Milliard-oppgradering vil sette fregatter ut av spill samtidig som korvetter utfases

– Dersom vi faktisk skal kvitte oss med korvettene i 2025 vil vi nesten ikke ha kapasitet igjen på overflaten, sier forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen. 

– Tidspunktet for oppgraderingene faller også sammen med når vi skal skifte ut ubåter. Det er en prosess som pleier å føre til lavere beredskap i en periode. 

Oppstart i 2024

Store deler av diskusjonen om Sjøforsvarets fremtid har dreid seg om hva som skal erstatte KNM Helge Ingstad. Men fregatten som kolliderte, er ikke den eneste utfordringen Sjøforsvaret står overfor i årene som kommer. I Forsvarsdepartementets plan for framtidige anskaffelser i forsvarssektoren 2019-2026 står det at Sjøforsvarets fregatter skal «oppdateres og oppgraderes slik at fartøyene opprettholder tilstrekkelig ytelse gjennom den resterende delen av levetiden». Planlagt oppstart er i 2024. Estimert kostnad: Mellom fire og seks milliarder kroner.

Selve fregattene har nemlig en levetid på omtrent 30 år, ifølge Sjøforsvaret. Denne levetiden gjelder imidlertid ikke for alle systemene om bord. Mange av dem har betydelig kortere levetid. Noen systemer varer 10 år – andre 15 eller 20. 

Ingstad-ulykke kan få konsekvenser

Den første fregatten fyller snart 13 år. For at systemene skal holde like lenge som skrogene, har Sjøforsvaret planlagt flere store programmer – også kalt «mid life updates». Men det som skjedde med Ingstad kan få konsekvenser for når Sjøforsvaret kan gjøre oppgraderingene. Det skyldes to ting. For det første: En «mid life update» koster flere milliarder kroner. En beslutning om å oppgradere må opp i Stortinget. For det andre: Det er tidkrevende. Å oppgradere vil redusere den operative evnen i en periode. En «mid life update» tar minst ett år.

– En slik oppgradering bør helst tas midt i levetiden, sier kommandør Sigurd Smith. 

Han jobber med langtidsplanlegging i Sjøforsvaret. 

– Vi ligger litt etter planen, det handler først og fremst om tilgang på ressurser i forsvarssektoren. Så er spørsmålet hvordan vi gjør det. Oppdaterer vi flere på en gang, tar det kortere tid. Det har en del å si økonomisk, det blir rimeligere. Ulempen er at vi reduserer tilgjengeligheten til fregattvåpenet mens oppdateringene pågår. 

Oppdaterer vi flere på en gang, tar det kortere tid. Det har en del å si økonomisk, det blir rimeligere. Ulempen er at vi reduserer tilgjengeligheten

Å oppgradere fregattene ville gått utover den operative evnen uansett, mener Smith. Men de operative konsekvensene blir ekstra synlige uten Ingstad.

To måter å løse det på

Kommandøren mener de har to alternativer.

1. Å kjøre flere av oppdateringene samtidig. Oppdateres alle fregattene på en gang, vil det ta minst ett år. Men da vil også den operative evnen være lik null i det året.

2. Å oppdatere fregattene en og en. Da vil den operative evnen være redusert med 25 prosent i fire år. Disse oppdateringene må samkjøres med – men vil uansett komme i tillegg til planlagt vedlikehold.

Forsvarets forum har tidligere skrevet at i en femårsperiode er hver fregatt til planlagt vedlikehold i minst to år. 

Godt over halvveis

KNM Fridtjof Nansen kom i 2006. Hun vil være 18 år i 2024. Hvis fregattene skal oppdateres én og én (og antatt levetid er 30 år), betyr det at alle fregattene blir oppdatert flere år etter at de er midt i levetiden sin. Roald Amundsen kom i 2007. Hun er midt i levetiden i 2022. Otto Sverdrup kom i 2008. Mens Thor Heyerdahl og Helge Ingstad ble overlevert til Norge i 2009. 

Spesialrådgiver Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet sier at begrepet «mid life» er relativt og at tidspunkt for gjennomføring er styrt av faktorer som teknologisk status, tilgang på reservedeler, endring i tekniske krav, sikkerhetspolitisk utvikling og endring i trusselbilde. Hun påpeker at innhold og omfang i prosjektet ikke er definert enda, men at «prosjektet skal bidra til å drifte fregattene frem til 2033-40 som er planlagt teknisk levetid». Det vil si, frem til fartøyene er omtrent 30 år. 

– Fregattenes operative evne skal videreføres i prosjektperioden, sier hun. 

– Dette innebærer at alle fartøyene ikke kan tas på en gang. Gjennomføringen av prosjektaktivitetene vil bli koordinert med planlagte større vedlikeholdsperioder.  

Alle fartøyene kan ikke tas på en gang

– Hva betyr det som skjedde med Ingstad for arbeidet med å oppdatere fregattene? 

– Det vil ha effekt på planlegging og gjennomføring. Effekten er avhengig av om man beslutter å reparere Ingstad eller ta det ut av tjeneste. Uavhengig av denne beslutningen vil det stille større krav til prosjektplanlegging og effektiv gjennomføring for å kunne sikre nødvendig operativ tilgjengelighet på de andre fartøyene. Om det har kostnadsmessig effekt blir avklart i det videre planarbeidet.

Kina kommer

Forsker Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen mener også det er en dårlig idé å oppgradere flere fregatter samtidig.

– Det bør tilpasses hvilket beredskapsnivå man ser behov for i 2024, men slik situasjonen er nå, er jeg veldig skeptisk til å ta ut to eller flere fregatter samtidig, sier han. 

Han viser til at den kinesiske marinen er i ferd med å styrke seg kraftig og at den amerikanske marinen i 2030 vil være på etterskudd. Konsekvensen kan bli at USA tvinges til å holde en enda større del av sin kapasitet i Stillehavet. 

– Det betyr mindre sjanse for at vi får store forsterkninger derfra, sier Ulriksen. 

Han påpeker at han ikke forventer en styrking av den russiske marinens overflatekapasitet på det åpne hav fram mot 2025-30, men derimot en kraftig vekst i kapasitet nær kysten. Russerne bygger korvetter og små fregatter, ikke destroyere og hangarskip. Den russiske ubåtflåten vil i 2025 ha seks-sju moderne Severodvinsk-klasse atomdrevne ubåter, ifølge Ulriksen.

– Om disse blir brukt i Atlanterhavet vil de representere en betydelig utfordring for Nato. Alliansens anti-ubåtkapasitet kommer ikke til å øke frem til 2025. Derfor er fregattene viktige.

– Sjøforsvaret sier at oppgraderingene bør starte midt i levetiden. 2024 er et godt stykke etter. Hva er konsekvensen av det?

– Det er blitt ganske vanlig å trekke levetiden til 35 år på lignende fartøy. Men det er klart at jo lenger tid det går, jo mer gammeldags blir teknologien. Altså vil den relative kampkraften synke. Erfaringsmessig er det også dyrt å drifte gamle skrog som ikke er oppdatert.