Yan-Jie Chang møter oss utenfor lærerværelset på den videregående skolen i utkanten av Taipei han jobber på. For en nordmann er det uvant å se en ansatt på en skole i militæruniform. Enda mer uvant er det at han kommer mot oss med to tilsynelatende helautomatiske rifler i armene. Den blomstrete veska han bærer på og det vennlige smilet hans antyder derimot at dette ikke er noe å være nervøs for.
For nesten tjue år siden stod Chang som ung offiser, nyutdannet fra militærakademiet, foran sin første store utfordring i en luftvernartillerienhet på Taiwan. Det var en krevende periode med intense fysiske tester og kontinuerlig kamptrening.
Den unge offiseren, som nå er militærinstruktør ved Jingmei videregående skole i Taipei, minnes spesielt én hendelse som skulle forme hans fremtidige karriere.
– Det var bare to måneder igjen til den årlige basetreningen, en omfattende test av enhetens kampdyktighet, forteller instruktøren.
– En soldat ved navn Liu, høy og tynn, hadde nylig blitt overført til oss. Han slet tydelig med både fysisk styrke og ferdigheter. En kveld etter oppstilling kom han bort til meg og sa: «Troppssjef, det er bare én måned igjen, og jeg klarer ikke å holde tritt med de andre. Jeg vil ikke være den som trekker ned laget.»
Denne samtalen ble et vendepunkt. Instruktøren delte sine egne erfaringer med personlig trening og satte opp ekstra økter sammen med Liu etter tjenestetid. Innsatsen ga resultater.
– I vår interne test før basetreningen klarte Liu ti pull-ups – langt over kravet på seks repetisjoner. Det var utrolig å se denne soldaten, som tidligere knapt hadde klart én eneste repetisjon, nå prestere så godt.
Opplevelsen med Liu ga instruktøren en dyp erkjennelse: utdanning og veiledning var hans kall.
Etter tredje basetrening søkte han seg derfor til den prestisjetunge «Army Infantry School Physical Training Course», hvor han lærte å kombinere fysisk trening med undervisning.
– Jeg så at ekte utdannelse handler om mer enn kunnskap fra lærebøkene, sier Chang engasjert. Det handler om å gi unge mennesker verktøyene de trenger for å møte livets utfordringer med styrke og ro.
Militærinstruktører i Taiwans skolesystem
Militærinstruktører har vært en del av taiwanske skoler og universiteter siden femtitallet, opprinnelig for å overvåke obligatorisk militærtrening og spre myndighetenes ideologi. Kuomintang (KMT) etablerte systemet under deres autoritære styre, som en del av deres kontroll over utdanningssektoren og for å spre partiets ideologi.
I dagens demokratiske Taiwan har militærinstruktørenes rolle endret seg til å fokusere på å opprettholde orden og sikkerhet på skolene, samt å tilby veiledningstjenester.
Utfasingen av militærinstruktører har blitt et politisk stridspunkt mellom KMT og det regjerende Democratic Progressive Party (DPP), som har presset på for full utfasing som en del av deres agenda for å "normalisere" Taiwan. 2030 er satt som ny frist for å fjerne militærinstruktørene og erstatte dem med sivile sikkerhetsvakter.
Utfasingen av militærinstruktører har møtt motstand fra noen foreldregrupper som er bekymret for at sikkerhetsvakter ikke vil kunne tilby samme nivå av beskyttelse for studentene.
Asymmetrisk krigføring
Instruktøren understreker hvordan den geopolitiske situasjonen rundt Taiwan påvirker undervisningen hans. Forholdet til Kina er et konstant bakteppe i alt han gjør.
– Kina har aldri gitt opp tanken om å gjenforene Taiwan med fastlandet, sier han alvorlig. De gjennomfører jevnlig militærøvelser nær våre grenser for å vise sin styrke og presse oss psykologisk.
Han beskriver hvordan kinesiske fly og skip ofte krysser midtlinjen i Taiwanstredet – en uformell grense mellom de to sidene – noe som skaper spenninger både blant befolkningen og i militæret.
– Dette er ikke bare politikk; det er noe vi føler på kroppen hver dag, forklarer han.
– Når vi utdanner våre elever, minner vi dem på at de må være klare til å beskytte landet sitt, dersom situasjonen eskalerer. Vi vet at vi ikke kan matche Kina styrke for styrke, men vi fokuserer på asymmetrisk krigføring – små taktiske fordeler som kan gi oss overtaket.
Instruktøren mener det er avgjørende at ungdommen forstår alvoret i situasjonen:
– Dette handler ikke bare om politikk eller ideologi; det handler om vår rett til å leve fritt i vårt eget land.
Forsvarskommisjonen: Skolen må styrke beredskapsundervisningen
I Norge har Forsvarskommisjonen av 2023 pekt på behovet for økt kunnskap om forsvar og beredskap blant ungdommen. Kommisjonen understreker at sikkerhet angår hele samfunnet og alle sektorer, og at norske myndigheter bør styrke kunnskapen om forsvar og sikkerhet allerede fra grunnskolenivå.
