Denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her.
Forfatterne av denne kronikken har i lengre tid arbeidet med en studie av Russlands militære aktivitet utenfor norskekysten. Studien ble nylig publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Military Studies og tar for seg Russlands sjø- og luftmilitære aktivitet i og over Barentshavet og Norskehavet i perioden mellom 2015 og 2021.
En viktig kilde til kunnskap om den russiske aktiviteten i nord er de mange «Notice to Airmen» (NOTAM)-meldingene som russiske luftfartsmyndigheter har utstedt i senere år. Slike meldinger inneholder detaljert informasjon om tid og sted for aktiviteter som kan medføre potensiell fare for luft- og skipstrafikken, eksempelvis en skyteøvelse i eller over internasjonalt farvann.
Flere hendelser i Norskehavet
Vårt datasett viser at hovedtyngden av Den russiske nordflåtens skyte- og øvingsaktivitet fortsatt skjer i havområdene utenfor Kolahalvøya. Men i senere år er slik aktivitet blitt observert også i havområder som ligger atskillig lenger vest og sør, gjerne i norsk økonomisk sone.
Vi har observert en merkbar økning i hyppigheten av russiske NOTAM-hendelser i Norskehavet og den vestlige delen av Barentshavet i perioden mellom januar 2015 og desember 2019, fra et nivå på én til tre hendelser per år i 2015, 2016 og 2017 til et nivå på sju hendelser i 2018 og ni hendelser i 2019. Deretter ble det registrert en nedgang til et nivå på tre i 2020 og to i 2021.
Når det gjelder de russiske skytefeltenes geografiske utstrekning, er det stor variasjon. Det minste var omtrent dobbelt så stort som Oslo kommune (i underkant av 900 kvadratkilometer), mens det største var på størrelse med hele Troms og Finnmark fylke (i overkant av 74 500 kvadratkilometer). De største skytefeltene i serien var også de sørligste.
INNLEGGSFORFATTERE: Torbjørn Pedersen ved Nord universitet, Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt og Thomas Nilsen i Barents Observer har skrevet kronikken.Foto: Privat, FFI
Russisk atferd under Nato-øvelser
Det største skytefeltet i vårt datasett ble annonsert utenfor Mørekysten under Nato-øvelsen «Trident Juncture» i november 2018, og overlappet i betydelig grad med øvingsområdet for nevnte øvelse. Dette tilsier at dette NOTAM-et i stor grad var politisk motivert og hadde som siktemål å forstyrre Nato-øvelsen og kommunisere Russlands misnøye med denne.
Lignende sammenfall i tid – og til dels i rom – mellom norsk/alliert og russisk øvingsvirksomhet ble registrert i forbindelse med antiubåtøvelsen «Dynamic Mongoose» i juli 2019 og deployeringen av fire amerikanske B-1 bombefly til Ørlandet i februar 2021. Det ble også annonsert et russisk skytefelt i Norskehavet under «Cold Response»-øvelsen i mars i år. Dette var imidlertid lite i utstrekning, kortvarig i tid og lokalisert langt fra kysten.
Andre, og sannsynligvis de fleste, av de russiske skytefeltene virker ikke å ha vært direkte relatert til norsk eller alliert militær aktivitet. Dette gjelder blant annet russiske farevarsler utstedt for havområdene nordvest og sørøst av Svalbard. Her er det sannsynligvis tale om planlagt nedfall av vrakgods fra flertrinns raketter skutt opp fra land (Plesetsk og Baikonur).
Påvirker sivil og militær aktivitet
De russiske skytefeltene i vårt datasett hadde en varighet på mellom halvannen time (korteste) og sju dager (lengste), og deres gjennomsnittlige varighet økte merkbart i perioden mellom 2015 og 2021. Det samlede antall dager da det pågikk slik aktivitet i nevnte havområder var også betydelig større i andre halvdel av perioden enn i første halvdel av perioden (68 versus 10).
Når det gjelder de russiske skyteøvelsenes påvirkning på Norges og tredjelands aktivitet i de aktuelle områdene, er det hensiktsmessig å skille mellom sivil og militær aktivitet. På det sivile området er det først og fremst fiskeriene som blir berørt, i tillegg til den sivile skips- og flytrafikken, som må legge ruten rundt de russiske skytefeltene. Dette medfører gjerne både ekstra tidsbruk og økte drivstoffutgifter.
Hva angår de russiske skyteøvelsenes påvirkning på det militære området, er det naturligvis både uheldig og ubeleilig at Russland utsteder NOTAM-er i områder der det pågår norsk eller alliert øvingsaktivitet. Samtidig skal man ikke gjøre dette til et større problem enn hva det er. De russiske skyteøvelsene utenfor norskekysten varsles i henhold til etablerte prosedyrer og gjennomføres uten å krenke Norges territorium.
Ikke tilfeldig
Samtidig vet vi at aktivitet av den type det dreier seg om her, ofte har som siktemål å påvirke andre lands myndigheter. Begrepet «politisk signalering» betegner nettopp denne typen kommunikasjon, som er ikke-verbal og som gjerne rommer en form for tvetydighet.
Tvetydigheten – er det bare en rutinemessig øvelse eller er det en subtil trussel? – er aktivitetens store fortrinn som politisk virkemiddel. Når Russland velger å teste langtrekkende, hypersoniske sjømålsmissiler av typen «Tsirkon» i farvannene øst av Bjørnøya, slik landet gjorde i februar, er valget av sted kanskje ikke tilfeldig?
Det er ellers verdt å merke seg at mange av de russiske skytefeltene som varsles i forbindelse med større allierte øvelser utenfor norskekysten, forblir «ubrukte». I noen tilfeller er det mye som tyder på at det ikke engang har vært planlagt skyting, og at mange av de russiske NOTAM-områdene utelukkende har vært annonsert for å sende politiske signaler.
Senere års russiske NOTAM-varsler og styrkemarkeringer utenfor norskekysten er ikke tilfeldige hendelser. Særlig ikke når de finner sted i forbindelse med alliert øvingsvirksomhet. De russiske styrkemarkeringene er å betrakte som signaler om at Russland ser på de aktuelle havområdene som en del av sin strategiske interessesfære i Nord-Europa. I møte med slik atferd er det viktig at Norge ikke lar seg intimidere. Jevnlig alliert nærvær i nord er fortsatt i Norges – og Natos – interesse.
