Kort tid før jul gikk Korea-veteran Nils Steen Egelien bort

11. desember fikk vi det triste budskapet: Om morgenen hadde Nils gått ut av tiden. Men for oss som lærte han å kjenne, vil minnet om Nils aldri bli borte. Han kom til denne verden 23. januar 1933. Han tok befalsskolen på Gimlemoen i 1951/52.

Nord-Koreas overfall på Sør-Korea gjorde et sterkt inntrykk på den unge befalsskoleeleven. Da Forsvaret søkte etter vaktsoldater til det norske feltsykehuset NORMASH meldte Nils seg til tjeneste. Tiden i Korea skulle få følger for resten av hans liv. Sør-Korea ble hans andre hjemland. Han ble dypt grepet av menneskene, landets kultur og historie. Med sin speiderbakgrunn var det naturlig å starte 1. NORMASH speidertropp.

Startet veteranforening

Nils var en av initiativtakerne da Norske Koreaveteraners Forening ble etablert. Gjennom en årrekke, og helt frem til sin siste dag var han foreningens president. Han hadde et glødende engasjement for både norske og utenlandske koreaveteraners ve og vel. Årlig deltok Nils på de internasjonale møtene for veteraner fra mer enn 20 deltagerland.

De siste årene representerte han her også danske koreaveteraner. Nils var opptatt av at «Den glemte krigen» ikke skulle gå ut av manns minne. Han var en pådriver i samarbeidet mellom veteranene og vennskapsforeningen Norsk-Koreansk Vennskapsforening.

Her så han nye muligheter til å ivareta den historien som betydde så mye for han. Med stort engasjement ledet han veteranforeningens arrangementer. Ingen samling var vellykket uten at den koreanske folkesangen Arirang ble sunget.

Som ivrig fotograf tok Nils mengder med bilder i Korea. Det er fotografier som gjennom årene har illustrert mange reportasjer, bokverk og departementale handlingsplaner. Han hadde et stort hjerte for barn og ungdom. Nils så bedre enn de fleste at fremtiden tilhører kommende generasjoner.

Gardeoffiser

Etter deltagelsen i Norges 4. kontingent til Korea ble Nils Egelien offiser i Hans Majestet Kongens Garde. For oss koreaveteraner og venner av Morgenstillhetens land var Nils den ubestridte leder og store inspirator. Vår dypeste medfølelse går til Marit og familien.

I takknemlighet bøyer vi våre hoder og sier: Kamsahamnida! (Takk!)