Meninger

FREGATT: Penger til Forsvaret skal føre til flere seilingsdøgn for blant annet fregatter, skriver Bengt Fasyeraune. På bilder er KNM Thor Heyerdahl.
FREGATT: Penger til Forsvaret skal føre til flere seilingsdøgn for blant annet fregatter, skriver Bengt Fasyeraune. På bilder er KNM Thor Heyerdahl.

Vi skal seile mer i nord med våre fregatter, ubåter og korvetter

Nå er ikke tiden for eksperimenter eller overraskelser i norsk utenriks- og forsvarspolitikk.

Publisert

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.

Regjeringen med forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) lanserte fredag en tiltakspakke for Forsvaret på 3 milliarder kroner.

Innleggsforfatter er Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet.
Innleggsforfatter er Bengt Fasteraune, forsvarspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Gjennom hurtig å styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, evnen til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, beredskapen for krise og krig og stridsutholdenheten befester vi at Norge er Nato i nord.

Styrket nordisk samarbeid

Sjøforsvaret og Luftforsvaret spiller en viktig rolle i å overvåke våre store kyst- og havområder gjennom å sørge for nødvendige etterretnings- og overvåkningsressurser.

Sammen med etterretning, cyberforsvar og landforsvar er Norge i stand til å ivareta de viktige oppgavene for forsvarsalliansen som den geografiske plasseringa vår gir oss.

Norsk sikkerhetspolitikk er tjent med å ha flere bein å stå på.

Russlands meningsløse krig mot Ukraina har satt i gang diskusjonene om Nato-medlemskap i Finland og Sverige. Om Finland og Sverige blir Nato-medlemmer vil det gi muligheter for et sterkere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid.

Norsk sikkerhetspolitikk er tjent med å ha flere bein å stå på. Sammen med våre nordiske naboland kan vi ta et enda større eierforhold til å gi en oppdatert situasjonsforståelse av nordområdene til nasjonale myndigheter og Nato.

Oppbygging – ikke utmelding

Ifølge en meningsmåling vil 95,6 prosent av nordmenn beholde norsk medlemskap i forsvarsalliansen Nato.

4,4 prosent mener Norge burde melde seg ut.

Putins krig mot Ukraina viser at han ikke har skrupler med å bruke militær makt i hele sin bredde.

Russisk utenrikspolitikk overfor flere naboland har blitt mer aggressiv de siste årene. Putins krig mot Ukraina viser at han ikke har skrupler med å bruke militær makt i hele sin bredde.

To stortingspartier ønsker å melde Norge ut av Nato; Rødt og SV. Rødt tviholder uforståelig nok på sin motstand mot medlemskap. I SV er det heldigvis krefter, som det gjenstår å se om får flertall, som innser at Nato-medlemskap er et gode for Norge.

Rødt har gått så langt som å påstå at USA og Nato har økt konfliktnivået i Europa ved å flytte større militærstyrker og våpensystemer stadig nærmere Russlands grenser. Slik er det ikke.

At Vladimir Putin er en brutal despot er ikke noe som ble klart den siste uken.

De grusomme handlingene i Ukraina viser hvorfor NATO-medlemskap er en garanti for vår sikkerhet. Jeg mener det gir oss som folkevalgte et ansvar for å aktivt støtte opp om Nato-alliansens oppbygging og støtte i befolkningen.

Et aktivt Norge i Nato

Kollektivt forsvar, forhåndslagring og øving og trening på forsvar av Natos eget område har styrket norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Militærøvelsen Cold Response er i gang i Norge. At vi er vertskap for øvelser sammen med våre allierte er viktig. Norge har med Nærområdeinitiativet som ble besluttet i 2008 argumentert for en dreining i Nato mot mer koordinert øving og trening.

Bakgrunnen er en vurdering av de geopolitiske omgivelsene og særlig Russlands styrkede militære evne.

Norge er en aktiv og respektert medspiller i Nato, både politisk og militært. Norske styrker har deltatt i samtlige Nato-operasjoner etter 1990, blant annet på Balkan, i Afghanistan, i kampen mot sjørøveri og i Libya-operasjonen i 2011.

Nå bidrar Norge med styrker i Litauen.

Territorielt forsvar

De østeuropeiske Nato-landene og Norge ønsker et Nato som øver mer på territorielt forsvar. Hendelsene de siste ukene forsterker dette og aktualiserer et slikt konsept. Nato må prioritere å møte konvensjonelle, symmetriske trusler mot eget område.

Dette vil få betydelig oppmerksomhet og tiltak er allerede iverksatt. Samvirket med våre Nato-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet.

Vi skal møte våre forpliktelser

Vi skal nå seile mer i nord med våre fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakt. Vi skal øke aktiviteten i Hæren og Heimevernet.

Senterpartiet og regjeringen slutter opp om å øke bevilgningene til Forsvaret til 2 prosent av BNP - i tråd med våre Nato-forpliktelser. Regjeringens tiltakspakke er et kraftig bidrag til dette, sammen med at regjeringen i løpet våren vil legge fram en melding for Stortinget om styrking av forsvarets langtidsplan. I tillegg har regjeringen iverksatt en totalberedskapskommisjon og en forsvarskommisjon.

De 3 milliardene i tiltakspakken gir oss en styrking på tvers av hele Forsvaret.

Vi skal nå seile mer i nord med våre fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakt. Vi skal øke aktiviteten i Hæren og Heimevernet. Vi skal øke beholdningen av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre. Vi skal styrke evnen til alliert mottak. Vi skal styrke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og styrke etterretningstjenesten.

Nå styrker vi forsvars- og beredskapsevnen vår. Slik holder vi Norge fortsatt trygt i et Europa som sikkerhetspolitisk er snudd på hodet i løpet av få dager.

Powered by Labrador CMS