Meninger

I FELT: Sjefssersjant Rune Wenneberg (til høyre) har skrevet innlegget om dagens soldater. Her er han avbildet sammen med hærsjef Lars Lervik under en øvelse i Setermoen skytefelt i juni 2021.

Fire myter om dagens soldater

Dagens soldater er ikke perfekte, men de er de beste jeg har sett de 33 årene jeg har vært i uniform, skriver Rune Wenneberg.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Soldatene anno 2022 ser litt annerledes ut, de snakker annerledes, oppfører seg ikke som da jeg begynte i Forsvaret, og de har andre holdninger. Det gjør dem annerledes, ikke dårligere.

Vi som daglig jobber med å utvikle soldatenes holdninger, ferdigheter og kunnskaper, hører ofte påstander som ikke alltid stemmer med virkeligheten. Denne artikkelen vil belyse noen av disse mytene.

Myte 1: Dagens ungdom er ubrukelige som soldater

Samtidens unge soldater har alltid gjenspeilet samtidens ungdomskull. Påstanden om at ungdommen var bedre før, kan vi sikkert spore tilbake til steinalderen. Hvis dette skulle stemme, er det påfallende at hver generasjon har utviklet samfunnet og Forsvaret positivt, ikke negativt.

Så jeg tror ikke denne påstanden er riktig, og jeg tror ikke det er lurt å fremme sånne synspunkter. Jeg tror derimot at vi må se det beste i folk, og legge til rette for at ungdommen finner den beste versjonen av seg selv.

Dagens ungdommer starter reisen fra sivilist til soldat med en genuin interesse for å vite og forstå, og de vokser som mennesker og trives med ansvar. De gjør ikke bare det de får ordre om, de gjør det som forventes av dem.

En årsak kan være at den prestasjonskulturen de opplever under skolegang og oppvekst, tar mange med seg inn i Forsvaret. De ser og forstår helheten bedre enn før, og de møter med et oppriktig ønske om å bli gode.

INNRYKK: Nye rekrutter prøver støvler under innrykk på Bardufoss i januar i år.

Både motivasjonen og evnen til å utvikle seg som soldater er der fra første dag. Med relativt få som avtjener førstegangstjenesten, får vi i stor grad dem som egner seg best som soldater. Det skaper en positiv spiral der det ikke er greit å sluntre unna eller prestere dårlig som avdeling eller enkeltsoldat.

Dagens soldater ser til de beste, og ikke mot dem som klarte å lure systemet, som vi opplevde før i tiden. Den «flink pike»-/«flink gutt»-kulturen de har vokst opp med, omsetter de i dag til flink soldat.

Samtidig har vi som er eldre ikke fulgt godt nok med på ungdomskulturen av i dag. Det må vi bli flinkere til, fordi det er en forutsetning for å få det beste ut av dem. Vi må tilpasse lederskapet vårt til å utnytte og forsterke deres sterke sider og kompensere for de trekkene som er uønsket. Der min generasjon sa «mottatt slutt», sier dagens ungdommer «hvorfor?».

Denne nysgjerrigheten må utnyttes til å skape forståelse som igjen er en forutsetning for initiativ. Ja, dagens ungdom er noe mer selvsentrerte og krever anerkjennelse og forståelse for det de skal gjøre. Det gjør ingenting! Ved riktig lederskap kan dette omsettes til ærekjærhet, initiativ og stolthet til soldatyrket.

Det gir oss rett og slett bedre soldater enn før, soldater som er tilpasset dagens og morgendagens stridsfelt. Kombinasjonen av seleksjon til førstegangstjeneste, holdningene blant dagens ungdomskull og det lederskapet de i dag møter, gjør at holdninger, ferdigheter, kunnskaper og initiativ blir utviklet og brukt til det beste.

For de som tror at soldatene ikke vil prestere i operasjoner og kamp, har tusenvis av unge norske soldater nylig motbevist det i Irak, Afghanistan, i maritime operasjoner og mange andre steder. Ingen som har vært i kamp med eller mot norske soldater, tviler på motet, evnen eller viljen til å vinne på stidsfeltet.

