Bildet er fra en rekrutteringscamp arrangert av Luftforsvaret for elever fra videregående skoler i Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal.Foto: Emil Elsetrønning
Forsvaret er nødt til å nå ut til ungdom mye tidligere
Jeg tror Forsvaret kom til meg for sent.
SofiaKarin MalekasLandstillitsvalgt i Tillitsvalgtordningen i Forsvaret
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Mitt aller første ordentlige møte med Forsvaret var på sesjon. Der møtte jeg opp sammen med en haug jevnaldrende ungdommer, uvitende om hva Forsvaret egentlig var, og hvor veien videre kunne gå. Jeg hadde hørt om Forsvaret og førstegangstjenesten fra venner og bekjente, men utenom det var kunnskapen min om Forsvaret minimal.
Annonse
På rekruttskolen var det flere ting som var nye og som ikke minst overrasket meg, blant annet alle utdannings- og karrieremulighetene Forsvaret har å tilby. Det fantes troppssjefer som var kun ett år eldre enn meg med utdanning fra befalsskolen – en utdanningsmulighet jeg aldri hadde hørt om før. Krigsskole, spesialistutdanning og lagførerkurs var flere av utdanningsmulighetene i Forsvaret som jeg visste svært lite eller ingenting om, som plutselig ble meg bekjent. Nye utdanningsmuligheter gjorde meg spent og nysgjerrig, men likevel følte jeg at denne informasjonen nådde meg litt sent.
Ungdom nå til dags planlegger ofte utdanning og karriere tidlig. Allerede på slutten av ungdomsskolen tas valg som baner vei for utdanningsløpet flere år frem i tid. Det er derfor avgjørende at alle mulige utdannings- og karrieremuligheter blir gjort kjent for ungdom i god tid – og det er her Forsvaret må tidligere og tydeligere på banen.
Gjennom livet har jeg blitt presentert et hav av muligheter som finnes etter videregående, men Forsvarets muligheter har ikke vært blant disse. Sivil utdanning er derfor det jeg har fått mest informasjon om, og det sitter grunnleggende i meg som en soleklar utdanningsmulighet.
Når jeg nå blir spurt om jeg planlegger en karriere i Forsvaret, er det nettopp dette som styrer meg mot en sivil utdanning heller enn en militær. Jeg tror rett og slett at Forsvaret kom til meg for sent. Det er for sent å presentere utdannings- og karrieremuligheter i Forsvaret for første gang til 19–20-åringer som har fått informasjon om sivile utdanningsmuligheter hele livet. Mulighetene i Forsvaret er mange, og Forsvaret som en arbeidsgiver er unik og uvurderlig.
Jeg har hatt en fantastisk førstegangstjeneste og snart to flotte år som ansatt. Likevel er ikke en utdanning og karriere i Forsvaret et naturlig alternativ for meg i veien videre, og dette er jeg ikke alene om. Forsvaret er nødt til å nå ut til ungdommer mye tidligere og være en tydelig utdannings- og karrieremulighet på lik linje med resten av samfunnets muligheter.
Forsvaret har dermed behov for å være mer fremoverlent i rekrutteringen og utnytte potensialet til det fulle.