Gjennom århundrer som sjøfartsnasjon og med erfaringer fra både 1. og 2. verdenskrig og ikke minst Falklandskrigen på 80-tallet, så har britene lært av sine tap når de har slikket sine sår, og de har lært av sine seire når festrusen har stilnet. Nettopp lærdommene fra tidligere kriger er det sensorene i «Flag Officer Sea Training» (FOST) har med seg i bagasjen. Vi sitter på en katamaranferge på vei ut i Den engelske kanal. Der ute et sted venter en av Norges fire fregatter, KNM Thor Heyerdahl.
– Brace, brace!
KNM Thor Heyerdahl er under «angrep» i sjøen mellom Storbritannia og Frankrike. Det som tilsynelatende er en fiendtlig båt er på vei rett mot fregatten, og nå maner de seg opp til mottiltak. Et langt signal lyder.
Fregatten er på FOST, det gjeveste og mest krevende innenfor krigsskipstesting. Hit drar norske fregatter hvert år. Treningen varer i seks uker. Det skal simuleres hull i skrog, kamp mot ubåter, torpedoer som er på vei, jagerfly som angriper, og terrortrusler fra overflatefartøy. Nivået heves hver dag. Og om noen dager disse dagene i januar blir det «et helvete» på sjøen. Da skal alle scenarioer testes.
Forsvarets forum ser nærmere på Sjøforsvarets operative evne – etter ulykken med KNM Helge Ingstad. Mangel på korvetter fra 2025 er én stor bekymring. Krevende vedlikehold en annen. Bli med på seilas med det nye logistikkskipet KNM Maud, og vi har fulgt fregatten KNM Thor Heyerdahl på operativ test.
Les hele intervjuet med kontreadmiral Nils Andreas Stensønes:
– Vi må ikke la det være maktvakuum i norske havområder, sier han.
Tony Bennet står på broen og følger med på besetningen. Han er en av 34 britiske instruktører som i fire uker har jobbet intensivt om bord den norske fregatten. Bennet observerer hvordan vaktsjefen gir ordre, hvordan besetningen opptrer og hvordan kommunikasjonen foregår.
– Vaktsjef! Båten har våpen!
– Mottatt, sier vaktsjefen og gir nye ordre. – Sett sperreild!
Så skytes det fra styrbord side. Angriperen viker litt, men setter ny kurs mot fregatten. Det skytes igjen, og angriperen nøytraliseres.
Vaktsjefen har god kontroll, gir klare og tydeligere meldinger. Alle planer er utført.
Bennet stopper øvelsen. Skuldrene senkes, og Bennet og hans folk gir sine tilbakemeldinger der og da og svært direkte til hver enkelt som er på broen.
– Vaktsjefen har god kontroll, gir klare og tydeligere meldinger. Alle planer er utført. Jeg la merke til at dere ga et langt varsel med hornet. Det skal være fem korte. Det betyr: «Hvem er du, og hva er dine intensjoner», sier Bennet.
– Ga du forresten beskjed til resten av mannskapet? Fikk skipssjefen vite hva som skjer?
Når neste øvelse går i gang like etter, høres fem korte signaler. I tillegg lyder det over høyttaleren:
– Vi har en situasjon med en FIAC (Fast Incoming Attack Craft). Vi er i ferd med å løse den.
Så forsøker skipet seg på en unnamanøver.
– Brace, brace.
Da gjelder det å holde seg fast, for nå krenger det!
Lærer å stemple
Peter May er marineingeniør hos FOST og har over 25 års erfaring fra den engelske marinen. Nå har han jobbet to år i Davenport. May er med når mannskapene arbeider for å tette hull i skroget.
– Vi bruker denne, forteller han og viser frem en metallboks som det ser ut som en kinaputt har gått av på innsiden av. Metallboksen har et stort hull som er revet opp og skal simulere et hull i skutesiden. Det er mye mindre enn gigantskadene på Helge Ingstad, men kan likevel være med på senke fregatten – i et tenkt tilfelle.
– Mannskapet må vise at de kan teknikken med å tette hullet. Man bruker treverk og setter det i spenn, forteller May.
Det Thor Heyerdahl har oppnådd er det beste vi har sett til nå, og det er i en særklasse sammenlignet med andre nasjoner.
HEYERDAHL fikk toppscore
KNM Thor Heyerdahl debrifes hver time. Til slutt ender det i en rapport som gir en karakter. Denne uka ble FOST avsluttet.
Marinesjef Rune Andersen beskriver KNM Thor Heyerdahls oppnåelse på FOST slik:
– Skipet har fått en sterk « Very Satisfactory overall». Hvis vi ser på hele tilbakemeldingen besetningen har fått, så er nok det Thor Heyerdahl har oppnådd det beste vi har sett til nå, og det er i en særklasse sammenlignet med andre nasjoner. Karaktermessig er det helt enestående og uten noen svake punkter. Det er kanskje enda mer gledelig når man ser bak resultatene på hva som kreves for å komme dit og hva besetningen legger ned av arbeid og innsats, både som et team og som individer, sier Andersen.
Han mener det handler om vilje til å prestere og evne til å ta til seg lærdom og nye ferdigheter.