Personlig har jeg følt betydelig mer nasjonal stolthet over det jeg har sett nordmenn prestere i ekstreme situasjoner, enn over norske OL-gull og idrettsprestasjoner.

Myte 2: Å være en god soldat krever kun blind lydighet

Dagens og morgendagens kriger er uoversiktlige, dødelige og høyteknologiske. For å overleve og vinne kreves det et høyt tempo både i beslutninger og handlinger – høyere enn motstanderens. Detaljerte planer og ordrer er fortsatt relevante, men overlever sjelden første stridskontakt.

For å lykkes på det moderne stridsfeltet må alle forstå sjefens intensjon. De må vite hva vi skal oppnå, og ansvaret for hvordan det skal gjøres, delegeres ned i organisasjonen – ofte svært langt ned.

Derfor trenger vi soldater og ledere som kan se muligheter, ta initiativ og også gjøre det som ikke er planlagt. I tillegg er det alles plikt å nekte ulovlige ordre og å si ifra dersom personell- eller operasjonssikkerheten ikke ivaretas.

Slike soldater er først og fremst lojale til oppdraget sitt – ikke til ordren sin. Gårdagens blinde lydighet og disiplin er tidvis farlig på dagens stridsfelt. Dyktige soldater i dag er de som forstår hva som skjer rundt seg, som vet hva de skal oppnå, og som har selvsikkerheten til å ta initiativ.

Når ordren er ulovlig eller uhensiktsmessig, eller når sikkerheten ikke kan ivaretas, sier de nei. De skal rett og slett gjøre det som er rett og som gir effekt, også når det går på tvers av ordrer. Derfor dyrker vi i dag litt andre egenskaper og litt andre verdier enn de som tidligere var de viktigste.

OPPSTILLING: Lojalitet fremfor lydighet, er mantraet nå. Bildet viser en oppstilling ved Garnsionen i Sør-Varanger fra 2003.

Faktisk fremelsker vi egenskaper som var uønsket før.

Den indre disiplinen er nå betydelig viktigere enn ytre disiplin. Lydighet til ordrer erstattes av lojalitet til oppdraget og medsoldatene. Dagens soldater må være minst like modige og mentalt og fysisk robuste som gårsdagens, men i tillegg kreves det et kognitivt overskudd til å se hva som må gjøres, og moralsk mot til å ta initiativet.

Dermed står Forsvarets kjerneverdier respekt, ansvar og mot som vår viktigste prioritet. De er ikke bare noe vi skal kjenne til. De skal sitte i ryggmargen og være en del av oss.

Myte 3: Å være soldat på dagens og morgendagens stridsfelt krever ikke fysisk robusthet

At fysisk robusthet ikke er viktig for moderne soldater er en vanlig påstand. Avstandsleverte våpen, droner, digitalisering og det at alle har et sete på et kjøretøy eller plass på et fartøy, gjør at enkelte trekker konklusjonen om at et skarpt hode er viktigere enn fysisk robusthet.

Dette er en farlig og uriktig konklusjon. Ja, hodet er sannsynligvis viktigere enn noensinne. Men det samme gjelder fysisk robusthet. Disse to tingene henger uatskillelig sammen.

Oppgavene og scenarioene soldatene våre skal operere under, krever høy fysisk og mental robusthet for å ha det nødvendige overskuddet. De må ha overskudd til å tenke klart og operere i et krevende miljø over tid – og vinne.

Vi skal fortsette kampen når teknologien og logistikken svikter. Og det må vi forutsette at den gjør. Krigens karakter endrer seg, mens krigens natur er konstant. Det betyr at materiell, oppgaver og taktikk endrer seg, mens opplevelsen og belastingen av krig er mer konstant.

