om hvordan beltegående kjøretøy aldri ville kunne erstatte hestene. Historien har vist at han tok feil.

Jeg tenker ofte på han, og bruker det som trøst, når jeg opplever at det tas beslutninger som tar oss i feil retning. Jeg håper at også mine oldebarn kan humre over mine bekymringer.

– Smartklokke – yay or nay?

– Yay og nay. På jobben fungerer det dårlig med smart klokke når det er mye ut og inn av graderte lokaler, men til trening er den alltid med. I helger og ferier går jeg helst uten klokke.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det er mange store pågående prosesser i Forsvaret om dagen. En av de største utfordringene når vi står i dette er å være i stand til å ha oversikt over hva slags fremtidige konsekvenser som følger av de valgene vi tar i dag.