Meninger

Jeg er selv en del av et synlig mindretall i Forsvaret. Det gjør meg til en dyktigere sjef, skriver Jon Wicklund. Her er sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland sammen med kadetter på øvelse ved Heistadmoen.
Jeg er selv en del av et synlig mindretall i Forsvaret. Det gjør meg til en dyktigere sjef, skriver Jon Wicklund. Her er sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland sammen med kadetter på øvelse ved Heistadmoen.

Likestilling i Forsvaret: – Kvoter meg inn i morgen

For meg ser det ut som kvinnelige sjefer retter opp urimelige forhold som treffer kvinner, skriver Jon Wicklund.

Publisert

«Følelsen av å aldri vite om man er kvotert er ubehagelig. Min forståelse av dagens seleksjonsprosess er at man ikke får vite om man var best egnet ... og ble kvotert inn på skole eller inn i en stilling», skriver kaptein Edith Mutamuliza Alnes.

Spørsmålet er hvem bestemmer kvalifikasjonene om hva som er «dyktige menn» når det en gang er slik at kvinner utgjør under en femtedel av de ansatte i Forsvaret.

I Luftforsvaret brukes breddekompetanse og deltagelse i internasjonale operasjoner som kriterier for anbefaling til oberstnivået.

Uformelle prosesser

Delta i debatten?

Har du noe på hjertet og ønsker å delta i debatten?

Send oss en e-post på [email protected].

Ifølge en forskningsrapport fra 2014 «Veien til høyere militære stillinger» av Lauritzen og Stokke fremheves de uformelle prosessene før de formelle i utvelgelsen til stillinger i militæret. Eksempelvis nevnes Hærens karriereråd som rangerer kapteiner for innpass til stabsskolen. Stabsskole kreves for stillinger på oberstløytnantsnivå. Overordnede militære sjefer foretar en uformell klarering og siling hele tiden etter militære først selekteres inn i Forsvarets rekker.

I Luftforsvaret brukes breddekompetanse og deltagelse i internasjonale operasjoner som kriterier for anbefaling til oberstnivået. Praksis er nok ikke fundamentalt forskjellig i de andre grenene eller i Hærens karriereråd. Formelle kriterier settes opp i tillegg til uformelle vurderinger. Kolleger og sjefers oppfatning av din evne til å ta belastninger for Forsvaret som beordringer, pendling/flytting og meransvar betyr noe for din videre vertikale militære karriere.

Tilsvarende institusjonell siling finnes ikke i helse- eller skolevesenet.

Får konsekvenser

Dersom en kvinne må tre ut av karriereløpet en gang mellom 20 og 40 år som gjerne er da de fleste prøver å få barn, får det konsekvenser for muligheten til å ta slike belastninger. I en familie hvor begge er ansatt i Forsvaret kan det være mulig å løse men det gjelder langt fra alle.

Både menn og kvinner kan forandre ønske om å få barn rundt starten av 30 årene. Kvinners muligheter for å bli gravide blir mindre og mer risikofylt etter fylte 35 år. Selv om menn kan bli fedre etter de har sluttet i Forsvaret på grunn av alder, blir det litt urimelig å si at dette burde militære ha visst når de valgte en slik karrierevei.

På mitt skvadronsbygg kom det egen kvinnegarderobe rundt 2017. Hvor kvinner skiftet klær før 2017 vet jeg ikke.

For meg ser det ut som kvinnelige sjefer retter opp urimelige forhold som treffer kvinner, bedre enn menn. På mitt skvadronsbygg kom det egen kvinnegarderobe rundt 2017. Hvor kvinner skiftet klær før 2017 vet jeg ikke.

Jeg mistenker at det var på handicaptoalettet som var på et eget rom.

Ny kvinnegarderobe kan ha hatt sammenheng med at stillingene som skvadronssjef, luftvingssjef, personalssjef og sjef Luftforsvaret var besatt av kvinner i samme tidsrom. Jeg vet ikke helt sikkert. Det handler derimot om hvilket samfunn vi vil ha. Om Forsvarets evne til livsfaseorientering og sjefers forutsetninger for å realisere dette. Noen sjefer er tilsynelatende dyktigere til dette enn andre.

Dessuten er det ikke Forsvaret selv, i den forstand de 15 917 ansatte hvorav 81 prosent er menn, som bestemmer og ensidig trekker opp rammene for hvem som er dyktige eller ikke. Forsvarsdepartementet er å anse som arbeidsgiver og bestemmer fritt hvilke kvalifikasjonskrav som skal gjelde og hvordan de skal vektlegges. Iallefall avdømte Høyesterett det slik i Strandmann-saken hvor en «mindre kvalifisert» kvinne ble utnevnt fremfor en mann. I den forstand bestemte det norske folk gjennom utøvende og dømmende makt hva som var dyktig og ikke.

Ammefri

Jeg er selv en del av et synlig mindretall i Forsvaret. Det gjør meg til en dyktigere sjef som kan realisere statlige ambisjoner om mangfold.

Men hva skal en gjøre da, i en hverdag hvor bataljonssjefer antagelig ikke vet at pumping gir rett på inntil 2 timer ammefri hver dag i følge arbeidsmiljøloven? Som så velmenende unngår å rynke på nesa. Uten forutsetninger for å forstå at behov for nærhet, ro og fred for mor og barn ikke er et handicap. Hvor feltmødre og andre gjør alt for å passe inn i kultur, holdninger og levesett som andre uniformerte, og det å bli kvotert inn foran dyktige menn ses på som et nedverdigende spøkelse.

Jeg er selv en del av et synlig mindretall i Forsvaret. Det gjør meg til en dyktigere sjef som kan realisere statlige ambisjoner om mangfold. Bredden i befolkningen blir bedre representert med meg. Fremtidig oppslutning om Forsvaret sikres bedre med meg.

Jeg er en bedre løsning på samfunnets behov. Kvoter meg inn i morgen.

Powered by Labrador CMS