Mental trening på sidelinja

En urovekkende realitet som har innvirkning på vår operative evne, er hvordan mange vernepliktige går gjennom førstegangstjenesten uten å tenke over hva hensikten med tjenesten faktisk er. For hvordan kan vi forvente at soldater, som aldri har reflektert over egen rolle i en eventuell krig, skal kunne fungere når vi trenger det mest? 

Å forvente at dagens unge møter forberedt til tjeneste, at de har reflektert over hva Forsvarets og de vernepliktiges rolle egentlig er, er å stole på tilfeldigheter. Forsvaret og Hæren må i større grad akseptere at krig er et fjernt konsept for de fleste, og tilpasse sesjon og soldatutdanningen opp mot dette. Sikkerhetspolitisk uro i verden og budsjettdebatten resulterer ofte i argumentet om at det må fokuseres på økt operativ evne.

Gjennom Hærens utdanning av vernepliktige mannskaper er det nettopp dette vi jobber for, økt operativ evne.

Men hva med de soldategenskapene vi ikke måler?

Det er vår plikt som befal å forberede våre vernepliktige mannskaper på krig. Krig er grunnen for at vi i det hele tatt har et forsvar. Utfordringen med hvordan vi har valgt å sette utdanningen av soldater i system er at vi ikke forbereder våre mannskaper på det mentale knyttet til det skarpe oppdraget. Vi fokuserer utelukkende på ferdigheter og kunnskaper når vi i Hæren skal nivellere utdanningen. Det er sikkert flere grunner til at det er dette vi har valgt å fokusere på. Vår påstand er at vi gjør det fordi det er enklest å målstyre slik at soldatens nivå kan kontrolleres. Men hva med de soldategenskapene vi ikke måler? Krig er krevende, og for å vinne må soldatene ha en rekke egenskaper utover kunnskaper og ferdigheter. For å vinne kreves selvstendighet i alle ledd, slik at overraskende og oppdukkende situasjoner kan løses av soldatene på stedet også når sjefen ikke er tilgjengelig. Det kreves et sterkt samhold, som får soldater til å slåss for hverandre og stole på hverandres avgjørelser. Det krever et hode som håndterer utfordringer og som holder oss gående når ting blir uutholdelig. Det krever en mentalitet om at hvis noe skjer, så er det oss det står på. Dette er egenskaper det er vanskelig å målstyre, og det er egenskaper det også er vanskelig å trene frem hos soldatene. At det er vanskelig å trene slike egenskaper understreker hvor viktig det er at også dette fokuseres på gjennom Hærens utdanningsprogram. 

Det kreves et sterkt samhold, som får soldater til å slåss for hverandre og stole på hverandres avgjørelser. 

Tidligere ble slike egenskaper definert som holdninger. Utdanningsdirektiv 3-2 fra 1984 trekker frem holdningsmål som et av de viktigste fokusområdene for utdanning av gode soldater. I dag er dette ansvaret lagt på hver enkelt leder, noe som i grunn betyr at det er opp til tilfeldigheter hva slags mentalitet eller holdninger vi fokuserer på hos våre vernepliktige mannskaper, ettersom fokuset avhenger av hver enkelt leders personlighet, lederstil og tidligere erfaring. De fleste kompanisjefer fokuserer på det mentale under sine timer med soldatene, mange troppsjefer gjør det samme. Det vi etterspør er en helhetlig tilnærming som dytter dette ned til den daglige utdanningen, som knytter de etiske dilemmaene som kommer med å være soldat opp mot skyteutdanningen, som bevisst fokuserer på samhold også når troppen marsjerer til skytebanen. Alle som har vært inne til førstegangstjenesten vet hvor fort en glemmer teorileksjoner gitt i klasserom. Det er gjennom lagføreren og instruktørens kontinuerlige påpekninger og repetisjon at budskapet går inn.

Vår erfaring er at det i aller høyeste grad er mulig å forsterke den mentale utviklingen i troppen gjennom aktivt å fokusere på de områdene som treffer den utdanningen avdelingen skal gjennomføre. Vi har brukt tid på å sette dette i system og få det til å bli mest mulig effektivt. Vi håper det er mulig for Hæren å gjøre det samme, slik at vi alle ikke trenger å finne opp kruttet på nytt.