Verden brukte rekordmye på våpen og forsvar i fjor

Verdens land brukte over 19.000 milliarder kroner på våpen og forsvar i fjor, mer enn noen gang tidligere, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.

Hver eneste dag ble det brukt drøyt 52 milliarder kroner på militærutgifter, hver eneste time nærmere 2,2 milliarder kroner, går det fram av årsrapporten fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri).

Justert for inflasjon var den reelle veksten i verdens samlede militærutgifter på 6,1 prosent i fjor, konstaterer seniorforsker Diego Lopes da Silva.

Verdens land brukte i gjennomsnitt 2,2 prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på våpen, militært utstyr og forsvar i 2021, men det var store forskjeller fra land til land.

USA størst

Verdens desidert største militærmakt, USA, brukte 3,5 prosent av BNP på våpen og forsvar. Beløpet på 7.243 milliarder kroner tilsvarer rundt 20 milliarder kroner daglig.

Det var 1,4 prosent mindre enn året før, men USA sto likevel for 38 prosent av verdens samlede militærutgifter, mot 39 prosent året før.

Kina, India, Storbritannia og Russland fulgte på de neste plassene, men deres samlede forsvarsbudsjetter var på 4.560 milliarder kroner, langt mindre enn USAs.

Kina brukte ifølge SIPRI 1.651 milliarder kroner på sitt forsvar, India 693 milliarder, Storbritannia 619 milliarder og Russland 596 milliarder kroner.

Asia ruster

Kina, som framfor noen utfordrer USAs militære og økonomiske hegemoni i verden, økte i fjor forsvarsbudsjettet med 4,7 prosent. Landets forsvarsbudsjett har økt 27 år på rad, men utgjør fortsatt bare 23 prosent av USAs forsvarsbudsjett.

Andre asiatiske land øker sine forsvarsbudsjetter enda mer, Japan med hele 7,3 prosent, den høyeste økningen siden 1972.

Australia ser også med bekymring på Kinas opprustning og økte sitt budsjett med 4 prosent til 288 milliarder kroner.

Økningen i India var beskjedne 0,9 prosent, men landet ligger likevel på tredjeplass i verden, målt i pengebruk på forsvaret. 64 prosent av det indiske forsvarsbudsjettet var for øvrig øremerket innkjøp fra indisk våpenindustri.

Russland og Ukraina

Det russiske forsvarsbudsjettet økte med 2,9 prosent i fjor, men utgjorde hele 4,1 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, langt mer enn gjennomsnittet i verden, påpeker Diego Lopes da Silva.

Russlands forsvarsbudsjett utgjorde likevel bare drøyt 8 prosent av det amerikanske, og landet har de siste månedene lidd store materielle tap i Ukraina.

Det er et åpent spørsmål om Russland kan opprettholde den høye pengebruken på forsvaret som følge av de omfattende sanksjonene som vesten har innført, sier Lopes da Silva.

Økte priser på olje og gass, som Russland er storprodusent av, kan imidlertid motvirke sanksjonen slik at pengebruken kan opprettholdes, sier han.

Ukrainas forsvarsbudsjett har økt med hele 72 prosent siden Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, men i fjor krympet budsjettet med over 8 prosent og endte på drøyt 53 milliarder kroner. Dette utgjorde likevel 3,2 prosent av landets BNP, ifølge Sipri.

Nato når ikke målet

Åtte av Natos 30 medlemsland nådde i fjor forsvarsalliansens uttalte mål om å bruke 2 prosent av BNP på forsvaret. Dette var ett færre enn året før, ettersom Norge falt under. Forklaringen var økte priser på olje og gass, noe som ga solid vekst i norsk økonomi.

I år anslår Nato at Norge vil bruke 1,69 prosent av BNP på forsvaret, men krigen i Ukraina har fått energiprisene til å skyte ytterligere i været så andelen blir trolig enda lavere.

Europas økonomiske stormakt, Tyskland, brukte 505 milliarder kroner på forsvaret i fjor, noe som tilsvarte 1,3 prosent av landets BNP. Som følge av økt inflasjon krympet det tyske forsvarsbudsjettet med 1,4 prosent fra året før.

Russlands krigføring i Ukraina vil etter alt å dømme føre til økte forsvarsbudsjetter i flere europeiske land, tror Lopes da Silva.

Iran og Saudi-Arabia

Sipri konstaterer at Irans forsvarsbudsjett, til tross for vestlige sanksjoner og en svært anstrengt økonomi, for første gang på fire år økte i fjor og var på 222 milliarder kroner. Revolusjonsgarden stakk av med 34 prosent av budsjettet, en økning på 14 prosent fra året før.

Nigeria har store problemer med opprørsgrupper som Boko Haram og økte forsvarsbudsjettet med hele 56 prosent til drøyt 40 milliarder kroner i 2021.

Saudi-Arabia, som i sju år har drevet krig mot houthiopprørerne i Jemen og har gjennomført over 24.000 bombetokter mot det fattige landet, brukte i fjor 17 prosent mindre på forsvaret enn året før. Med et forsvarsbudsjett på drøyt 500 milliarder kroner tronet landet likevel høyt på lista, trolig aller høyest målt i pengebruk på forsvaret per capita.

Justert for inflasjon var veksten på 0,7 prosent fra 2020, til 2.113 milliarder dollar i fjor, ifølge den årlige rapporten fra Stockholm International Peace Research Institute (Sipri), som ble lagt fram mandag.

Beløpet utgjør i overkant av 18.802 milliarder kroner etter dagens kurs.

I 2020 var verdens samlede militærutgifter på 1.981 milliarder dollar, en økning på 2,6 prosent fra 2019.