Uten den forståelsen er det lett å tro at innføring av ny teknologi gjør gårsdagens krav til soldatene irrelevante. Tvert imot øker dette kravene til soldatene våre. Moderne soldater bærer samme vekt som romerske legionærer gjorde for 2000 år siden, ofte betydelig mer. Og det er fortsatt like krevende å evakuere og bære egen eller andres kroppsvekt om bord på fartøyer som det var for 100 år siden.

Uten fysisk robusthet reduserer vi evnen til overlevelse og sikker oppdragsløsning. Fysisk robusthet gir et bedre kognitivt overskudd til å ta initiativ, gjøre det som er rett og ivareta sikkerheten.

Mange 19-åringer er motiverte, men mangler grunnfysikken som de trenger på rekruttskolen og får dermed ikke avtjene førstegangstjenesten. Robusthet bygges gjennom hele tjenesten, men allerede etter tre–fire måneder skal soldatene våre inngå i et stående forsvar og løse oppdrag.

Det krever at de allerede ved oppstart av rekruttskolen må ha et relativt høyt fysisk nivå uavhengig av kjønn.

Myte 4: Kvinner passer ikke som soldater og fungerer ikke i strid

Selv i 2022 er dette holdninger som hviskes i skyggene og blant nettrollene i kommentarfeltene. Etter 26 år med formell likestilling, og seks år med allmenn verneplikt, har vi nok erfaring til å motbevise dette.

Uavhengig av kjønn, legning, hudfarge eller religion skal alle fungere når krigen kommer. Soldater skal kunne stole på makkeren sin. Der dette er en utfordring, er det ikke kjønn, men holdninger, ferdigheter, kunnskaper eller robusthet som er problemet.

Allmenn verneplikt har gitt oss muligheten til å velge fra hele årskullet, ikke bare halve. Vi innkaller de som er best egnet uavhengig av kjønn. Flere kvinner konkurrerer ut menn, rett og slett fordi de er bedre.

Kvinner og menn har ulike forutsetninger for å prestere fysisk. Derfor har vi minimumskrav basert på arbeidskravsanalyser til mange stillinger. Dette medfører at flere menn enn kvinner består kravene i fysisk utfordrende avdelinger og enheter. Men de vi utdanner, skal bestå minimumskravene til stillingene de fordeles til.

Det er alltid noen soldater som ikke klarer kravene, men de er ganske likt fordelt på begge kjønn. «Menn blir overbeskyttende hvis de må slåss sammen med kvinner», «kvinner er ikke aggressive nok og for empatiske til å slåss i krig.» Dette er noen av påstander som dukker opp. Mange kvinner har vært i kamp i internasjonale operasjoner.

Min erfaring er at kjønn er en ikke-faktor i kamp, det har jeg med selvsyn erfart. Vi har ingen eksempler eller rapporter som sier noe annet. Tvert imot. Dette er rett og slett en myte! Godt utdannede og selekterte norske soldater fungerer utmerket i operasjoner og i strid, kvinner som menn.

Flere kvinner har gjort oss bedre ved at de rett og slett er bedre enn de soldatene de har utkonkurrert. De oppfyller de kravene vi har satt. De stiller opp og leverer hver dag, ute som hjemme. Det siste de fortjener, er at noen stiller spørsmålstegn ved om de fortjener å være der.

De som påstår det, kan aldri ha jobbet eller sloss side om side med dem.

Vi skal bli enda bedre

Vi utruster soldatene våre med avanserte våpen- og sambandssystemer, men all verden teknologi er irrelevant hvis de ikke har vilje og evne til å bruke dem. Viljen og evnen til å sloss er i dag god. De er ikke gode fordi vi nordmenn har kulturelle eller genetiske fordeler. De blir gode fordi Forsvaret selekterer de riktige, de behandles og trenes riktig.

Dette er områder vi jobber med å gjøre bedre da vi ser at soldatmassen vår har et større potensial enn vi klarer å hente ut i dag. Vi er stolte av soldatene våre og vi stoler på at de gjør jobben sin i fred, krise og krig.

De kommer ikke til å svikte når det gjelder.

Powered by Labrador CMS