PST hever trusselnivået i Norge fra moderat til høy

– Det er flere negative forhold som har forsterket terrortrusselen, blant annet knyttet til den pågående eskalering av konflikten i Midtøsten. I Norge er det først og fremst trusselen mot jødiske og israelske mål som er ytterligere skjerpet, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST til NTB.

Han sier at PST ikke vil si noe konkret om hva dette innebærer.

– PST har foreløpig ikke informasjon om at det foreligger konkrete planer om å utføre terrorhandlinger mot mål i Norge, men vi jobber fortløpende med å avklare trusler og usikkerhetsfaktorer, sier han videre.

Terrortrusselnivået «høy» er nivå 4 på en skala fra 1 til 5. Det har ført til at det er innført nasjonal bevæpning av politiet.

Som følge av økt terrortrussel mot Norge har politiet valgt å innføre nasjonal bevæpning av politiet.

− PST beskriver en alvorlig og spent situasjon i Midtøsten. Økt sannsynlighet for forsøk på terror i Norge er en situasjon politiet tar på største alvor, og vi har en rekke tiltak for å trygge befolkningen og sikre en best mulig beredskap, sier politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding fra politiet.

Økt tilstedeværelse og patruljering

Bjørnland sier at politiet over tid har hatt flere synlige og ikke-synlige tiltak rettet mot å beskytte jødiske og israelske interesser i Norge. Nå skal disse tiltakene økes i styrke.

− Når terrortrusselnivået øker, forsterkes og målrettes politiets innsats i tråd med det oppdaterte trusselbildet. Dette er forebyggende og trygghetsskapende tiltak som bidrar til å styrke beredskapen gjennom å sikre økt innsatsevne og respons fra politiet over hele landet, sier Bjørnland.

Tiltakene som nevnes, er økt tilstedeværelse og patruljering på utsatte steder, kontrollaktivitet på grensen og opp mot konkrete miljøer, samt beskyttelse av arrangementer og folkeansamlinger.

− Situasjonen kan endre seg på kort tid, og politiet foretar løpende vurderinger for å tilpasse seg endringer i trusselbildet. I tiden fremover vil vi ha økt oppmerksomhet rettet mot at statlige aktører kan bruke kriminelle nettverk for å utføre terrorhandlinger, og hvilke konsekvenser dette får for politiets innsats mot disse miljøene, avslutter Bjørnland.