Morgendrillen

Sofia Karin Malekas som avdelingstillitsvalgt ved KNM Harald Haarfagre, to uker før dimisjon og tiltredelse i stillingen som LTV i TVO.

Sofias greske gudfar fikk bakoversveis da han fikk høre at det norske Forsvaret praktiserte kjønnsblandet rom – og at det fungerte

Feltrasjonen ville hun gjerne delt med sin far, som aldri rakk å se henne tjenestegjøre i kongens klær.

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I spalten «Morgendrillen» stiller Forsvarets forum de samme spørsmålene på e-post til en rekke personer som har en eller annen tilknytning til Forsvaret.

Navn: Sofia Karin Malekas

Alder: 21 år

Yrke: Landstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret

– Når og kanskje viktigst hvordan står du opp om morgenen?

– I disse hjemmekontor-tider varierer det veldig, men på en god dag står jeg opp klokken 8. Fast rutine, som har blitt til en fast uvane, er å slumre vekkerklokken i solide 30 minutter – dette forøvrig også på en god dag!

– Deretter fortsetter jeg videre med godt etablerte uvaner og sjekker mobilen for mails, meldinger og sosiale medier.

– Hva er det første du gjør?

– Musikk gjør hverdagen min ekstremt mye bedre, så jeg starter alltid dagen med en god låt. Nå for tiden går det mye i soul-inspirert R&B à la Leon Bridges. Anbefales!

– En sang som alltid gir meg godt humør er «Everybody wants to rule the world» av Tears For Fears. Den sangen får meg til å føle meg uovervinnelig, og slik energi vil jeg ha om morgenen.

– Når starter arbeidet?

– Etter slumring, skjermtid og sang, begynner dagen for fullt – gjerne med en god kopp kaffe.

– Pensko eller feltstøvler?

– Feltstøvler er helt klart mest komfortable og brukervennlige, men det er penskoene som gjelder nå for tiden, da tjenesteuniform er dresscode. Penskoene bærer en viss bragd over seg som jeg setter pris på.

– Pumpe jern eller løpe maraton?

– Jeg er ikke fan av noen av delene, så jeg tar meg heller en lang gåtur – her med god musikk på øret, selvsagt! Jeg foretrekker også gode sirkeløkter som gjennomføres i fellesskap – noe jeg fikk en elsk på i førstegangstjenesten.

– Beste triks for velferd på øvelse?

– Ahh, det er mye! Man kommer ekstremt langt med godt humør og gode medsoldater, da blir øvelsen automatisk mye bedre. Ut over det er jeg glad i å stappe godis og snacks i alle mulige lommer, som jeg lykkelig finner igjen på selve øvelsen.

– I tillegg er søvn en helt egen form for velferd på øvelse. Tror aldri jeg har sovet så godt som jeg har gjort i felt.

– Rareste kulturkræsjopplevelse på øvelse med andre lands styrker?

– Jeg har ingen erfaringer fra øvelse med styrker fra andre land, men kulturkræsjopplevelser har jeg derimot flere av. Jeg husker godt da jeg fortalte den greske gudfaren min at jeg bodde på rom med både kvinner og menn i førstegangstjenesten. Informasjonen ga han bakoversveis, og han kunne ikke fatte eller begripe at det norske Forsvaret praktiserte kjønnsblandet rom – og at det fungerte.

– Hvem ville du aller helst delt en pose FR (feltrasjon) med og hvorfor?

– Jeg hadde gjort mye for å få delt en pose FR med min far, som døde av akutt sykdom rett før jeg dro inn i førstegangstjenesten. Han fikk aldri sett meg i uniform, heller fikk jeg aldri delt mine gode minner og opplevelser fra Forsvaret med ham. Selv tjenestegjorde min far for hjemlandet sitt, Hellas, da han var på min alder. Jeg skulle gjort mye for å få hørt historiene hans fra den tiden en gang til.

– Smartklokke – yay or nay?

– Tror jeg må si yay. Den er kjekk å ha, men ugunstig når man skal inn i begrensede rom.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for din arbeidsplass konkret og for Forsvaret generelt?

– Hjemmekontor, digitale møter, avlyste reiser og annerledes virksomhet har vært hverdagen for meg og mine kolleger i Tillitsvalgtordningen det siste året. Dette har gjort det utfordrende å følge opp selve ordningen og det har tvunget oss til å tenke på nye måter – som jeg forøvrig tror alle har litt godt av.

– Heldigvis har vi utrolig flinke tillitsvalgte på lokalt nivå som har gjort en kjempeinnsats med å representere og verne om soldatene, og det fortjener de skryt for! Deres jobb har vært essensiell for ivaretakelsen av soldatene under en pandemi.

– Ut over dette opplever jeg at en av våre største utfordringer som et samfunn nå for tiden er å se hverandre. Å ikke møtes fysisk preger vår naturlige kommunikasjon og evnen til å plukke opp ting av de rundt oss, og dette går ut over medmenneskeligheten vår.

– Det har rett og slett blitt vanskeligere å faktisk se hverandre. Derfor er det viktig å løfte blikket og ta vare på de rundt oss, mens vi venter på bedre tider!

Powered by Labrador CMS