– Om dette er tilnærming til Nato fra finsk side? Det er et politisk spørsmål og langt over mitt lønnsnivå å svare på.
Ved en forblåst rullebane og lett regn som «faller» horisontalt, forteller styrkesjef Saku «Shake» Joukas om det finske F-18 bidraget under øvelsen. Det er åpen dag på den norske flystasjonen i Trøndelag, og typisk ørlandsk høstvær. Finske, kanadiske, britiske, amerikanske og norske journalister lytter. Nato og Forsvaret skal fortelle hvordan de syr sammen operasjonsbildet under øvelsen, og vise fram noen av kapasitetene i lufta. Joukas er fra Finland og dermed ikke en del av Nato. Likevel har han en viktig rolle under øvelsen. Den finske piloten strutter av selvtillit når han forteller om hvorfor de er her, nytteverdien av å trene i fellesoperasjoner og Finlands forhold til Nato. Finland er på Ørland flystasjon som partnerland til forsvarsalliansen.
– Vi spiller fienden, og vi flyr dag og natt og har bidratt under alle oppdragene (Saku «Shake» Joukas).
De bidrar med fem F-18, og med et personell som teller 41. Det er et relativt lite styrkebidrag, sier Joukas som ikke ønsker å spekulere i hvordan nabolandet Russland tolker den finske deltagelsen.
– Det er også et politisk spørsmål, sier Joukas og smiler bredt.
– Vi spiller fienden og vi flyr dag og natt og har bidratt under alle oppdragene. Noen ganger beskytter vi styrkene, andre ganger går vi mer offensivt til verks, sier Joukas fra «Fighter Squadron 11» i Rovaniemi.
Felles mål. Han forteller at fire fly er i luften, det femte brukes for reservedeler.
– At dere ikke er et medlem av Nato, betyr det noe under Trident Juncture?
– Ikke under denne øvelsen. Vi er godt integrert i styrkene, og vi har etablert gode kommunikasjonskanaler til de som bestemmer. Som et partnerland i likhet med Sverige, føler jeg at vi er en del av dette på lik linje med andre, sier Joukas til Forsvarets forum.
Øyne og ører. Noen hundre meter unna de finske F-18 flyene, står øvelsens luftbårne øyne og ører. Et amerikansk AWACs (Airborne Warning and Control Centre) skygger for horisonten. Flyet fyller flere roller under øvelsen og er i stand til å utføre elektronisk krigføring, illedning og overvåkning. En lang og tynnlemmet amerikaner forteller om deres rolle under øvelsen.
– All informasjon flyter gjennom flyet her. Vi gir informasjon videre til kampflyene i lufta, styrer oppdragene og peker ut bakkemål, sier major Jeremiah Weaver som er sjef for operasjoner om bord.
– Det er mye røft vær her. Jeg er likevel vant med å fly over Oklahoma, og der har vi alle typer værforhold, sier Weaver som har vært en del av mannskapet på AWACs i elleve år.
På Ørland flystasjon opererer et tyvetalls fly fra medlemslandene i Nato. Det er AWACS, F-16, F-18, Hawk, Eurofighter og Mirage. Et fly som trolig er ukjent for norske øyne, har også funnet veien til Norge i forbindelse med Trident Juncture: En E-8C Joint Stars, som driver overvåkning og kommando- og kontroll.
– Denne kapasiteten har gjort tjeneste under Gulf-krigen og historien går tilbake til 90-tallet, forteller pilot Edward King fra det amerikanske luftforsvaret.
– Vår rolle er å finne bakkemål, sier King.
Sys sammen. I en konteiner jobber nordmenn i samarbeid med andre nasjoner for å danne et overblikk av øvelsen. De innhenter informasjon fra bestående nettverk av radarer og fra luftbårne sensorer som AWACS. De skal dele informasjonen med Nato-landene og sørge for at operasjonen går så sømløst som overhodet mulig.
– Systemet skal ikke brukes i et fiendtlig miljø. Det trenger vi heller ikke da vi kan se over «horisonten» (Jean-Paul Phillipe).
Hensikten er å gi et best mulig bilde av hvilke trusler som er i lufta, samt gi mål for piloter. Systemet med forkortelsen DARS (Deployable Air Control, Recognised Air Picture Production Centre, Sensor Fusion Post), har vært i tjeneste siden 2013 og blant annet vært testet i Latvia.
– Systemet skal ikke brukes i et fiendtlig miljø. Det trenger vi heller ikke da vi kan se over «horisonten», sier oberstløytnant Jean-Paul Phillipe.
Franskmannen er nestkommanderende for DARS på Ørland og forteller at systemet skal gi Nato et taktisk fortrinn på slagmarken. Det tok en drøy uke fra de ankom flybasen, til systemet var oppe og gikk.
– Om nødvendig kan vi gjøre det raskere enn det, sier Phillipe.