– Om lag 15 besetningsmedlemmer på ulikt gradsnivå er spesielt nevnt i rapporten, noe som betyr at de har tatt ansvar og utmerket seg mer enn man kan forvente. Vi oppnår nå gjennomgående bedre resultater med de norske fregattene enn britene gjør med sine egne fartøyer, og jeg synes vi skal tilskrive dette den høye kompetansen og motivasjonen vi har om bord. Dette inkluderer reflekterte og kompetente vernepliktige som utgjør en veldig viktig del av helheten, sier marinesjef Andersen.
– Det er spesielt gledelig at besetningen forbereder seg så godt før de kommer til FOST, blant annet ved å studere tidligere rapporter, og at de responderer så godt på trening. Det sier mye om motivasjonen og potensialet som bor i besetningen.
Alle må lære seg å operere mot trusler og farer og løse oppdrag når man blir skadet eller har en brann
INGSTAD FIKK «VERY SATISFACTORY»
I 2018 avsluttet KNM Helge Ingstads besetning FOST med «Very Satisfactory», den til da høyeste karakteren en norsk fregattbesetning hadde fått.
– Alt vi gjør, handler om sikkerhet, sier nederlandske Georg Pastor, han jobber for FOST.
– Det spiller ingen rolle hvilke lands fartøyer vi trener, om det er norske, britiske, nederlandske eller tyske. Alle må lære seg å operere mot trusler og farer og løse oppdrag når man blir skadet eller har en brann, forteller han.
– Mister vi havet, mister vi kampkraften.
Pastor sier det er vanskelig nok å være god alene om bord i et skip. Men å få skipet til å virke godt sammen, det er enda vanskeligere.
– Det handler om at man inkluderer hele mannskapet i operasjonene, at operasjonsrommet snakker godt med broen, at ubåtoperasjoner og luftoperasjoner snakker sammen og at man «går i samme retning», forklarer Pastor.
– Hvordan forklarer du karakteren til Ingstad i lys av kollisjonen med tankbåten?
– Hvordan kollisjonen skjedde, vet jeg ikke. Men at mannskapet var godt trente, beviste
de da de evakuerte og reddet alle uten store personskader, sier Pastor.
Det sier også Tony Bennet.
– At de ikke mistet noen, forklarer toppkarakteren.
– Har det vært skip som ikke har klart oppgavene?
– Ja, det har skjedd. Men så vidt jeg husker, ingen norske. Hvis et fartøy ikke er godt nok, får de klare anbefalinger om hva de må trene videre på.
– Hvordan gjør nordmennene det?
– De kommer alltid forberedt og gjør det godt hver gang.
Ekstern kontroll
Marinen har deltatt på FOST siden 2012. Det er en tjeneste Forsvaret kjøper.
– FOST er veien vi skal gå. Det begynte med fregattene og vil fortsette med logistikkskipet Maud, sier skipssjef Daniel Thomassen.
– Kan Norge utdanne mannskapet selv?
– Hvis Sjøforsvaret kraftsamler, så kanskje. Men de som før kunne gjøre dette, er om bord og gjør operasjoner i andre fartøyer. Det er en konsekvens av omstillingen Sjøforsvaret har vært gjennom. FOST gir oss andre perspektiver på hvordan vi kan operere. Både med tanke på prosedyrer og logistikk. Vi får også en ekstern kontroll av hvordan vi virker i en høyintensiv strid.
Han sier at man aldri kan gardere seg mot ulykker. For besetningen på KNM Thor Heyerdahl er det spesielt å være på FOST. Helge Ingstad var den som var her sist, i 2018.
– Det som hendte med Ingstad, kan også skje hos oss.
– Hva skiller den norske marinen fra andre mariner når det kommer til kommando på broen?
– En vaktsjef i Den norske marinen har mye autoritet i forhold til det å ta avgjørelser, sammenlignet med for eksempel britisk marine. En amerikansk offiser må eksempelvis ringe «noen» og be om tillatelse til avvikende manøver. Det trenger ikke en norsk vaktsjef.
– Går inn på meg
Vaktsjef Thomas Reitan kjenner godt vaktsjefen på Ingstad. Reitan gikk Sjøkrigsskolen i 2014, og fra januar 2017 var han navigatør på KNM Helge Ingstad. Fem måneder før forliset mønstret han på Thor Heyerdahl.
– Det er klart det går inn på meg hva han og de andre om bord har opplevd. Men jeg kan ikke spekulere i hva som har skjedd, sier Reitan.
Det er klart det går inn på meg hva han og de andre om bord har opplevd
Han vet hvor vanskelig det kan være å navigere et skip til fire milliarder kroner. Nå står han på broen og blir stresset av de britiske instruktørene. Det er innkommende missiler, potensielle fiender i andre båter og innkommende fly. Og plutselig ryker roret og øvelsen drar seg enda mer til.
– Jeg vil gjerne fortsette på fregatt. Det neste steget for meg er å jobbe i operasjonsrommet, sier Reitan i en pause mellom øvelsene.
– Hvor mange dager blir du på sjøen i år?
– Vi har regnet på at det blir rundt 33 uker. Vi skal ut som et bidrag i Natos stående styrke, SNMG senere i år. Det blir spennende.
***
