Grensesjef Rozmara pakker med seg piffi-krydder og tabasco på øvelse

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– Jeg er for tiden overraskende våken, kvikk og rask om morgenen, og våkner som oftest av meg selv før telefonen piper 06.30. Dette må nok ha en sammenheng med trivsel i min forrige og i min nye jobb.

– Hva er det første du gjør?

– Det første jeg gjør når jeg står opp er å lese overskrifter på nettaviser. Dette for å få litt tid for seg selv før dagen starter. Deretter en rask porsjon frokostblanding og en STOR kopp kaffe. Jeg prøver også å få til en kjapp, hei, med hun som står i førstelinje på hjemmebane, for å døyve den verste dosen av dårlig pendlersamvittighet.

– Når starter arbeidet?

– Er på plass før 07.30. En kjapp «huddle» (møte, journ.anm.) med sjefssersjanten, kaffe og så brief.

– Pensko eller feltstøvler?

– Trives aller best i feltstøvler. Selv om jeg har gode dager på kontoret eller i situasjoner hvor pensko benyttes, så er det ute i skogen og på vidda jeg trives best. Feltstøvler gir meg i alle fall et snev av håp om at jeg er på vei ut de dagene jeg blir bundet for mye til tastaturet og kontoret. Så en 95 prosent feltstøvel og fem prosent pensko hverdag, er vel for meg det ideelle i dag. Da vil summen av arbeidsoppgaver, krav og forventninger ha et godt og variert spenn.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Ja, takk – begge deler. Er glad i å løpe og løping gir meg mye energi og tid til refleksjon, men maraton er for langt. Tidligere har jeg brukt mye tid på styrketrening, men synes at jeg i dag har funnet en god balanse mellom både styrketrening og variert utholdenhetstrening. Jeg skulle gjerne ha vært enda flinkere til å prioritere og trent mer, så det er en ambisjon jeg tar med meg inn i ny jobb som sjef for Jegerbataljonen GSV.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– I motsetning til flere av mine kollegaer i manøvervåpenet som har plass til å ha med seg hele verden, som feltseng, dyne og pute med på vogna, så har jeg som jegersoldat tilvendt meg et mer plass- og vektbesparende velferdsbehov. Det er ikke noe bedre for en jegersoldat som har klart å pakke med seg samme meny av FR for en lengre periode i felt enn Piffi-krydder og Tabasco.

– Rareste kulturkrasjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Etter flere deployeringer og perioder som stabsoffiser i utlandet, har jeg måttet innse og erkjenne at ikke alle andre gjør ting på samme måte som oss, og som i vårt perspektiv oppleves som annerledes. Møte med andre kulturer er veldig spennende og givende, men kan også være ekstremt irriterende.

– Spesielt lot jeg meg irritere over en ny kontingent fra en av våre alliert i Kabul i 2005 som brukte ufattelig lang tid på badet hver morgen. Jeg forholdt meg fortsatt til maks tre trykk av vann i dusjen, det gjorde ikke de.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Oberst Birger Eriksen. Skulle gjerne ha lyttet til hans erfaring og opplevelse av å ta beslutningen om å åpne ild natt til 9. april 1940. Handlekraft og beslutningsevne i situasjoner hvor det oppleves stor grad av usikkerhet er noe vi må trene og øve i fredstid for å lykkes i krise og krig.

– Smartklokke – yay or nay?

Ja, takk –begge deler, men grunnet sikkerhet benytter jeg en mekanisk klokke i hverdagen. Jeg synes mekaniske klokker som koster altfor mye er kult. Ja, de viser bare tiden og et quartz-ur er mer presist, men det er så mye fint håndverk der ute med en bra historie.

– Jeg drømmer selv om en Omega Speedmaster eller en Tag Heuer Monaco, men sliter litt med aksepten på hjemmebane og for stor samvittighet til å prioritere et slikt innkjøp. Er for øvrig også godt fornøyd med smartklokke til trening og klarer knapt å løpe en meter uten å vite kilometer-tid og puls.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Det som diskuteres som den største utfordringen i det daglige i egen avdeling og i Hæren for øvrig, er et større frafall enn tilflyt av personell med rett kompetanse. Ved Jegerbataljonen GSV er jeg så heldig at jeg har mange flinke ansatte og vernepliktige soldater og få vakanser, men stå tiden er dessverre for kort.

Manglende kompetanse er en risiko som jeg føler på og jeg skal gjøre mitt ytterste for å beholde mitt personell, men jeg trenger nye og endrede incentiver og tiltak for å lykkes.