Nyheter:

Sjef for Marinen, Trond Gimmingsrud, i midten og leder for kurset, Øystein Valland, til venstre.
Sjef for Marinen, Trond Gimmingsrud, i midten og leder for kurset, Øystein Valland, til venstre.

Dette står på pensumslista til fremtidens skipssjefer

– I forlengelsen av ulykken med «Helge Ingstad», er vi ekstra opptatt av hvordan operere trygt, sier Øystein Valland, sjef for ubåtsenteret på Haakonsvern.

Publisert Sist oppdatert

Fem av Sjøforsvarets fremtidige skipssjefer har vært på skolebenken på Haakonsvern og fullført Marinens nye felles sjefskurs, som varte en uke og ble avsluttet fredag.

– I bunn ligger det at vi i større grad samarbeiderpå tvers av avdelinger og ulike fartøystyper i Forsvaret, sier Øystein Valland til Forsvarets forum.

Han har selv vært sjef på de fleste av ubåtene i Sjøforsvaret og er til daglig sjef for ubåtsenteret på Marinens hovedbase på Haakonsvern i Bergen. Siden i høst har han utviklet det nye kurset, som skolesenteret KNM Tordenskjold er ansvarlig for.

– Da jeg var nyutnevnt ubåtsjef i 2013, jobbet vi mye mer isolert på egen avdeling, mens tankegangen nå er mer samhandling slik at vi har større forståelse for hva alle gjør og kan løse oppdragene enda mer effektivt.

Marinens styrke seiler i formasjon ut Ofotfjorden under en tidligere Flotex-øvelse.
Marinens styrke seiler i formasjon ut Ofotfjorden under en tidligere Flotex-øvelse.

Etikk og krigerkultur

Rune Andersen, som er tidligere sjef for Marinen, nå sjef for Sjøforsvaret, tok initiativ til kurset. På timeplanen denne uken har stått et spenn av ulike temaer, som lederskap, kommando og kontroll, mediers arbeidsmetoder og åpenhet til samfunnet for øvrig. En hel dag var viet mobbing og seksuell trakassering. Sikkerhet var et sentralt tema.

– I forlengelsen av ulykken med fregatten Helge Ingstad, er vi ekstra opptatt av hvordan operere trygt. Samtidig må sikkerhetskultur og krigerkultur gå hånd i hånd og vi vektlegger at en skipssjef også må våge å ta risiko, sier Valland.

Magnus Hope er fremtidig ubåtsjef.
Magnus Hope er fremtidig ubåtsjef.

Relasjonsbygging

Alle Marinens hovedfartøyer, det vil si fregatt, ubåt, korvett og minefartøy var representert på det nye felleskurset. Deltakerne er ennå ikke ferdig utnevnte skipssjefer og må fullføre utdanningen på sine ulike fartøyer.

– Hvis de kommer gjennom nåløyet, får de delta på del to av Marinens felles sjefskurs. Det blir en forlengelse av opplegget vi har hatt denne uken og da vil se nærmere på hva Sjøforsvarets ulike samarbeidspartnere gjør, som Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarets forskningsinstitutt, Etterretningstjenesten og ulike materiellprosjekter, sier Valland.

Etter Ingstad-ulykken er sikkerhetskultur høyt på agendaen i Sjøforsvaret. Men skipsshefer må fortsatt ta risiko.
Etter Ingstad-ulykken er sikkerhetskultur høyt på agendaen i Sjøforsvaret. Men skipsshefer må fortsatt ta risiko.

Kursdeltaker og ubåtsjefkandidat Magnus Hope sier kurset har vært bra for relasjonene mellom nye skipssjefer.

– Sjefskursene har nå få elever, så det å ha en felles plattform der vi alle kan snakke sammen og diskutere kommende temaer, har vært veldig positivt.

– Vi har diskutert og reflektert mye. Dette har nok vært hele poenget med kurset. Det er ikke alle tingene vi har diskutert denne uken som har hatt fasitsvar. Mye kunne vært løst på mange forskjellige måter. Det har også vært greit å høre synspunkter og tanker fra andre miljøer enn mitt eget, hvilke problemstillinger de står overfor, sier Hope.

Situasjonsforståelse

– For at vi skal lykkes med å utvikle Marinen videre og få til alt vi ønsker å få til, så er vi helt avhengige av at vi har en felles situasjonsforståelse. Det betinger igjen at vi har en lav terskel for å snakke med hverandre, sier sjef for Marinen, Trond Gimmingsrud.

Det tar tid å utdanne en skipssjef og man trenger et visst antall år bak seg med operativ erfaring, så rekrutteringen må skje fra egne rekker i Sjøforsvaret.

– Gjennomsnittalderen for en ubåtsjef er rundt 30 år, minst. Til sammenlikning kan en kampflyger gjennomgå utdanningen sin i starten av tjueårene, sier Øystein Valland.

Kursdeltakerne har også fått tildelt hver sin mentor. Disse har selv bakgrunn som skipssjefer fra samme fartøystype som elevene.

– Da har de altså vært i samme sko som elevene går i nå. Hensikten med dette er å tilføre et ekstra verktøy for å øke sannsynligheten for å bestå sjefskurs. Det tenkes også at man legger til rette for at mentorforholdet fortsetter i skipssjef-perioden.