Siden kun et mindretall fra hvert årskull avtjener verneplikten, anbefaler Forsvarskommisjonen at man vurderer obligatoriske kurs om sikkerhet, forsvar og beredskap i grunnskole og videregående skole. Kommisjonen peker også på eksempler fra Finland, hvor nasjonale forsvarskurs har vært viktige for å bygge nettverk og tillit mellom ulike samfunnsaktører.
Mer enn bare militær opplæring
Det er livlig i klasserommet i det Forsvarets forum kommer inn døren med instruktøren.
Rundt 30 jenter i tredje klasse skal denne onsdagen i mars lære seg litt mer om hvordan man håndterer våpen.
Forsvarets forum
Instruktøren starter sin leksjon ved å ta opp to elever fra klassen og ber dem om å posere «så tøft de kan» med riflene, for å ufarliggjøre situasjonen.
Yan-Jie Chang er militærinstruktør på Jingmei videregående skoe i Taipei.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Jentene holder våpnene på kulest mulig måte mens de fniser og ler til stor glede for resten av klassen.
Forsvarets forum
Yan-Jie Chang er militærinstruktør på Jingmei videregående skoe i Taipei.Foto: Krister Sørbø, Forsvarets forum
Eleven som poserte best får en liten drikkeflaske formet som en håndgranat i premie.
Instruktøren ser på sin rolle som mer enn bare militær opplæring – han ønsker å være en veileder for ungdommene på deres vei mot voksenlivet.
– Når jeg ser elever bli mer ansvarsfulle, selvsikre og engasjerte i forsvarsspørsmål, vet jeg at jeg har valgt riktig vei, understreker han.
Jobben er ikke uten utfordringer. Noen elever stiller spørsmål ved relevansen av militær trening i fredstid.
– De spør hvorfor de må lære dette når det ikke er krig, sier instruktøren.
Han bruker da eksempler fra Ukraina-krigen og Israels konflikter i undervisningen for å understreke viktigheten av beredskap:
– Ungdommene må forstå at forsvar handler om deres egen sikkerhet og samfunnets stabilitet.
– Hvis vi kan være som Ukraina, der alle innbyggere frivillig hjelper til med logistikk, lager molotovcocktails, hjelper til med å bære ammunisjonskasser og matvarer – ting som militæret vanligvis gjør – kan ikke da våre styrker konsentrere seg om frontlinjen i stedet for å drive med logistikk? Dette er den beste manifestasjonen av totalt nasjonalt forsvar.
Gjennom praktiske øvelser som våpenopplæring, førstehjelpstrening, overlevelse i villmarken og evakuering ved luftangrep lærer elevene verdifulle ferdigheter som kan redde liv.
Sosiale medier
Militærinstruktøren deler også sine tanker om TikTok og lignende sosiale medier fra Kina, han fokuserer på sikkerhetsproblemene knyttet til disse appene:
– Når det gjelder apper som TikTok eller Xiaohongshu (RedNote), er det faktisk umulig å forhindre at elevene bruker dem. Vi er et demokratisk land, så vi kan ikke begrense bruken. Men jeg mener det er viktig å forklare konsekvensene tydelig.
Chang viser til konkrete nyhetsartikler og statistikk, både internasjonale og taiwanske, som tydelig viser at apper som TikTok og Xiaohongshu (RedNote) har problemer med personvernbrudd. Dette kan påvirke sikkerheten på telefonen.
Han knytter også dette til nasjonal sikkerhet:
– Hvis du er en viktig person i landet og har tilgang til sensitiv informasjon, men telefonen din er infisert med bakdører eller trojanske hester, kan andre få tilgang til dataene dine når som helst.
– Over tid kan dette bygge seg opp til etterretning som kan brukes til å kontrollere deg eller forstå hva landet ditt planlegger. Dette er en trussel mot nasjonal sikkerhet.
Gjennom disse forklaringene prøver instruktøren å øke elevenes bevissthet om potensielle farer ved bruk av visse sosiale medier-apper, samtidig som han anerkjenner at det ikke er praktisk eller mulig å forby bruken fullstendig i et demokratisk samfunn.
Den militære opplæringen i Taiwan regnes som et «ekstrafag». Elevene har én time i uka og på slutten av året testes de med en skriftlig prøve. Resultatet av prøven teller ikke på vitnemålet.
En investering for fremtiden
For instruktøren handler arbeidet om mer enn bare militære ferdigheter – det handler om å bygge karakter hos neste generasjon taiwanere.
– Jeg tror oppriktig at alle unge fortjener en bedre fremtid, avslutter han bestemt. Mitt mål er å gi dem verktøyene til å møte utfordringer med mot og besluttsomhet.