På Gardermoen er det snart klart for avgang. Enkelte av besetningen tar bilder av hverandre før de går om bord. Fartøysjef Simen og pilot Jørgen ser ut gjennom de små glassflatene i cockpit. Lasten blir stroppet fast og sikret, og skvadronssjef Knut Egil Hansen trer ut av flyet. Første stopp er Portugal, så lander de i Mali 8. mai. På rullebanen venter lastemester Marius Moen og skvadronssjef Knut Egil Hansen på at flyet skal lette. Om to måneder er det deres tur til å reise sørover.
Vanskelig å være borte
– Av fem giftige skorpioner i verden, er fire av dem i Mali.
Oversersjant Marius Moen, smiler forsiktig. Fra juli til september skal han tilbringe sju uker i landet og bidra i FN-operasjonen MINUSMA. Det blir omtalt som den farligste pågående FN-oppdraget. Siden fredsoperasjonen ble opprettet i 2013, er 122 FN-soldater drept i kamphandlinger.
Moen legger ikke skjul på at det kan være tøft å være borte fra to små barn på ett og to år og samboeren.
– Hun vet mer om oppdraget nå og hva som venter enn sist. Da var det en belastning, sier Moen og sikter til da han var ute i det første detasjementet i 2016.
– Cyberforsvaret har sørget for en bra internettilgang. Det blir viktig å holde kontakten via Skype og Facetime. Vi har også mulighet til å ringe når vi vil, sier Moen.
Ekstrem varme
– Den største bekymringen er mangel på
informasjon, eller at vi er dårlig informert.
Det sier fartøysjef Simen om bord Forsvarets neste bidrag i FN-operasjonen MINUSMA. Om noen minutter setter «Idunn» og besetningen kurs for Mali og hovedstaden Bamako, som del av det norske bidraget NORTAD 2 (Norwegian Tactical Airlift Detachment). Der skal en norsk kontingent på rundt 60 personer samt et Hercules C-130J sørge for transport av personell og forsyninger i forbindelse med FN-operasjonen. Det skal de gjøre de neste seks månedene. Islamistiske opprørsgrupper og kriminelle er noe av det som kan gjøre oppdraget vanskeligere.Ekstrem varme på opp mot 50 grader og stormer som bygger seg opp hurtig, er et annet, sier oberstløytnant og skvadronssjef ved 335, Knut Egil Hansen.
– Vi er vant til mye dårlig vær i Norge, men det er ikke like ekstremt som i Mali.
– I tillegg er det en del fugl , og forrige gang traff vi en svær flaggermus. Da fikk vi skader på flyet, sier Hansen som forteller at en håndfull nordmenn har reist ned til Mail i forveien for å klargjøre oppdraget.
– Vi tar over etter Belgia. De er satt opp omtrent som oss, med ett fly og likt antall personell.
I juli reiser skvadronssjefen ned i rollen som pilot og for å lede oppdraget.
Sårbare på bakken
I likhet med skvadronssjefen trekker Moen fram treningen, de lange forberedelsene og styrkebeskyttelsen ute på oppdrag og i leir i Camp Bifrost, som noe som hever sikkerheten. Det gjør dem tryggere til å kunne håndtere fiendtlige handlinger og angrep.
– Vi er mest sårbare når vi er på bakken. Vi prøver å komme opp i lufta så snart vi har fått losset lasten, sier Moen og forteller at skroget om bord transportflyet er forsterket med kevlar når de er ute på oppdrag.
– Med en gang vi er oppe i en viss høyde igjen, blir det av med skuddsikre vester og hjelm.
Mitt fly er lastet med...
Ammunisjon, flydeler og zarges-kasser med personlig utstyr lastes om bord flyet. Om kort tid vil «Idunn» være på vingene i det urolige afrikanske landet.
– Det er fire ganger større enn Norge, sier skvadronssjef Knut Egil Hansen.
– Vi kan løfte mye og fly langt – og vi kan stille på kort varsel (Marius Moen, lastemester).
– Det er helt klart et behov for flytransport i Mali, sier fartøysjef Simen.
– Blant lokalbefolkningen var det tomler opp og de klappet når de så oss i Bamako. De var vennligsinnet, sier lastemester Marius Moen som husker hvordan det var sist.
Han tror på oppdraget, at transporten de bidrar til av personell og materiell er viktig for FN-operasjonen som skal bidra til fredsprosessen og hjelpe til å få en fredsavtale i landet.
– Oppdraget er viktig for FN. Vi kan løfte mye og fly langt – og vi kan stille på kort varsel. Oppdraget bidrar også til å sikre Europa, sier Moen.
Operasjonen skal også «begrense handlingsrommet for islamistiske terrorgrupper og grenseoverskridende nettverk i regionen som i økende grad også påvirker europeisk sikkerhet», ifølge Forsvaret.
– Vi er opptatt av å informere venner og familie til det personellet som reiser ned (Knut Egil Hansen, skvadronssjef).
– Det som gjør oss sårbare, er å lande på små grusstriper der det er fare for anfall. Vi kan risikere illojale medarbeidere som laster ting om bord som ikke bør være der.
– Har det skjedd før?
– Nei. Tidligere har det vært våre egne soldater som har båret med seg eksplosiver på kropp som ikke skal være i flyet, sier Moen.
Føler seg trygge
Minutter senere begynner propellene å rotere og Idunn takser bortover rullebanen.
– Vi er opptatt av å informere venner og familie til det personellet som reiser ned, sier Hansen.
– Jeg føler meg trygg med tanke på den treningen og erfaringen vi har, sier Moen.
– Vi er forberedt, godt utstyrt og bra bevæpnet.
