Militæret kan styrte regimet i Venezuela

Militæret sitter med nøkkelen om Venezuelas president Nicolas Maduro blir sittende, mener ekspert.

Publisert Sist oppdatert

– Flere av toppgeneralene er korrupte og har tjent penger på blant annet narkotikasmugling. De har investert mye i det sittende regimet.

Leiv Marsteintredet (foto: Universitetet i Bergen). 
Leiv Marsteintredet (foto: Universitetet i Bergen). 

– Fire av fem i Venezuela er i mot Maduro. Det er mange toppgeneraler som har tjent seg søkkrike som følge av styret i Venezuela. Militæret er likevel ikke bare generaler, det består også av soldater.

Fryktkultur i militæret

Marsteinstredet, som blant annet har Venezuela som ett av sine fagfelt, forteller om overvåkning og en fryktkultur i militæret. De som har gitt utrykk for støtte til opposisjonen er utsatt for trusler, mot seg selv og sin familie.

– Å forsvare et kupp er en risikosport. Opposisjonslederen Juan Guiadó har sagt at han vil innvilge amnesti for de som skifter side blant de militære.

Hva er det som holder toppledelsen i militæret fra å skifte side?

– Mange generaler frykter at de ikke vil gå fri, på tross av lovnader om amnesti. Det er nok fortsatt mulighet for enkelte i militæret å innta en helterolle, men mange i Venezuela vil holde seg for nesen hvis det skjer, sier Marsteintredet.

Flere drepte

Ifølge myndighetene i Venezuela har sju mistet livet i demonstrasjonene mot Maduros regime. 

Den ikke-statlige organisasjonen Venezuelan Observatory of Social Conflict, opplyser imidlertid til AFP at dødstallet er kommet opp i 13 personer på to dager. De fleste av de omkomne skal være skutt.

Titusener av mennesker demonstrerte onsdag 23. januar i Caracas og andre venezuelanske byer, der situasjonen er svært spent mellom tilhengere og motstandere av Maduro, skriver NTB.

Nicolas Maduro ble gjenvalgt som president i fjor, i et valgt som mange har fordømt som udemokratisk og flere land tok avstand fra, skriver VG.

Mulighet for eksil

Ifølge Leiv Marsteintredet kan den sittende presidenten bli gitt mulighet for å reise i eksil.

– Det var rykter nå nylig at en president-jet ventet på ham. Eksil er en utvei. Cuba er nok tryggest, Russland er óg en mulighet. Tyrkia er også blitt nevnt da Erdogan i Tyrkia og Maduro har felles økonomiske interesser og er like som ledere, sier Marsteinstredet.

Han utelukker ikke at demonstrasjonene og opptøyene i Venezuela kan utvikle seg til borgerkrig.

– Det er mer sannsynlig nå enn det var tidligere. Det verste scenarioet ville være en splittelse i militæret der tilhengere og motstandere av Maduro kjemper mot hverandre.

– Regimet i Venezuela er mye mer enn bare Maduro. Han er leder av et kollektiv der man er avhengig av at flere er villige til å trekke seg tilbake, sier Marsteintredet.

Amerikansk støtte

USAs president Donald Trump har uttrykt USAs støtte til opposisjonsleder Guaidó som Venezuelas rettmessige leder. Torsdag 24. januar tok utenriksminister Ine Eriksen Søreide til orde for at regimet må avholde frie valg. 

– Jeg forventer at Venezuelas regjering imøtekommer befolkningens legitime krav og respekterer den demokratisk valgte nasjonalforsamlingens mandat og rolle i henhold til landets grunnlov. For å løse den politiske krisen må regjeringen ta initiativ til en politisk prosess hvor målet er troverdige og frie valg. Norge er rede til å støtte en slik prosess dersom partene ønsker det, skriver utenriksminister Ine Eriksen Søreide i en e-post, ifølge VG.

Donald Trump har tidligere sagt at han holder alle muligheter åpne, deriblant økonomiske og politiske sanksjoner dersom situasjonen eskalerer.

Er det grunn til å tro at USA vil involvere seg militært?

– I utgangspunktet ikke. Befolkningen i Venezuela ønsker ikke utenlandsk militær innblanding. Hvis amerikansk ansatte ved ambassaden blir truet, kan det bli satt i gang mindre militære operasjoner, sier Marsteintredet.

Han viser til at  amerikanske diplomater har blitt beordret til å forlate Venezuela innen 72 timer.  

– Det blir interessant å se hva som skjer ette
r at den tiden er utløpt, avslutter han.