Luftving-navnet flyttes til Evenes

​Det nye navnet blir 133 luftving Evenes, navnet luftvingen på Andøya har i dag. Når Evenes overtar så vil Andøya bli underlagt luftvingen på Evenes enn så lenge.

– Vi ønsker å bevare navnet 133 luftving og dermed trekke historien fra Andøya videre til Evenes, forklarer brigader Aage Longva, stabssjef i Luftforsvaret.


Historie. Han understreker at navnevalget ikke er for å provosere ansatte og befolkningen på Andøya, som har vært sterke motstandere av at Andøya flystasjon skal legges ned og at de fremtidige maritime patruljeflyene P-8 Poseidon skal operere fra Evenes. Disse flyene vil for øvrig beholde det kjente «The Saint»-kjennetegnet på haleroret som Orion-flyene har i dag.

– Vi gjør ikke dette for å provosere, men for å anerkjenne den historien som har vært. Samtidig skjønner jeg at det er mange følelser involvert, at navn og tilhørighet er viktig og noe man identifiserer seg med. Men ser man litt langsiktig på dette, så mener jeg det er positivt at vi trekker med oss historien videre til Evenes, sier Longva.

Vi gjør ikke dette for å provosere, men for å anerkjenne den historien som har vært

Stein-Håkon Eilertsen i Norges Offisersforbund (NOF) er en av dem som er mest kritisk til flyttingen av flybasen fra Andøya til Evenes. Men når det gjelder navnebruken, så er han enig med Longva.

– Jeg synes det er fornuftig at man beholder navnet dersom – og jeg understreker dersom – man flytter luftvingen til Evenes. På den måten bevarer man historien til det som først var 133 skvadronen og senere ble til 133 luftving, sier Eilertsen.


Kampflybase. Andøya blir underlagt Evenes så lenge Orion-flyene er i bruk.

– Det er viktig at vi fortsatt har leveranse på Orion-flyene mens vi venter på P-8. Derfor vil vi ikke at Andøya i tillegg skal ha et stasjonsfokus, mens Evenes kan fokusere på å bli en luftving fra 1. januar 2020, sier Longva.

Med den nye luftvingen blir Evenes en av to kampflybaser i Norge, sammen med Ørlandet. Også Rygge får en mer sentral rolle framover.

– Ved Evenes og Ørland etableres basene fullt ut med vakthold og sikring, luftvern samt alle støttesystemer. Det er disse to basene vi hovedsaklig skal operere våre kampfly fra, sier stabssjefen i Luftforsvaret.

Vi tar over Evenes og baseforsvaret fra 1. januar 2020. Da kommer også de første soldatene. Fra 2025 vil det være 400-500 ansatte på luftvingen her

Neste høst regner Longva med at luftvingsjefen vil være på plass.

– Vi tar over Evenes og baseforsvaret fra 1. januar 2020. Da kommer også de første soldatene. Fra 2025 vil det være 400-500 ansatte på luftvingen her. På toppen av dette kommer Cyberforsvaret, Forsvarets logistikkorganisasjon, Forsvarsbygg og andre til å ha tilhold inne på basen, samt rundt 300 soldater til baseforsvar og luftvernet.


Til USA. Longva, med erfaring som jagerflyger, var også til stede da F-35-flyene parkerte på Evenes onsdag.

– Her lander F-35 og viser at det faktisk er mulig å få til. Det er mange som har tvilt på om det er mulig å lande med F-35 på Evenes, sier en tydelig fornøyd Longva.

Til Harstad Tidende sier Longva at de første mannskapene som skal jobbe på de nye overvåkingsflyene som skal til Evenes, sendes til USA over nyttår.

Dette er erfarne mannskap som jobber med dagens overvåkingsfly, P-3 Orion, på Andøya flystasjon. Nå skal de læres opp på de nye maritime patruljeflyene, P-8 Poseidon, som skal ha hovedbase på Evenes.

Vi starter med erfarne mannskaper og teknikere i en test- og evalueringsfase

– Vi gjør det på samme måte som med innfasingen av kampfly. Vi starter med erfarne mannskaper og teknikere i en test- og evalueringsfase. Så vil vi sende de unge, nyutdannede på flymaskinene etter hvert, forklarer Longva til Harstad Tidende.